Min venninne og meg. Er dette normal adferd?

[Anonym bruker]

Vært venninner i snart 20 år. Hun har masse gode egenskaper. Eneste med henne er at hun har et voldsomt selvbilde og kartet stemmer ikke med terrenget alltid.

Hun er ca 15-20 kg overvektig. Hun er svært aktiv, turer for det meste og er en "sunn" og sprek person.

Jeg har ca 8-10 kg overvekt og ikke like aktiv som henne. I hennes eget hode er hun slank og veltrent og jeg litt feit. (hun har ikke sagt dette sånn direkte men det er det hun mener)

Hun mener altså hun er slankere enn meg.

Så her om dagen var vi hos meg og hun sølte brus over hele buksa. Måtte låne en av meg. Jeg gav henne en som er litt stor til meg, og hun fikk den ikke på seg. Hun ble drit sur og påsto jeg gav henne en som var trang med vilje. Jeg sa det var den største jeg hadde og måtte så ta den på for å "bevise" at den var for stor til meg.

Hun ble så rar og resten av kvelden var hun mutt og sur.

Jeg føler hun fikk seg en knekk rett og slett.

Er det normalt å ha et slikt forvrengt kroppsbilde? Kjenner jeg er litt bekymret for henne.

Det var en helt absurd opplevelse.

Og hun endte opp med å låne en joggebukse.

 

 

Anonymous poster hash: 29d26...b47

[Elina]

Kan nok være normalt å ha et forvrengt kroppsbilde, veldig mange damer har det men da kanskje på motsatt måte.

 

Det som ikke er normalt er å fortelle folk at de er feite, og oppførselen hennes når hun skulle låne bukse av deg er jo helt merkelig.

Hadde blitt temmelig forbanna om noen hadde holdt på sånn, og om de hadde vært feitere enn meg så er det irrelevant egentlig selv om det jo er ekstra irriterende. 

 

Og at hun misstror deg på den måten er jo helt absurd, tror hun du konspirerer mot henne, hehe! Og at du måtte ta den på for å bevise er jo helt komisk. Neste gang hun sier du er feit så be hanne sjekke sin egen fettprosent  

[Anonym bruker]

Kan nok være normalt å ha et forvrengt kroppsbilde, veldig mange damer har det men da kanskje på motsatt måte.

 

Det som ikke er normalt er å fortelle folk at de er feite, og oppførselen hennes når hun skulle låne bukse av deg er jo helt merkelig.

Hadde blitt temmelig forbanna om noen hadde holdt på sånn, og om de hadde vært feitere enn meg så er det irrelevant egentlig selv om det jo er ekstra irriterende.

 

Og at hun misstror deg på den måten er jo helt absurd, tror hun du konspirerer mot henne, hehe! Og at du måtte ta den på for å bevise er jo helt komisk. Neste gang hun sier du er feit så be hanne sjekke sin egen fettprosent

Altså, hun sier jo ikke at jeg er feit sånn direkte. Men hun sier jeg må trene mer og at hun ser jeg har gått opp etter siste fødsel. Hun har ved et par anledninger sagt at ting ikke sitter pent når vi shopper klær fordi rumpa blir stor etc. Hun er brutalt ærlig og det liker jeg. Det som er problemet mitt er at hun selv kan bruke klær med samme snitt som ikke jeg kler og mener at hun er feiende flott. Jeg misunner henne den selvtilliten.

Ja opplevelsen med å prøve buksen var helt absurd og jeg har aldri opplevd henne slik før, derfor begynte noe varselklokker å ringe hos meg. Jeg opplevde det som svært unormalt. Og nå i ettertid har jeg tenkt mye på det og lurer på om det er noe mer her. Stygt å si dette men siden ingen av oss kan identifiseres (hun har ikke barn og aner ikke at denne siden her eksisterer) så tenker jeg, er det noe her som burde vært tatt tak i. Jeg fikk nesten en følelse av at hun endret personlighet. Når jeg tenker tilbake på vårt vennskap så er det mange "rare" episoder.

Kan man klare å skjule en diagnose for nære venner i så mange år?

 

 

Anonymous poster hash: 29d26...b47

[Anonym bruker]

Du kan ikke lage til ting i ditt eget hode. Du sa jo selv at hun ikke hadde sagt at du var feit, men at du burde trene mer. Du skriver at hun er svært aktiv, noe som sikkert betyr at selv om hun er kraftigere enn deg (kan være mye muskler) er hun nok i mye bedre form og har en sunnere kropp.

