Venninne med frekk datter.

[Anonym bruker]

Har ei venneinne med ei utrolig frekk og ufordragelig datter. De hører det selv, men sier aldri noe til henne for da blir hun vist bare verre. Alle går på tå hev for denne ungen og ingen sier noe, men alle rundt oss syns hun er uspiselig. Det verste er måten hun snakker til andre voksne på, svarer frekt og er ufin. Far sier Ingenting, men mor kan innimellom si fra. Ville dere sagt fra eller bare være med dem minst mulig. Det blir ofte veldig dårlig stemning

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

[Anonym bruker]

Ville snakket direkte til ungen. Det er mer effektivt enn at foreldrene gir tilsnakk. At foreldrene blir fornærmet ville jeg blåst en lang mars i..

 

Anonymous poster hash: 54c85...367

[Anonym bruker]

Da slår hun meg eller sier noe drit frekt. Utfryst blir jeg nok også av foreldrene. De er jo så hyggelige på alle andre måter, men akkurat dette ødelegger mye

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

[Tipptopp]

Enig med hun over.

Snakk direkte til ungen og om foreldrene blir sure for det kan du spørre dem om de vil fortelle ungen sin selv at slik oppfører man seg ikke.

 

Har en slik unge i nabolaget og jeg har denne opp i halsen, men ungen får høre hva jeg mener hver gang jeg hører frekkhetene.

"Herregud spiser du sjokolade?! *himle med øynene* ekke rart ræva di er som den er!"

"Barbie er for loosere og drittunger, faen så patetisk du er som har barbie". (Denne ble sagt til min råstolte 4åring som hadde fått noen av mine gamle barbier).

Osv.

Etter den siste hvor 4åringen ble knust fikk ungen virkelig høre hva jeg mente om slik oppførsel og at slik sier vi virkelig ikke og frem til hun lærer å oppføre seg som folk så har hun ingenting å gjøre hos oss, ute eller inne.

Har ikke hatt denne ungen på besøk på snart to måneder og det er jaggu en befrielse å slippe de spydige, frekke kommentarene hennes om alt, til alt. Og det å slippe å fotfølge for å irettesette frekkhetene (mine barn ble ganske såret av de fleste av de).

[Anonym bruker]

Slår? Hvor gammel er hun?

 

Anonymous poster hash: 8dd26...c06

[Tipptopp]

Da slår hun meg eller sier noe drit frekt. Utfryst blir jeg nok også av foreldrene. De er jo så hyggelige på alle andre måter, men akkurat dette ødelegger mye

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

Hun slår deg?!? Da tar du tak i hånden hennes og sier "MAN SLÅR IKKE!" Og leier henne til døren og sier i forbifarten til foreldrene at "med slik oppførsel så syntes jeg dere skal dra hjem, dette aksepterer jeg ikke!" (Om dere er hos deg).

Er dere med de eller ute ville jeg fortsatt tatt hånden og fortalt at man ikke slår, men reist meg og gått med beskjed om at du ikke aksepterer slik oppførsel og frem til ungen lærer å oppføre seg så kan dere ikke være sammen.

 

Jeg ville også (spesielt med tanke på at foreldrene tillater at barnet er voldelig mot andre) kontaktet barnevernet og bedt de gi foreldrene GRUNDIG foreldreveiledning.

[Anonym bruker]

Hoho, en slik frekk tass kunne bare prøvd å slått meg! Hadde fått en utskjelling hun aldri ville glemt for å si det sånn!

Her har jeg absolutt ingen problemer med å sette på plass andre sine barn i mitt hus, og jeg har måtte tatt noen av de ganske kraftig. Så får foreldrene bare bli sure.

 

Anonymous poster hash: 09f7f...e4d

[Anonym bruker]

Har ei venneinne med ei utrolig frekk og ufordragelig datter. De hører det selv, men sier aldri noe til henne for da blir hun vist bare verre. Alle går på tå hev for denne ungen og ingen sier noe, men alle rundt oss syns hun er uspiselig. Det verste er måten hun snakker til andre voksne på, svarer frekt og er ufin. Far sier Ingenting, men mor kan innimellom si fra. Ville dere sagt fra eller bare være med dem minst mulig. Det blir ofte veldig dårlig stemning

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

 

Hva sies da?

