Mistenker at mannen min har adhd, noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Noen her med menn som fikk diagnosen adhd i voksen alder? Hvordan ble diagnosen stil? Hva var symptomene? Og hvordan har det blitt etter at diagnosen ble stilt?

 

Har snakket litt med han om det og det er ikke en fremmed tanke for han at han kanskje har det. Ønsker bare å finne ut at det. Kanskje jeg da slipper å bli så irritert og oppgitt av alle feilene han gjør, alt han glemmer og alt han ikke "hører". For jeg holder på å bli gal av det!

 

Anonymous poster hash: 71575...9a8

[Anonym bruker]

Dytter litt...noen der ute?

 

Anonymous poster hash: 71575...9a8

[Anonym bruker]

Er sikker på at min har adhd. Han var i gang med testing før jeg traff han for 10 år siden, en han fullførte aldri.

Nå jobber jeg med mennesker som har div utfordringer,også adhd,så jeg er sikker i min sak.

Det er jeg som må ta ansvar for all logistik,må minne han på ting hver dag,ellers blir ting glemt. Den største utfordringen var å få han til å akseptere at sånn måtte det være. Vært Mange runder med bevisstgjøring av hans atferd, at han fikk større selvinnsikt i hva konsekvensene for alle innebar osv.

 

Nå går det veldig bra, han er roligere når livet er "rammet inn". Ukesplanlegger er noe jeg anbefaler sterkt. Han melder meg med en gang det er noe med jobben og andre ting han skal,så jeg har oversikten.

 

Hvilke utfordringer har dere HI?

 

Anonymous poster hash: 7c430...d16

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar!

 

Han glemmer mye...alt fra avtaler, beskjeder og lignende, til og med hvor ting skal stå når han rydder ut av oppvaskmaskin for å nevne et banalt eksempel.

 

Han detter ut raskt av samtaler, klarr ikke følge med feks 1 episode på TV eller hvis han leser avbryter han seg selv med telefonen for eksempel.

 

Han er rastløs, ting må skje hele tiden. Eksempelvis hvis vi er ute å spiser skal han be om regning å gå i det øyeblikket siste bit er spist opp. Han kan aldri leve i nuet, han tenker bare framover og med det så forsvinner liksom øyeblikkene og konsentrasjonen deretter.

 

Jeg vet ikke, men som samboer er det veldig slitsomt å forholde seg til. Han er åpen for å ta en tur til fastlege å snakke med han.

 

Smart dette med ukeplanlegger, skal snakke med han om det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 71575...9a8

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar!

 

Han glemmer mye...alt fra avtaler, beskjeder og lignende, til og med hvor ting skal stå når han rydder ut av oppvaskmaskin for å nevne et banalt eksempel.

 

Han detter ut raskt av samtaler, klarr ikke følge med feks 1 episode på TV eller hvis han leser avbryter han seg selv med telefonen for eksempel.

 

Han er rastløs, ting må skje hele tiden. Eksempelvis hvis vi er ute å spiser skal han be om regning å gå i det øyeblikket siste bit er spist opp. Han kan aldri leve i nuet, han tenker bare framover og med det så forsvinner liksom øyeblikkene og konsentrasjonen deretter.

 

Jeg vet ikke, men som samboer er det veldig slitsomt å forholde seg til. Han er åpen for å ta en tur til fastlege å snakke med han.

 

Smart dette med ukeplanlegger, skal snakke med han om det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 71575...9a8

Lurt å ta samtale med legen,du bør være med å fortelle hvordan du opplever han. Han kan utelate eller glemme vesentlige ting. Utredning er på sin plass slik jeg ser det,kan være andre tilstander med i bildet også,som med de rette hjelpemidlene og strategier gjør hverdagen deres enklere.

Mulig du bør satse på en dagsplan fremfor ukesplanlegger siden han stresser seg lett opp. Lykke til,det finnes lys i tunnelen 😊

 

Anonymous poster hash: 7c430...d16

[Anonym bruker]

Lurt å ta samtale med legen,du bør være med å fortelle hvordan du opplever han. Han kan utelate eller glemme vesentlige ting. Utredning er på sin plass slik jeg ser det,kan være andre tilstander med i bildet også,som med de rette hjelpemidlene og strategier gjør hverdagen deres enklere.

Mulig du bør satse på en dagsplan fremfor ukesplanlegger siden han stresser seg lett opp. Lykke til,det finnes lys i tunnelen 😊

 

Anonymous poster hash: 7c430...d16

Tusen takk for råd og innspill. Lurt at jeg blir med ja. Jeg har og tenkt det at han kan ha litt lett for å bagatellisere...

 

Anonymous poster hash: 71575...9a8

[Anonym bruker]

Så lenge hanoen ikke blir behandlet har det vel ikke noe å si om han har diagnosen eller ikke? Han er uansett den han er. Kan du leve med en som ham eller kan du det ikke?

 

Anonymous poster hash: 6610b...619

[Anonym bruker]

Jeg har vært samboer med en mann med ADHD i 14 år. Han er kjempesnill og finnes ikke aggressiv/ukontrollert, men det må skje noe hele tiden. Han er dårlig på å beregne hvor lang tid ting tar, og kommer nesten alltid for sent/senere enn han har sagt. Jeg kan sende han en melding om å kjøpe melk på veien hjem, og et kvarter senere kommer han glad og fornøyd hjem uten melk. Han har prøvd medisiner i perioder, men blir veldig sliten av det. Han holder styr på jobben og klarer seg fint i det daglige, så han har sluttet med medisinene.

 

Vi har to barn, og hverdagen har blitt enklere etter at jeg har akseptert at jeg må ta kontrollen. Spesielt alt som har med skole, utstyr, møtetider, bursdager, planer, rutiner, leggetid, måltider, etc må jeg ta. Men han rundvasker huset hvis jeg gir han vaskebøtta, leker masse med ungene, er veldig varm og sosial, viser mye kjærlighet for de han er glad i, flink til å kommunisere og lære bort ting, masse humor og selvinnsikt. Så vi har funnet vår måte å takle det på, men det forutsetter at man klarer å se det gode i personen, ikke bare problemene. Det er også viktig at den med ADHD skjønner at det kan være slitsomt for samboeren... Lykke til!

 

Anonymous poster hash: aa956...adb