Gå til innhold

Flere som ikke behersker small talk og heller ikke har noe ønske om det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er skikkelig dårlig på small talk. Delvis fordi jeg ikke hadde så mange å leke med som barn, og delvis fordi jeg ikke forstår poenget med det. Hva er poenget med å utveksle meningsløse fraser som ikke betyr noen ting, og som man ikke mener noe som helst med? Ser at folk for eksempel sier at "hvor fin du er i dag" - "det er du også" - "har du fått deg ny jakke?" osv. Ja, jeg ser at noen har fått ny jakke, men kommentere nytt plagg, ny sveis hver gang? Og man må jo også si det samme tilbake - du er også fin, denne kjolen er også bra og så videre.

 

Jeg har for øvrig klart meg ganske bra uten å bedrive small talk, er godt ansett på jobb og blir betraktet som interessant samtalepartner (ifølge mange mennesker som jeg jobber med og omgås). Interesserer meg for mye og kan snakke om mange forskjellige emner. Men akkurat small talk - nope, det klarer jeg ikke.

 

Er det flere som meg, eller er det noe alle kan og bør bruke?



Anonymous poster hash: 52ffb...d52
Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Jeg er skikkelig dårlig på small talk. Delvis fordi jeg ikke hadde så mange å leke med som barn, og delvis fordi jeg ikke forstår poenget med det. Hva er poenget med å utveksle meningsløse fraser som ikke betyr noen ting, og som man ikke mener noe som helst med? Ser at folk for eksempel sier at "hvor fin du er i dag" - "det er du også" - "har du fått deg ny jakke?" osv. Ja, jeg ser at noen har fått ny jakke, men kommentere nytt plagg, ny sveis hver gang? Og man må jo også si det samme tilbake - du er også fin, denne kjolen er også bra og så videre.

 

Jeg har for øvrig klart meg ganske bra uten å bedrive small talk, er godt ansett på jobb og blir betraktet som interessant samtalepartner (ifølge mange mennesker som jeg jobber med og omgås). Interesserer meg for mye og kan snakke om mange forskjellige emner. Men akkurat small talk - nope, det klarer jeg ikke.

 

Er det flere som meg, eller er det noe alle kan og bør bruke?

 

Anonymous poster hash: 52ffb...d52

Jeg er også som deg. Aller helst vil jeg under huden på den jeg snakker med så fort som mulig. Jeg vil ha meningsfulle samtaler! Likevel har jeg lært meg litt small talk for min egen del, sånn at jeg ikke skal bli nervøs i settinger hvor det er forventet med small talk. Mannen min er veldig god på det, så jeg tenker alltid på hva han ville sagt. Ofte er jo small talk veien inn også. De færreste åpner seg for ukjente. 😊

 

Anonymous poster hash: 03637...061

Skrevet

Kunsten med small talk er å stille spørsmål som får andre mennesker til å snakke. Det er like stimulerende som tannpine, men ofte nødvendig. I likhet med det meste annet er det noe som man må øve på for å bli bedre i.

Skrevet

Jeg behersker small talk, fordi jeg vet at i mange situasjoner er det ønskelig/forventet/nødvendig. Men jeg synes det er forferdelig slitsomt, og ufattelig uinteressant. Jeg føler det gir meg absolutt ingen ting, og føler ofte det er bortkastet tid. Likevel er det ofte nødvendig for en god hverdag, og samtaler som har begynt med small talk har resultert i nye vennskap og relasjoner. Så selv om det oppleves som unødvendig og lite givende kan det absolutt resultere i noe positivt. Må bare minne meg selv på det samme med jevne mellomrom ;-) 

Skrevet

Jeg er helt elendig på smalltalk men skulle ønske jeg var bedre på det,da hadde jeg unngått ganske mange kleine situasjoner.

 



Anonymous poster hash: dd903...93b
Skrevet

Jeg er heller ikke glad i smalltalk. Jeg mestrer det heller ikke noe særlig. For meg stopper det opp allerede ved "hvordan går det?". Hvorfor stille spørsmålet og hvorfor svare, når det uansett bare blir variasjoner av at det går bra?

Altfor ofte dreier slike smalltalk-samtaler seg om sminke, interiør, farger, frisyrer og mye annet ufattelig kjedelig. Jeg syns forøvrig/åpenbart at jentesnakk i tillegg er kjedeligere enn gutteprat.

 

Anonymous poster hash: f62f6...a41

Skrevet

Jeg er en mester i dette. Ikke noe jeg synes er artig men et nødvendig onde og som oftest noe jeg gjør før jeg blir kjent med folk.

Jeg er vel en humoristisk small talker egentlig. Jeg får ofte folk til å smile og le.

Når jeg blir kjent med folk så blir samtalene mer personlig, jeg slutter aldri å gi komplimenter hvis det er på sin plass da. Å si noe hyggelig til folk som at de kledde den nye frisyren synes jeg er noe man bør gjøre. Jeg juger aldri da, gir jeg komplimenter så mener jeg det.

Jeg synes mennesker som ikke takler dette er slitsomme. Og mennesker som beskriver seg selv som interessante samtalepartnere er for meg en måte å si man er kjedelig på.

 

 

Anonymous poster hash: cd7c7...11a

Skrevet

Jeg unngår det 



Anonymous poster hash: 9878e...156
Skrevet

Jeg er en mester i dette. Ikke noe jeg synes er artig men et nødvendig onde og som oftest noe jeg gjør før jeg blir kjent med folk.