 

Anonymous poster hash: 3fdfd...31b

[Anonym bruker]

Enig med hun over.

Snakk direkte til ungen og om foreldrene blir sure for det kan du spørre dem om de vil fortelle ungen sin selv at slik oppfører man seg ikke.

 

Har en slik unge i nabolaget og jeg har denne opp i halsen, men ungen får høre hva jeg mener hver gang jeg hører frekkhetene.

"Herregud spiser du sjokolade?! *himle med øynene* ekke rart ræva di er som den er!"

"Barbie er for loosere og drittunger, faen så patetisk du er som har barbie". (Denne ble sagt til min råstolte 4åring som hadde fått noen av mine gamle barbier).

Osv.

Etter den siste hvor 4åringen ble knust fikk ungen virkelig høre hva jeg mente om slik oppførsel og at slik sier vi virkelig ikke og frem til hun lærer å oppføre seg som folk så har hun ingenting å gjøre hos oss, ute eller inne.

Har ikke hatt denne ungen på besøk på snart to måneder og det er jaggu en befrielse å slippe de spydige, frekke kommentarene hennes om alt, til alt. Og det å slippe å fotfølge for å irettesette frekkhetene (mine barn ble ganske såret av de fleste av de).

 

Slike ting er det helt klart greit å si fra om at ikke er i orden å si.

 

Anonymous poster hash: 3fdfd...31b

[Anonym bruker]

Dette kunne vært min sønn. Dessverre.

 

Han er frekk, utagerende, mye sinne osv. Han sliter veldig med de sosialekodene - noe som går utover vennskap, trivsel på skolen og ja, generelt alt. Pga hans utagerende oppførsel har han automatisk blitt en hakkekylling. Dette ser jeg både i familiesituasjoner, fotballtreninger og andre sosiale sammenkomster.

 

Alle er "på han" veldig ofte. Dette fordi han er den frekke, utidige 8-åringen! Jeg (og andre) kan ikke kjefte på han. Da blir oppførselen hans mye verre. Han nå takles på "den rette måten". Får han kjeft, slår han på en slags forsvarsmekanisme og blir mye verre. Jeg må hele tiden være "før tiden" og alt må forklares FØR. Blir det brudd i hva han tenker/ser for seg raser hele verden sammen.

 

Det er utrolig tungt! Både for meg som mamma og han som barn. Han har det ikke bra! Jeg har prøvd alt jeg kan. Han vet forskjell på rett og galt. Han er empatisk, gavmild og snill. Men han sliter. Han har ingen impulskontroll, han har kraftige humørsvingninger og forstår ikke helt hvordan man skal oppføre seg blant andre.

 

Skal sies vi er i startfasen for videre utredning (fastlege, ppt, bup) og jeg håper vi snart får en diagnose vi kan forholde oss til.

 

Vær forsiktig med å dømme barn eller foreldre før du vet hele historien. Det kan være noe som ligger til grunn for oppførsel og hvordan foreldre reagerer.

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

[Anonym bruker]

Dette kunne vært min sønn. Dessverre.

Han er frekk, utagerende, mye sinne osv. Han sliter veldig med de sosialekodene - noe som går utover vennskap, trivsel på skolen og ja, generelt alt. Pga hans utagerende oppførsel har han automatisk blitt en hakkekylling. Dette ser jeg både i familiesituasjoner, fotballtreninger og andre sosiale sammenkomster.

Alle er "på han" veldig ofte. Dette fordi han er den frekke, utidige 8-åringen! Jeg (og andre) kan ikke kjefte på han. Da blir oppførselen hans mye verre. Han nå takles på "den rette måten". Får han kjeft, slår han på en slags forsvarsmekanisme og blir mye verre. Jeg må hele tiden være "før tiden" og alt må forklares FØR. Blir det brudd i hva han tenker/ser for seg raser hele verden sammen.

Det er utrolig tungt! Både for meg som mamma og han som barn. Han har det ikke bra! Jeg har prøvd alt jeg kan. Han vet forskjell på rett og galt. Han er empatisk, gavmild og snill. Men han sliter. Han har ingen impulskontroll, han har kraftige humørsvingninger og forstår ikke helt hvordan man skal oppføre seg blant andre.

