Når andre foreldre er negative til lærern

[Anonym bruker]

Klassen har hatt denne læreren i 1,5 år. Disse elevene er snart på slutten av barneskolen. Denne læreren er en voksen mann. Han er hyggelig kan mye og vet mye om barn på mange områder.

Dette er den eneste læreren klassen har hatt som har sett at mitt barn sliter på skolen. Han satte i gang de nødvendige tiltakene og i løpet av noen uker hadde vi fårt spes.ped på barnet vårt. Og etter hvert også PPT og har fått en IOP (eller hva det heter). Jeg har sagt ifra siden 1.klasse at barnet mitt slet, men ble aldri hørt. Fikk bare beskjed om at det var fordi barnet var født så sent på året at det hang etter de andre.

 

I alle fall, vi er kjempe fornøyd med læreren og oppfølgingen barnet får nå. Selvsagt kunne det vært bedre, men vi jobber med det alle mann.

 

Desverre er det en del foreldre i klassen som ikke liker læreren. Disse benytter enhver anledning til å uttrykke det. Jeg sier alltid at vi har ikke samme oppfatningen for vi er fornøyde.

Det jeg legger merke til er at dette er foreldrene til de som har barn som støyer i klassen, er frekke mot lærere, ikke vil følge undervisningen osv.

Jeg har fått høre om mange episoder fra mitt barn, stygge episoder.

 

Standard greia er at alt var så mye bedre før med de andre lærerne vi hadde. Mitt inntrykk av disse nyutdannede damene vi hadde som lærere var at de dillet med elevene. Satte aldri krav til dem og elevene fikk det stort sett som de ville. Han vi har nå setter krav til elevene og har kanskje noen litt uortodokse metoder for å få ro og oppførsel. Som han sa til meg en gang vi diskuterte noe, det var svært lite respekt og få av enkelte elever.

Jeg vet fra foreldrene til de verste at han har kommet med krav om konsekvenser på hjemmebane for dårlig oppførsel på skolen. Feks. ingen trening eller kamper før oppførselen var blitt bedre. Ett foreldrepar testet set ut, og det funket. De andre nektet for de ville ikke ta fra barna det de likte beste å holde på med.

 

Nå er jeg så møkk lei av disse foreldrene. Har så lyst til å si noe. Det er jo tross alt deres barn som gjør at mitt barn som bla. har konsentrasjonsproblemer sliter.

 

Har dere noen råd til meg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 5fe0a...5cc

[Gustav Klitt]

Tap-tap-situasjon. Hold det inni deg.

[Anonym bruker]

Du kan jo si noe, men du bør også huske at ikke alle lærere fungerer like godt for alle barn. At denne læreren er mye bedre for ditt barn betyr ikke at han er en god lærer for dem som bråker mest. Slik du beskriver han virker han meget svak på autoritet. Han klarer ikke å få respekt på egenhånd men må sladre til foreldrene for å få dem til å løse problemene hans. Det forstår jeg veldig godt at de ikke liker.

 

Hvis det er store disiplinproblemer i klassen synes jeg godt du kan ta opp det, men at bråkete elever skal miste trening er like dumt som at ditt barn skal miste trening for å lese dårlig.

 

Anonymous poster hash: 44a0c...ec0

[Anonym bruker]

Altså: du har din fulle rett til å synes læreren er tipp- topp akkurat som andre foreldre har rett til å synes at læreren ikke er det.

Du har att rett ti å synes at de tiltakene han presenterer fungerer for ditt barn akkurat som andre foreldre kan synes at de samme tiltakene ikke fungerer for sine barn eller for klassen som helhet.

 

Læreren månedene komme med veiledning til foreldre, men hvis en lærer hadde krevd at jeg som mor skulle gi helt spesifikke konsekvenser til mitt barn hjemme for en eventuell situasjon barnet hadde vært innblandet i på skolen, så tror jeg at jeg også hadde steilet!

Veiledning er helt ok. Lærer og foreldre må veldig gjerne samme komme fram til egnede konsekvenser for uønsket oppførsel, alt etter hva som funker for det enkelte barn. Men en lærer kan selvfølgelig ikke diktere hva foreldre skal gjøre med ungene sine på ettermiddagen, like lite som foreldre ekan diktere hvilke konsekvenser læreren gir for dårlig oppførsel på skolen.

 

Anonymous poster hash: 5ab30...1b4

[Anonym bruker]

Bråket har vært oppe på foreldremøter. Er en del frustrerte foreldre. Disse som bråker er sterke barn, ikke fysisk sterke asså. Men barn som er sterke i viljen. Inspektøren på trinnet har vært inne i bildet hele veien og han kjenner barna fra de begynte på skolen.

 

Læreren har prøvd det meste ut fra hva jeg vet. Men for meg virker det som om foreldrene er noe av problemet siden de ikke vil vedkjenne seg at deres barn er små bøller. Vet at flere av guttene drar hverandre i gang. Har hørt om mange episoder fra mitt barn.