Jeg er vel en humoristisk small talker egentlig. Jeg får ofte folk til å smile og le.

Når jeg blir kjent med folk så blir samtalene mer personlig, jeg slutter aldri å gi komplimenter hvis det er på sin plass da. Å si noe hyggelig til folk som at de kledde den nye frisyren synes jeg er noe man bør gjøre. Jeg juger aldri da, gir jeg komplimenter så mener jeg det.

Jeg synes mennesker som ikke takler dette er slitsomme. Og mennesker som beskriver seg selv som interessante samtalepartnere er for meg en måte å si man er kjedelig på.

 

 

Anonymous poster hash: cd7c7...11a

 

 

Det er jo ikke jeg som beskriver meg selv! Jeg sier at ANDRE har sagt det til meg, særlig etter en lang engasjert diskusjon om et emne. Min personlige erfaring er at folk som er racere på small talk, ikke behersker diskusjoner som går i dybden, for eksempel om politikk, vitenskap og lignende. Problemet mitt er at jeg ikke MERKER at noen har tredd på seg ny jakke eller ny dongeribukse, at man har farget håret fra kastanjebrunt til nøttebrunt eller kjøpt ny sminke. Jeg merker rett og slett ikke det, og kan derfor ikke gå rundt og gi komplimenter for noe jeg ikke ser. Men man juger jo også ganske ofte - for eksempel, man MÅ jo si at samtalepartner også ser fin ut, selv om hun kanskje ser ut som takras. Man MÅ si at det går bra på spørsmål om "hvordan går det", selv om man har det helt jævlig og helst har lyst til å hoppe fra en bru. Altså, det har jo ingen funksjon å bedrive det. Mange av samtalene i foreldregruppa på fotballen går blant annet i strikking (hvilke masker, garn og strikkepinner man bruker, teknikker), interiør, mennenes jobb og andre drittkjedelige ting. Altså, ingen samtaler med substans. Jeg orker ikke å sitte i to timer og høre på hvordan et skjørt er lagt opp, hvilken lampe noen har kjøpt på butikken og hva mannen til den ene mora har hørt på jobben sin. Gjesp.

 

Anonymous poster hash: 52ffb...d52

Skrevet

 

Det er jo ikke jeg som beskriver meg selv! Jeg sier at ANDRE har sagt det til meg, særlig etter en lang engasjert diskusjon om et emne. Min personlige erfaring er at folk som er racere på small talk, ikke behersker diskusjoner som går i dybden, for eksempel om politikk, vitenskap og lignende. Problemet mitt er at jeg ikke MERKER at noen har tredd på seg ny jakke eller ny dongeribukse, at man har farget håret fra kastanjebrunt til nøttebrunt eller kjøpt ny sminke. Jeg merker rett og slett ikke det, og kan derfor ikke gå rundt og gi komplimenter for noe jeg ikke ser. Men man juger jo også ganske ofte - for eksempel, man MÅ jo si at samtalepartner også ser fin ut, selv om hun kanskje ser ut som takras. Man MÅ si at det går bra på spørsmål om "hvordan går det", selv om man har det helt jævlig og helst har lyst til å hoppe fra en bru. Altså, det har jo ingen funksjon å bedrive det. Mange av samtalene i foreldregruppa på fotballen går blant annet i strikking (hvilke masker, garn og strikkepinner man bruker, teknikker), interiør, mennenes jobb og andre drittkjedelige ting. Altså, ingen samtaler med substans. Jeg orker ikke å sitte i to timer og høre på hvordan et skjørt er lagt opp, hvilken lampe noen har kjøpt på butikken og hva mannen til den ene mora har hørt på jobben sin. Gjesp.

 

Anonymous poster hash: 52ffb...d52

Hvordan gjeng er det du jobber med/omgås?

Dette er ikke temaer i mine kretser.

Her diskuteres alt fra barnehage, ting på tv, politikk, biler, feriemål, bøker osv. Svært varierte temaer.

 

 

Anonymous poster hash: cd7c7...11a

Skrevet

Jeg behersker smalltalk, det har jeg lært meg. Men synes det er ufattelig kjedelig og slitsomt. Har ikke behov for å få slike opplysninger som blir utvekslet ved såkalt smalltalk. Og forstår ikke at andre kan være interessert i disse tingene om meg heller. Jeg smalltalker en stund, men så detter hjernen min ut, klarer ikke å engasjere meg bedre dessverre, sitter mest og smiler og nikker høflig og tror nok jeg blir oppfattet som kjedelig og uengasjert i slike settinger.

Dette er jo situasjoner/tilstelninger der man ikke kjenner hverandre kjempegodt. Vennene mine er som meg så, da går diskusjonene.

Har også funnet at menn ikke praktiserer så mye smalltalk om dilldall som damene, de går mer rett på større temaer som politikk, bilmotorer osv. Finner derfor ofte meg selv sammen med mannfolkene i slike situasjoner. Og har forstått at det ikke er ok for de andre damene.

Helt oppriktig, så skulle jeg ønske jeg var bedre på langvarig smalltalk. Det er jo "normalen" , har alltid følt meg litt annerledes og rar som ikke klarer å engasjere meg i det uendelige i prat om gardiner, klesmerker osv.

 

Anonymous poster hash: 2f74a...1c6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...