Synes du dette er så rart? Å ville sin beste venninne alt godt?

Det med buksa var kleint. Men det andre er jeg enig med venninnen din i.

 

Anonymous poster hash: 36f2b...fe6

[Anonym bruker]

Du kan ikke lage til ting i ditt eget hode. Du sa jo selv at hun ikke hadde sagt at du var feit, men at du burde trene mer. Du skriver at hun er svært aktiv, noe som sikkert betyr at selv om hun er kraftigere enn deg (kan være mye muskler) er hun nok i mye bedre form og har en sunnere kropp.

Synes du dette er så rart? Å ville sin beste venninne alt godt?

Det med buksa var kleint. Men det andre er jeg enig med venninnen din i.

 

Anonymous poster hash: 36f2b...fe6

Altså. Jeg trener jeg også. Løper tre ganger i uken. Men sammenlignet med henne som har mer anledning til å trene/mosjonere (hver dag etter jobb) så trener jeg lite.

Og dette er ikke en tråd hvor jeg rakker ned på min venninne, jeg er bekymret da reaksjonen hennes var så rar.

Det at jeg forteller om personligheten hennes gjør jeg jo fordi dette er en del av hele bildet og nødvendig informasjon for å få saklige svar her inne.

Jeg er glad i min venninne, holdt sammen i 20 år og har ingen planer om å slutte å være venninne.

Det må være lov å ta opp ting som bekymrer meg på dette forumet og spørre om råd uten at jeg skal få beskjed om at jeg lager ting i hodet mitt.

 

Anonymous poster hash: 29d26...b47

[Anonym bruker]

jeg hadde også forvrengt kroppsbildet av meg selv en god stund.

Jeg følte meg tjukk og hadde helt fobi mot å ta på min egen kropp for følte magen henget.

Andre kommenterte hvor tynn jeg var men følte det bare var noe de sa for å være snill.

En vennine fikk meg til slutt til å prøve den trangeste buksen jeg hadde,som før var for trang.

Den buksen passet og var til og med litt stor,itellegg veiet jeg meg og fikk over at jeg bare veide 42 kg.

Etter det fikk jeg endelig opp øynene å skjønte at jeg hadde vrangforestillinger når det gjaldt kroppsbildet,å fikk sakte meg sikkert ett normalt selvbildet igjen.

 

Anonymous poster hash: d1183...81e

[Anonym bruker]

Jeg tror speilet lyver mange ganger

 

Jeg er 15-20 kg overvektig og ser jo i speilet at jeg ikke er slank, men når jeg ser et bilde av meg selv blir jeg litt sjokkert over hvit feit jeg egentlig er, jeg ser jo ikke så stor ut i speilet.....

 

Anonymous poster hash: 53d9f...21b

[Anonym bruker]

Alle tykke mennesker vet innerst inne at de er stor. Inkludert din venninne. Hun ble vel bare litt paff..

 

Anonymous poster hash: 2d0f9...c1f

[Anonym bruker]

Altså, hun sier jo ikke at jeg er feit sånn direkte. Men hun sier jeg må trene mer og at hun ser jeg har gått opp etter siste fødsel. Hun har ved et par anledninger sagt at ting ikke sitter pent når vi shopper klær fordi rumpa blir stor etc. Hun er brutalt ærlig og det liker jeg. Det som er problemet mitt er at hun selv kan bruke klær med samme snitt som ikke jeg kler og mener at hun er feiende flott. Jeg misunner henne den selvtilliten.

Ja opplevelsen med å prøve buksen var helt absurd og jeg har aldri opplevd henne slik før, derfor begynte noe varselklokker å ringe hos meg. Jeg opplevde det som svært unormalt. Og nå i ettertid har jeg tenkt mye på det og lurer på om det er noe mer her. Stygt å si dette men siden ingen av oss kan identifiseres (hun har ikke barn og aner ikke at denne siden her eksisterer) så tenker jeg, er det noe her som burde vært tatt tak i. Jeg fikk nesten en følelse av at hun endret personlighet. Når jeg tenker tilbake på vårt vennskap så er det mange "rare" episoder.

Kan man klare å skjule en diagnose for nære venner i så mange år? Anonymous poster hash: 29d26...b47

Hun har liksom en diagnose som hun har kløktig skjult i 20 år fordi hun tror at hun er tynnere enn hun er??