At læreren er feilfri nekter jeg å tro, men når man som forelder nekter på at deres barn ikke kan oppføre seg, så blir det vanskelig å få til noe samarbeid for læreren.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5fe0a...5cc

[Anonym bruker]

Så bra at ting fungerer bedre for barnet ditt! Det betyr likevel ikkeat ting fungerer bedre for alle barna, og selv om læreren er flink med barn som har de behovene ditt barn har er det slett ikke sikkert han er flink å se alle barnas behov. Hvis jeg var deg ville jeg fortsatt å fortalt at dere var fornøyde. Det er braat du på den måten nyanserer hva som uttrykkes om læreren, og at det dermed ikke virker som om alt er bare dårlig.

 

Når det gjelder måten han takler de bråkete elevene på, så synes jeg i utgangspunktet ikke dette virker som noen god ide. Nå sier du jo at det har virket for den eleven der foreldrene har sammarbeidet, og det er jo bra, men jeg klarer likevel ikke å synes metoden er god. For det første har læreren ingen rett til å kreve at foreldrene gir en bestemt konsekvens for noe som skjer på skolen.Ha kan gjerne gåi dialog med foreldrene og komme til en løsning de er enige om, men han kan ikke kreve at foreldrene skal nekte ungene det ene eller det andre. For det andre ser jeg ikke hva trening har med bråk på skolen å gjøre. Dette blir heller en straff enn en naturlig konsekvens. En naturlig konsekvens kunne foreksempel være at de elevene som girer hverandre opp må sitte langt fra hverandre i klasserommet, og at de ender opp med å måtte ta igjen skolearbei hjemme, fordi de bruker timene til bråk. Jeg tenker også at det siste jeg ville tatt fra en bråkete unge var trening. Bråkete unger har gjerne mye energi, og hvis de skal holdes unna treningen sin får de vertfall ikke mindre energi. (Ville ikke tatt fra andre unger trening heller, trening er sundt, og fravær av trening er derfor ikke noe egnet maktmiddel etter min mening. Skal man ta fra de noe, ville jeg valgt å ta fra noe annet).

Anonymous poster hash: 391b4...b50

[Anonym bruker]

Du skal selvsagt si høyt og tydelig når de klager: "Det er best å snakke positivt om læreren, ellers risikerer man at ungene fanger opp negative holdninger - og det ødelegger deres læringsarbeid."

 

Eller bare fortell at deres grunn til å være fornøyd er at han har kunnskap og erfaring som kom deres barn til gode, at det var helt avgjørende for barnets mestring i skolen (man trenger ikke gå i detalj, da) og at dere syns det er kjempeflott med en så erfaren og klok lærer i klassen, som i tillegg har autoritet og stiller krav, for det trenger barn!

 

Anonymous poster hash: 433ab...9e9

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen foreldre som ikke er fornøyde med læreren. Alltid. Akkurat som det alltid vil være foreldre som er misfornøyde med barnehagen.

 

Hvis vi får beskjed av læreren om at ungen vår har gjort noe bøll på skolen, så gir vi ham sanksjoner hjemme. F.eks ingen spilling før han har slutta med det han drev med.

En grunn til at vi gjør det er at det fungerer veldig bra. En annen årsak er at vi vet at lærere har tilnærmet NULL sanksjonsmuligheter ovenfor elever som ikke kan oppføre seg.

 

Læreren kan ikke kreve at foreldrene gjør dette, men det kan jo være verdt et forsøk å forsøke forslagene fra læreren. Ikke gå i vranglås på automatikk under mottoet "DU KAN IKKE KREVE NOE AV OSS!!!"

 

Anonymous poster hash: 723ff...cff

[Blubblubb]

Til lags åt alle kan ingen gjera...

 

Jeg har både vært den som har vært fornøyd med en lærer mange andre synes har vært forferdelig og er nå svært misfornøyd med en lærer endel andre liker godt. Barn har ulike behov og alle lærere har sine styrker og svakheter.

 

Husk at enhver er sitt eget barn nærmest og at du ikke har det hele og fulle bildet, verken av hva læreren eller ulike unger gjør eller ikke gjør. Fokuser på ditt eget barn og la andre bekymre seg for sine.

[Superdolly]

Jeg tror ikke du har noe å vinne på å ta det opp, egentlig. Det er fint at du er tøff nok til å si at du er uenig, at dere er veldig fornøyde med læreren. Men skal du begynne å si fra om deres barns oppførsel på skolen ender du mest sannsynlig opp med å bli totalt mislikt av disse foreldrene. Ut fra det du beskriver virker de ikke villige til å ta til seg kritikk av sine barns oppførsel og sin egen oppdragelse i det hele tatt, så det eneste du vil oppnå er at du selv får blåst ut litt frustrasjon. Og så vil foreldrene gå rett i forsvar og sannsynligvis tenke at du er en dust som ikke forstår deres sarte, snille, enestående prins/prinsesse. Så jeg er enig med Gustav Klitt: Det er en tap-tap-situasjon.