Skal sies vi er i startfasen for videre utredning (fastlege, ppt, bup) og jeg håper vi snart får en diagnose vi kan forholde oss til.

Vær forsiktig med å dømme barn eller foreldre før du vet hele historien. Det kan være noe som ligger til grunn for oppførsel og hvordan foreldre reagerer.Anonymous poster hash: b6b53...d47

joda, det kan være en forklaring, men ikke f**n om det skal brukes som unnskyldning for bedriten oppførsel.

 

Da får man heller skjerme ungen fra seg selv da! Ikke la andre måtte ta støyten.

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

[Anonym bruker]

Dette kunne vært min sønn. Dessverre.

 

Han er frekk, utagerende, mye sinne osv. Han sliter veldig med de sosialekodene - noe som går utover vennskap, trivsel på skolen og ja, generelt alt. Pga hans utagerende oppførsel har han automatisk blitt en hakkekylling. Dette ser jeg både i familiesituasjoner, fotballtreninger og andre sosiale sammenkomster.

 

Alle er "på han" veldig ofte. Dette fordi han er den frekke, utidige 8-åringen! Jeg (og andre) kan ikke kjefte på han. Da blir oppførselen hans mye verre. Han nå takles på "den rette måten". Får han kjeft, slår han på en slags forsvarsmekanisme og blir mye verre. Jeg må hele tiden være "før tiden" og alt må forklares FØR. Blir det brudd i hva han tenker/ser for seg raser hele verden sammen.

 

Det er utrolig tungt! Både for meg som mamma og han som barn. Han har det ikke bra! Jeg har prøvd alt jeg kan. Han vet forskjell på rett og galt. Han er empatisk, gavmild og snill. Men han sliter. Han har ingen impulskontroll, han har kraftige humørsvingninger og forstår ikke helt hvordan man skal oppføre seg blant andre.

 

Skal sies vi er i startfasen for videre utredning (fastlege, ppt, bup) og jeg håper vi snart får en diagnose vi kan forholde oss til.

 

Vær forsiktig med å dømme barn eller foreldre før du vet hele historien. Det kan være noe som ligger til grunn for oppførsel og hvordan foreldre reagerer.

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

Kan det sikkert, men bør man virkelig utsette venner og kjente for dette? Grunnen har da null niks å si for noen andre?

Det ER VIRKELIG IKKE ANDRES PROBLEM at ditt barn mangler impulskontroll og ikke tåler tilsnakk. Trist, men sant.

 

 

Anonymous poster hash: 332f0...b0d

[Anonym bruker]

Nei, såklart ikke andres problem. Men litt forståelse fra omverden hadde vel ikke skadet?

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

[Anonym bruker]

Nei, såklart ikke andres problem. Men litt forståelse fra omverden hadde vel ikke skadet?

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

Hvordan vet du at det er tilfelle med HIs barn, da?

Og selv om du vet at ditt barn er et spesialtilfelle, på hvilken måte blir det bedre for dem som får gjennomgå og blir utsatt for hans utbrudd? Det er ikke noe hyggeligere enten anfallet kommer fra et barn med eller uten diagnose. Kan jo hende løsningen er å ikke utsette sønnen din for situasjoner der han risikerer å gå amok på litt mer perifere bekjente?

 

http://www.aftenposten.no/meninger/Nar-ble-det-forbudt-a-irettesette-ulydige-barn-73404b.html

 

Anonymous poster hash: 332f0...b0d

[Anonym bruker]

Hadde de hatt henne under utredning eller vist vilje til å løse det hadde det vært ok. Men hun er blid som ei sol så lenge mor leker med henne hele tiden og føyer hennes behov hele tiden . Hun er 7.5 år foresten . Hun kan ikke spille håndball eller gjøre ting der hun blir irettesatt. Tåler det rett og slett ikke

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

[annesmil]

Dette kunne vært min sønn. Dessverre.

 

Han er frekk, utagerende, mye sinne osv. Han sliter veldig med de sosialekodene - noe som går utover vennskap, trivsel på skolen og ja, generelt alt. Pga hans utagerende oppførsel har han automatisk blitt en hakkekylling. Dette ser jeg både i familiesituasjoner, fotballtreninger og andre sosiale sammenkomster.

 

Alle er "på han" veldig ofte. Dette fordi han er den frekke, utidige 8-åringen! Jeg (og andre) kan ikke kjefte på han. Da blir oppførselen hans mye verre. Han nå takles på "den rette måten". Får han kjeft, slår han på en slags forsvarsmekanisme og blir mye verre. Jeg må hele tiden være "før tiden" og alt må forklares FØR. Blir det brudd i hva han tenker/ser for seg raser hele verden sammen.

 

Det er utrolig tungt! Både for meg som mamma og han som barn. Han har det ikke bra! Jeg har prøvd alt jeg kan. Han vet forskjell på rett og galt. Han er empatisk, gavmild og snill. Men han sliter. Han har ingen impulskontroll, han har kraftige humørsvingninger og forstår ikke helt hvordan man skal oppføre seg blant andre.

 

Skal sies vi er i startfasen for videre utredning (fastlege, ppt, bup) og jeg håper vi snart får en diagnose vi kan forholde oss til.

 

Vær forsiktig med å dømme barn eller foreldre før du vet hele historien. Det kan være noe som ligger til grunn for oppførsel og hvordan foreldre reagerer.

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

Jeg er ikke enig med de andre om at da må sønnen din skjermes og som jeg leser det ikke få delta på samme aktiviteter som de andre barna.

 

Barn kjenner hverandre, og om gutten din sliter med dette til daglig er det sikkert noe de som kjenner han vet om, og som de da lettere kan forholde seg til enn foreldrene.

 

Nei, ingen barn skal få lov og slå eller være frekk mot andre. Men, om det var slik at man måtte melde seg ut av samfunnet fordi man ikke passer inn i A4 formen, og som barn trenger lengere tid å lære de sosiale kodene / få bedre impulskontroll er det mange som vil stå alene.

 

Vi har en kammerat til sønnen vår på 8 som kan minne om din sønn, vi har da valgt og ført og fremst se de positive sidene hans. Sønnen min har begynt og kunne lese han bedre, og som han sier selv når xxx begynner og få bobler i kroppen og ikke være snill., lar jeg han bare i fred litt så går det ofte over av seg selv. Så enkelt - sett fra ett annet barns perspektiv.

Moren eller faren er stort sett sammen med han på treninger og når det er mange folk til stedet. Så det er de som må ta støyten fra han om han skulle bli sinna, og de er med og prøver og korrigere veiledet han i samspill.

 

Har ingen råd å komme med, annet enn forsett og ta han med på det han mestrer og ønsker. Gjerne sammen med noen han er trygg på. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde de hatt henne under utredning eller vist vilje til å løse det hadde det vært ok. Men hun er blid som ei sol så lenge mor leker med henne hele tiden og føyer hennes behov hele tiden . Hun er 7.5 år foresten . Hun kan ikke spille håndball eller gjøre ting der hun blir irettesatt. Tåler det rett og slett ikke Anonymous poster hash: 3a404...3d3

dårlige foreldre! Ungen trenger en diagnose, så at de ikke evner å se det er jo bare utrolig!

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

[Anonym bruker]

Dette kunne vært min sønn. Dessverre.

 

Han er frekk, utagerende, mye sinne osv. Han sliter veldig med de sosialekodene - noe som går utover vennskap, trivsel på skolen og ja, generelt alt. Pga hans utagerende oppførsel har han automatisk blitt en hakkekylling. Dette ser jeg både i familiesituasjoner, fotballtreninger og andre sosiale sammenkomster.

 

Alle er "på han" veldig ofte. Dette fordi han er den frekke, utidige 8-åringen! Jeg (og andre) kan ikke kjefte på han. Da blir oppførselen hans mye verre. Han nå takles på "den rette måten". Får han kjeft, slår han på en slags forsvarsmekanisme og blir mye verre. Jeg må hele tiden være "før tiden" og alt må forklares FØR. Blir det brudd i hva han tenker/ser for seg raser hele verden sammen.

 

Det er utrolig tungt! Både for meg som mamma og han som barn. Han har det ikke bra! Jeg har prøvd alt jeg kan. Han vet forskjell på rett og galt. Han er empatisk, gavmild og snill. Men han sliter. Han har ingen impulskontroll, han har kraftige humørsvingninger og forstår ikke helt hvordan man skal oppføre seg blant andre.

 

Skal sies vi er i startfasen for videre utredning (fastlege, ppt, bup) og jeg håper vi snart får en diagnose vi kan forholde oss til.

 

Vær forsiktig med å dømme barn eller foreldre før du vet hele historien. Det kan være noe som ligger til grunn for oppførsel og hvordan foreldre reagerer.

 

Anonymous poster hash: b6b53...d47

 

Du kjære deg.

Jeg vet ikke nøyaktig hvordan din sønn er utifra hva du skriver, men jeg har også en jente som har atferdsvansker pga diagnose. Men desto viktigere er det at du er der å rettleder HELE tiden. For å skjerme han og andre. Man trenger ikke kjefte man bare sier rolig hvor skapet skal stå, dersom din sønn blir sintere av det. (det har min datter blitt mange ganger) Ja da må HAN ut av den situasjoen til han har roet seg, vet ikke hvor mange ganger vi har dratt hjem fra bursdager eller andre sosialesettinger for at hun går i klikk. Men sånn er det, jeg skjermer også henne ved at det ikke eskalerer i andres påsyn. Så kan jeg heller informere om at dette er ikke så lett, vi jobber med saken til de andre foreldrene. Ingen diagnose i verden kommer til å fikse din sønns atferdsvansker uten at du må aktivt inn i oppdragelsen.

 

Ta litt ansvar.

 

Anonymous poster hash: df4e6...89c

[Anonym bruker]

dårlige foreldre! Ungen trenger en diagnose, så at de ikke evner å se det er jo bare utrolig!

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

"Ungen trenger en diagnose" ?

Fjern du eller?

 

Anonymous poster hash: a2430...1fc

[Anonym bruker]

"Ungen trenger en diagnose" ?

Fjern du eller? Anonymous poster hash: a2430...1fc

det er helt tudelig at denne ungen mangler en diagnose ja!

 

Fjern? Nei, realist!

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

[Anonym bruker]

Har ei venneinne med ei utrolig frekk og ufordragelig datter. De hører det selv, men sier aldri noe til henne for da blir hun vist bare verre. Alle går på tå hev for denne ungen og ingen sier noe, men alle rundt oss syns hun er uspiselig. Det verste er måten hun snakker til andre voksne på, svarer frekt og er ufin. Far sier Ingenting, men mor kan innimellom si fra. Ville dere sagt fra eller bare være med dem minst mulig. Det blir ofte veldig dårlig stemning

 

Anonymous poster hash: 3a404...3d3

Vi har et barn i omgangskretsen som ikke hører på tilsnakk og generelt pusher alle grenser, uten at mor sier noe. Det er ekstremt vanskelig å være med dem. Ungen klatrer og baser og dytter og holder på og får 7 sjanser for hver eneste ting og får ingen konsekvenser. Vi passet barnet en gang og barnet var ikke bedre uten foreldrene til stede heller.

 

Vi trekker oss unna. Det er ikke snakk om at barnet har noen sykdom, det er bare manglende oppdragelse, og det orker vi ikke. Vi kan gå innom dem på en kopp te eller møte dem for en tur i skogen, men vi inviterer dem ikke hjem lenger og vi kommer ikke til å sitte barnevakt igjen...

 

Anonymous poster hash: c24e0...eb1

[Anonym bruker]

det er helt tudelig at denne ungen mangler en diagnose ja!

 

Fjern? Nei, realist!

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

Ja, veldig tudelig det ja 😩

Det vet vel du like lite om som jeg gjør. Kanskje mangler ungen oppdragelse eller så er det kanskje noe mer som ligger der.

 

 

Anonymous poster hash: a2430...1fc

[Anonym bruker]

dårlige foreldre! Ungen trenger en diagnose, så at de ikke evner å se det er jo bare utrolig!

 

Anonymous poster hash: 390ac...b8a

Diagnose kan hun få her:

Bortskjemt. Med tendens til primadonnanykker.

 

Medisin: normaloppdragelse uten curlingforeldre.

 

Anonymous poster hash: 332f0...b0d