 

Har selv hatt noen aha-opplevelser siden jeg er tynnere i hodet (hehe, no pun intended) enn i kroppen uten at jeg har personlighetsfortsyrrelse for det om.

 

Hvem bryr seg om hvem som er feitest, kan dere ikke bare være sunne og fornøyde?

 

Anonymous poster hash: 68908...26e

[Anonym bruker]

 

jeg hadde også forvrengt kroppsbildet av meg selv en god stund.

Jeg følte meg tjukk og hadde helt fobi mot å ta på min egen kropp for følte magen henget.

Andre kommenterte hvor tynn jeg var men følte det bare var noe de sa for å være snill.

En vennine fikk meg til slutt til å prøve den trangeste buksen jeg hadde,som før var for trang.

Den buksen passet og var til og med litt stor,itellegg veiet jeg meg og fikk over at jeg bare veide 42 kg.

Etter det fikk jeg endelig opp øynene å skjønte at jeg hadde vrangforestillinger når det gjaldt kroppsbildet,å fikk sakte meg sikkert ett normalt selvbildet igjen.

 

 

Anonymous poster hash: d1183...81e

Takk for svar.

Problemet mitt er jo at her går det andre veien. Det er liksom snillere å gjøre tynne mennesker oppmerksom på problemet sitt enn andre veien.

Jeg tror min venninne fikk en psykisk knekk når hun oppdaget dette med buksa. Og jeg føler at "noe skjedde"

Selvsagt flott å ha god selvtillit men her er det kombinert med forvrengt kroppsbilde.

Hun er helt klart en sunn person.

Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre her egentlig.

Har en sterk følelse av at noe er galt.

 

Anonymous poster hash: 29d26...b47

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje jeg er litt som din venninne. Jeg har helt feil kroppsbilde. Føler meg slank og fin, men ser på vekta og enkelte ganger i speilbilde at jeg er overvektig. Skvetter like mye hver gang. Det er ubehagelig.

Anonymous poster hash: c0801...490

[Anonym bruker]

Jeg er litt motsatt . Jeg er slank , eller i følge bmi og de rundt meg er jeg det. MEN jeg klarer ikke å se det. Ser kun fett som kunne vært trimmet vekk og fett som er plassert helt feil . Men i følge mannen, venninner og kamerater, så har jeg definert og trent kropp . (Trener en del styrke)

 

Anonymous poster hash: db367...aba

[Anonym bruker]

Jeg også "glemmer" at jeg er tjukk mange ganger. Var tynn og godt trent som barn og ungdom, så er liksom tynn i huet, selv om jeg pr i dag veier 100 kilo og ikke trener. 

 

Hu fikk seg nok en overraskelse, om hun har tenkt at hun er smalere enn deg. Så ble hun paff - men det går seg nok til. Kan jo kanskje hende at hun kommer til å slanke seg litt framover.

Anonymous poster hash: 42736...16c

[Anonym bruker]

Jeg tror speilet lyver mange ganger

 

Jeg er 15-20 kg overvektig og ser jo i speilet at jeg ikke er slank, men når jeg ser et bilde av meg selv blir jeg litt sjokkert over hvit feit jeg egentlig er, jeg ser jo ikke så stor ut i speilet.....

 

Anonymous poster hash: 53d9f...21b

Samme her!

 

Men jeg ville nok skjønt at min venninnes bukse ikke passet meg. Og jeg ville ALDRI sagt til en venn at de burde trene mer eller hadde babyvekt. De fleste (bortsett fra din venninne...?) skjønner at de er tjukke eller trener for lite. Kommentarer fra andre er ikke det som får en til å gjøre noe med det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0c736...1ec

[Anonym bruker]

Altså. Jeg trener jeg også. Løper tre ganger i uken. Men sammenlignet med henne som har mer anledning til å trene/mosjonere (hver dag etter jobb) så trener jeg lite.

Og dette er ikke en tråd hvor jeg rakker ned på min venninne, jeg er bekymret da reaksjonen hennes var så rar.

Det at jeg forteller om personligheten hennes gjør jeg jo fordi dette er en del av hele bildet og nødvendig informasjon for å få saklige svar her inne.

Jeg er glad i min venninne, holdt sammen i 20 år og har ingen planer om å slutte å være venninne.

Det må være lov å ta opp ting som bekymrer meg på dette forumet og spørre om råd uten at jeg skal få beskjed om at jeg lager ting i hodet mitt.

 

Anonymous poster hash: 29d26...b47

Helt enig med deg. Og det er ikke du som lager ting i hodet ditt, det er det jo hun som gjør. Men jeg vet ikke helt om det er så vesentlig at hennes kroppsbilde ikke er realistisk. Det ble jo en rude awakening, men utover det dør hun jo ikke av å tro hun er supermodell selv om hun er litt småfeit. Hun lever sunt likevel.

 

Anonymous poster hash: f4492...7d4

[Mostly Harmless]

Jeg tror det er gankse vanlig å undervurdere egen overvekt. Vennina mi ville låne ei jakke, men fikk den ikke på seg. Ja, jeg er jo så brei over skuldrene, sa hun, men saken er at hun har lagt på seg og jeg har tatt av de siste årene. Hodet har rett og slett ikke oppfattet hvordan vektoppgangen har påvirket størrelsen hennes.

 

Venninna di har nok et bilde av seg selv som sprek og deg som litt lat (selv om du faktisk trener en hel del), og da forestilte hun seg at hun var smalere enn deg. Det som er spesielt her er at hun tror du prøver å lure henne ved å gi henne en for liten bukse. Som om hun tenker du ikke vil henne vel. Slike beskyldninger er ikke noe hyggelige. Får håpe hun bare ble så vantro at hun ikke klarte omstille seg og derfor tok det ut på deg. At hun er større enn deg, er tross alt en bagatell. Hun er aktiv og sunn, og har akkurat den samme kroppen som før buksehendelsen.

[Anonym bruker]

Jeg tror speilet lyver mange ganger

 

Jeg er 15-20 kg overvektig og ser jo i speilet at jeg ikke er slank, men når jeg ser et bilde av meg selv blir jeg litt sjokkert over hvit feit jeg egentlig er, jeg ser jo ikke så stor ut i speilet.....

 

Anonymous poster hash: 53d9f...21b

Som jeg skulle skrevet det selv!☝

 

Anonymous poster hash: 3a816...b9e

[Anonym bruker]

Jeg tror det beste du gjør er å bare se ting an, Hi. Det kan være, som flere har vært inne på, at hun fikk en litt vel brå og brutal (i hennes øyne) oppvåkning på hvor stor hun faktisk er. Det virker jo som om hun har sett for seg at du og hun hadde samme størrelse, eller at hun kanskje også var mindre enn deg.

 

Hvis hun endrer seg etter dette, begynner å trene for mye, får et problematisk forhold til mat osv., da ville jeg heller snakket med henne.

Anonymous poster hash: 6d59d...d8c

[Anonym bruker]

Jeg tror speilet lyver mange ganger

 

Jeg er 15-20 kg overvektig og ser jo i speilet at jeg ikke er slank, men når jeg ser et bilde av meg selv blir jeg litt sjokkert over hvit feit jeg egentlig er, jeg ser jo ikke så stor ut i speilet.....

 

Anonymous poster hash: 53d9f...21b

Jeg har det på akkurat samme måte! Ser det ikke i speilet, men bilder... Huff. Har fått meg et "sjokk" flere ganger. Jeg er absolutt større enn jeg tror selv.

 

Anonymous poster hash: 59b2e...56e

[Anonym bruker]

Dere som får sjokk når dere ser bilder... En ser faktisk større ut på bilder, speilet er nok egentlig mer riktig enn et bilde. Det er litt spesielt HI, men jeg har opplevd det samme. Jeg tilbød en venninne ei veldig fin bukse som jeg ikke fant noe som passet til og derfor ikke brukt men som hun hadde en perfekt topp til. VI hadde akkurat vært på handletur sammen og jeg hadde hjulpet henne å finne størrelser mens hun sto i prøverom. Derfor visste jeg at den var rett størrelse, selv hadde jeg nettop gått ned noen kilo slik at den nok også var litt stor. Hun Svarte med å skjelle meg ut i fylla noen uker senere foran en hel haug med folk, at jeg var helt idiot som trodde at hun noen gang hadde vært så feit som meg, hun hadde da aldri eid et så digert plagg. Det hele var ekstremt pinlig, jeg hadde bare forsøkt å være snill og hun fremstilte det som om jeg tilbød henne (alenemor med lite penger) buksa for å fremheve at jeg hadde slanket meg. 

Anonymous poster hash: 9a4f9...e06