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen foreldre som ikke er fornøyde med læreren. Alltid. Akkurat som det alltid vil være foreldre som er misfornøyde med barnehagen.

 

Hvis vi får beskjed av læreren om at ungen vår har gjort noe bøll på skolen, så gir vi ham sanksjoner hjemme. F.eks ingen spilling før han har slutta med det han drev med.

En grunn til at vi gjør det er at det fungerer veldig bra. En annen årsak er at vi vet at lærere har tilnærmet NULL sanksjonsmuligheter ovenfor elever som ikke kan oppføre seg.

 

Læreren kan ikke kreve at foreldrene gjør dette, men det kan jo være verdt et forsøk å forsøke forslagene fra læreren. Ikke gå i vranglås på automatikk under mottoet "DU KAN IKKE KREVE NOE AV OSS!!!"

 

Anonymous poster hash: 723ff...cff

Helt enig med denne. Det er så utrolig viktig at foreldre (og lærere) er villige til å samarbeide med hverandre.

 

I stedet for å ta opp saken om at "så mange ikke liker lærern" kan du kanskje ta opp det at det er mye bråk i klassen, og sammen forsøke å komme frem til løsninger. Ta det opp på f.eks. foreldremøte, der alle kan ta del i diskusjonen om hvilke sanksjoner man kan ha for barna som trenger konsekvenser. Når disse tingene tas i plenum og snakkes generelt om er det vanskeligere å gå i forsvar og lettere å få folk med på fornuftige ting tror jeg...

 

Anonymous poster hash: 6c962...e8f

[Anonym bruker]

Det vil alltid være noen foreldre som ikke er fornøyde med læreren. Alltid. Akkurat som det alltid vil være foreldre som er misfornøyde med barnehagen.

 

Hvis vi får beskjed av læreren om at ungen vår har gjort noe bøll på skolen, så gir vi ham sanksjoner hjemme. F.eks ingen spilling før han har slutta med det han drev med.

En grunn til at vi gjør det er at det fungerer veldig bra. En annen årsak er at vi vet at lærere har tilnærmet NULL sanksjonsmuligheter ovenfor elever som ikke kan oppføre seg.

 

Læreren kan ikke kreve at foreldrene gjør dette, men det kan jo være verdt et forsøk å forsøke forslagene fra læreren. Ikke gå i vranglås på automatikk under mottoet "DU KAN IKKE KREVE NOE AV OSS!!!"

 

Anonymous poster hash: 723ff...cff

Jeg er helt enig med deg i at et sammarbeid mellom skole og hjem er den beste løsningen når ungene ikke oppfører seg på skolen, og kan også gjerne gi sanksjoner hjemme på grunn av ting som har foregått på skolen. Jeg kan gi sanksjoner på egenhånd, hvisjeg fårvite om negativ adferd, eller jeg kan gi sanksjoner fordi løreren ønsker det. Men da skal det være et sammarbeid mellom meg og læreren, der jeg faktisk har noe jeg skulle sagt. Hvis læreren, uten at jeg og han hadde blittenige om det på forrhånd, hadde gitt meg beskjed om at i dag får ikke mitt barn lov til å gå på trening, fordi barnet har bråket på skolen, så hadde jeg faktisk ikke etterkommet kravet. Ikke fordi jeg ikke vil oppdra barnet mitt, men fordi jeg vil oppdra barnet mitt på en måte jeg kan stå inne for selv. Jeg kan ikke stå inne for å ta fra et bråkete barn trening, barn trenger fysisk aktivitet.

 

Såjo, jeg ville nok gått litt i vranglås på at læreren ikke kan kreve noe i forhold til hvordan jeg oppdrar barna mine. Men det vil ikke si at jeg ikke ville gjort noe med den situasjonen som førte til at læreren prøvde å overstyre meg. Jeg kunne gjerne gått i dialog med lærer, og kommet fram til sanksjonsmuligheter vi begge var enige om, dersom lærer var interessert i det. Hvis lærer kom med forslag til sanksjoner som jeg var enig i, kunne jeg helt klart brukt dem. Hvis lærer krevde at jeg skulle gjøre noe som jeg ikke ønsket, ville han fått beskjed om at det var uaktuelt. Hvis han kom med et krav om at jeg skulle innføre en sanksjon som jeg opplevde som fornuftig hadde jeg nok brukt den, men samtidig hadde læreren fått veldig klar beskjed om at han overhodet ikke har noe med å kreve at jeg skal gjøre hverken det ene eller det andre i mitt hjem.Han må gjerne komme med ønsker eller forslag, men har faktisk ingenting med å kreve noe.

 

 

Anonymous poster hash: 391b4...b50