Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #1 Skrevet 13. september 2016 Hun bor hos oss fast og har gjort det siden hun var liten. Hun kan ikke huske en tid jeg ikke fungerte som mor for henne. Jeg likestiller henne i ett og alt, og jeg kan helt ærlig si at jeg elsker henne like høyt som mine biologiske barn. Når jeg sier hvor mange barn jeg har er hun inkludert. Saken er at hun oppførte seg som en drittunge. Trassig som F og rett og slett slem med de andre barna. De andre barna delte godteri og leker med henne, mens hun nektet å dele med sin ene bror, bare med søstera. Hun sa stygge ting til ham og var rett og slett slem. Jeg snakket til henne flere ganger og ga henne flere sjanser. Forklarte og var "pedagogisk riktig". Det hjalp ikke, og hun fortsatte. Så på pur F fant jeg frem en kinder maxi til meg selv og delte med de andre barna og ikke med henne. Hun ble lei seg. Vi pratet om det, men det hjalp ikke. Hun var fremdeles trassig og slem. Jeg tapte kampen og ga henne til slitt en sjokoladebit likevel fordi jeg følte meg slem mot henne. Hva tenker dere? Er det annerledes fordi hun tross alt ikke er mitt biologiske barn? Anonymous poster hash: 2b118...12c
Mostly Harmless Skrevet 13. september 2016 #2 Skrevet 13. september 2016 (endret) Jeg tenker vel det ikke ville vært en bra løsning uansett, stebarn eller ei. Her var jo ingen sammenheng. Skulle sjokoladen trøste de andre siden hun var slem, eller hva tenkte du? Hva skulle hun lære av dette? Stemor kan også være slem? Jeg tenker det ville vært mer forståelig om du skjermet de andre barna fra henne, så lenge hun ikke kunne oppføre seg fint mot dem. Endret 13. september 2016 av Mostly Harmless
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #3 Skrevet 13. september 2016 Ingen bra løsning og ikke lærte hun noe heller. Annet enn at hun får godis uansett oppførsel. Vil si du feilet skikkelig. Anonymous poster hash: b3c93...bd1
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #4 Skrevet 13. september 2016 Tenker at dette er ugreit uavhengig av slektsskap. Anonymous poster hash: 642b1...e80
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #5 Skrevet 13. september 2016 Veldig feilslått forsøk på oppdragelse uavhengig av hvem som er biologisk din Anonymous poster hash: a7c5b...a8e
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #6 Skrevet 13. september 2016 Situasjonen er ikke korrekt gjengitt her, og det er mye bakenforliggende. Vi har et problem med at hun konsekvent nekter å dele ting med sin bror. Ekskluderer ham fra alt og til tider er direkte slem mot ham. Søsteren er hennes store forbilde og hun forguder henne, vil bare være med henne og ikke broren. Når bror og søster er snill mot henne hele tiden, deler alt, inkluderer henne i alt og ofrer seg i ett og alt for at hun skal få viljen sin, og bror bare får dritt tilbake, blir så lei seg at han griner så fikk jeg nok. Samtaler om følelser og inkludering fungerte ikke, så jeg ville vise henne hvordan det føltes for bror når hun delte med alle andre enn ham. Dessverre funket det ikke. Det skal sies at dette er et stort problem både hjemme og på skolen. Både bup og ppt er inne i bildet. Hun har det ikke lett, stakkars, men verden er for snill med henne på mange måter, for egentlig er hun en solstråle som kan sjarmere alle i senk. Hun vet hvordan hun får viljen sin, og verden hennes raser sammen når hun ikke får det slik hun vil. Vi har også feilet, grensene har vært for løse fordi hun er den hun er, fordi det er enklere å behandle henne annerledes enn "vanlige" barn. Selv tror jeg det er vår feil, vi voksne som ikke har gjort en god nok jobb, men det er vanskelig å gjøre om på nå. Jeg prøver Alt jeg kan, for slik det er nå kommer hun til å få store problemer som tenåring og voksen. Mange barn trekker seg allerede unna henne, men hun har likevel alltid noen å leke med, for hun er som sagt herlig og utadvendt, hun klarer bare ikke holde på vennskapene... Beklager, jeg kjente jeg fikk behov for å få it bekymringene mine og skled bort fra hovedinnlegget. Jeg gråter meg i søvn av bekymring for jenta mi... Anonymous poster hash: 2b118...12c
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #7 Skrevet 13. september 2016 Huff, hvor gammel er hun? Får dere ingen plan eller tettere oppfølging av henne da dette er et stort problem? Privat psykolog til henne? Det har fungert supert her hos oss, da barnet selv lærer seg måter for å takle sine utfordringer på, kjennetegn, hvordan roe seg selv osv. Anonymous poster hash: f606f...a6a
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #8 Skrevet 13. september 2016 Det er svært sjelden at barnet er problemet. Det er svært ofte de voksne rundt barnet som lager 'problembarnet' og så skylder på barnet når ting spinner ut av kontroll. Problemvoksne er et langt større problem enn problembarna. Anonymous poster hash: 0a5b0...8a4
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #9 Skrevet 13. september 2016 Når sønnen min ikke oppfører seg fint etter gjentatte beskjeder så får ikke han ikke noe lørdagsgodteri den helgen. Da får han begynne å oppføre seg fint å følge beskjeder. Men jeg hadde aldri gitt sjokolade til de andre foran han,det er jo bare ondskapsfullt! Å enda mer latterlig å gi seg etterpå å gi hun sjokolade likevel etter den forferdelige oppførselsen hennes. Da lærer hun at det får ikke noe konsekvens om hun oppfører seg dårlig. Anonymous poster hash: 4eaba...195
Anonym bruker Skrevet 13. september 2016 #10 Skrevet 13. september 2016 Huff, hvor gammel er hun? Får dere ingen plan eller tettere oppfølging av henne da dette er et stort problem? Privat psykolog til henne? Det har fungert supert her hos oss, da barnet selv lærer seg måter for å takle sine utfordringer på, kjennetegn, hvordan roe seg selv osv. Anonymous poster hash: f606f...a6a Vi får tett oppfølging i fht det faglige hun sliter med, men alt det andre er vanskelig for skolen og andre og ta tak i. Hun mangler jo ikke venner, hun er sosial, men alt skal gå på hennes premisser. Hun kan glede seg i mange dager over å ha med en venninne hjem fra skolen, så konmer dagen og vi har det fint i en times tid. Så er det noe som er galt i hennes verden, f.eks at de får frukt, men hun vil ikke dele med besøket. Da kan hun hyle og skrike, si slemme ting til venninnen og forlange at hun skal dra hjem. Andre barn finner seg ikke i slik oppførsel i lengden... Hun er under utredning for diagnose, og HiN har nok denne diagnosen, men jeg kan ikke akseptere slik oppførsel likevel. Jeg er rådløs... Hun er så god og fantastisk herlig. Så glad og blid og sjarmerende til tusen, men den andre enden av skalaen kommer dessverre mer og mer frem, og det sliter oss alle ut, og antagelig mest av alt henne selv. Anonymous poster hash: 2b118...12c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå