Hva ville du ha ønsket?

[Anonym bruker]

Under oppveksten reagerte jeg flere ganger på hvor ulike min tantes tre barn var. Den eldste datteren var helt ulik de to  yngste. Jeg kommenterte det med jevne mellomrom til min bestemor, men ingen sa noe mer om det. 

 

I voksen alder fortalte så min mor meg at da hun og søsteren (altså min tante) var unge, så hadde altså min tante kommet i ulykka som de sa på den tiden, 16- 17 år gammel. Hun gikk til min mor (sin søster) og bad henne bli med til han som hun mente var faren. Han nektet og sa at han ikke var faren. Dermed kunne ikke min tante gjøre så mye. Det var ikke slik som i dag når man tar farskapstester. I tillegg var det enormt skambelagt å få barn slik ugift, og denne mannen var en anleggsarbeider og sikkert ikke en så "respektabel" farsfigur. Tror ikke hun sa noe om faren til barnet til sin mor, min bestemor.

 

Min tante giftet seg kort tid etter med en annen mann, og fødte sin datter. Hun måtte dra til Oslo og fødte på et mødrehjem. (Ja, slik var det på slutten av 50-tallet... ) Så vokste jenta opp mye hos min bestemor for der bodde min tante og hennes mann. 

Siden kom der altså to døtre til som begge ligner  den siste mannen på en prikk. 

 

Nå er både tante og onkel døde for flere år siden, men jeg plages til stadighet av dette. Er så usikker på om jeg skal si det til min kusine. Vi er ikke spesielt nære. Hun er godt over 50 år nå. Jeg er 40.

 

Mannen som min tante hevdet var far til min kusine lever i nabobyen. Jeg fant nettopp foto av huset hans og det er ganske surrealistisk... 

 

Hva ville du gjort? Ville du fortalt din kusine dette?

 

 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anonym bruker]

Dette er ikke din sak. Hold munn.

 

Anonymous poster hash: fc3d4...9f8

[Anonym bruker]

Nei, det ville jeg ikke blandet meg bort i

 

Anonymous poster hash: 88303...360

[Anonym bruker]

vet du helt sikkert at din kusine ikke vet om sitt opphav, da?

 

Anonymous poster hash: d6cb6...bbe

[Anonym bruker]

vet du helt sikkert at din kusine ikke vet om sitt opphav, da?

 

Anonymous poster hash: d6cb6...bbe

 

Nei, det gjør jeg ikke. Så - kan være min tante har fortalt det til henne, men tviler sterkt på det. Hun giftet seg og lot en annen mann tro han var faren. 

 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anonym bruker]

Men - ville ikke dere som sier jeg ikke skal si noe ha ønsket å vite dersom han dere har trodd var deres far, ikke var det?

Og han som er biologisk far lever og man har mulighet til å kontakte ham før han dør? 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anonym bruker]

Har hun hatt en far som var glad i henne?

 

Anonymous poster hash: 8a804...92f

[Anonym bruker]

Ja, helt greit. Ikke noe fantastisk fars forhold, men ikke hørt at noe var galt heller. Og selv om hun fant ut at han ikke var hennes egentlige far så blir hun jo ikke mindre glad i ham for det...

 

Jeg tenker bare at jeg tror jeg ville ha visst det om det var meg... 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anyne]

Jeg ville visst det. Lever moren hennes? Kan du få henne til å fortelle det selv? Så slipper hun å føle seg sveket av sin mor..

[Anonym bruker]

Jeg ville ha visst det. Mest sannsynlig har hun i det minste en anelse om det selv. Men har moren din sagt til deg at du ikke måtte si det? Siden "alle" vet det utenom henne?

 

Anonymous poster hash: b01bf...e9e

[Anonym bruker]

Jeg ville visst det. Lever moren hennes? Kan du få henne til å fortelle det selv? Så slipper hun å føle seg sveket av sin mor..

Mor er død skrev hi

 

Anonymous poster hash: 7b67a...81a

[Anonym bruker]

Jeg ville ha visst det. Mest sannsynlig har hun i det minste en anelse om det selv. Men har moren din sagt til deg at du ikke måtte si det? Siden "alle" vet det utenom henne?

 

Anonymous poster hash: b01bf...e9e

 

Det er kun min tante og hennes søster, min mor, som vet det. Min tante er død. Min mor lever. Hun er usikker på om vi bør si det. Jeg har sagt at jeg hadde ønsket å vite det... 

 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket om det, men mener det er din mor, Hi, som bør si det til henne.

 

Vi har en lignende situasjon i familien, og det er kjempevanskelig. Den som burde ha fortalt dette til sitt barn nekter, og da er det vanskelig. Og det med at "ingen" vet, det er ikke nødvendigvis en sannhet. I vår familie mente denne forelderen at det kun var h*n og en til som visste det. Jeg fikk vite det av den andre. Så viser det seg at minst 10 personer til i slekta vet om dette. Det er en offentlig hemmelighet, ingen snakker om det, alle benekter det, men alle vet.

Anonymous poster hash: 61f49...3a1

[Anonym bruker]

Hvis den biologiske faren vet om det, men ikke har tatt kontakt, så betyr vel det at han ikke ønsker kontakt. Da ville jeg heller vært lykkelig uvitende tror jeg. Spesielt når jeg ikke lenger hadde mulighet til å konfrontere min mor og stille alle spørsmålene som helt sikkert hadde dukket opp. Hadde nok blitt sint og bitter på henne og i tillegg fått dårlig samvittighet for å føle sånn ovenfor en person som er død.

Anonymous poster hash: f8087...08e

[Anonym bruker]

 

Hvis den biologiske faren vet om det, men ikke har tatt kontakt, så betyr vel det at han ikke ønsker kontakt. Da ville jeg heller vært lykkelig uvitende tror jeg. Spesielt når jeg ikke lenger hadde mulighet til å konfrontere min mor og stille alle spørsmålene som helt sikkert hadde dukket opp. Hadde nok blitt sint og bitter på henne og i tillegg fått dårlig samvittighet for å føle sånn ovenfor en person som er død.

 

Anonymous poster hash: f8087...08e

 

 

Det kan jo være at den egentlige fargen er mer moden og voksen og hadde syntes det var fint å møte datteren... Det er jo heller ikke sikkert min kusine ville ha ønsket å treffe ham, men det er det der med å vite om det da... 

 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d

[Anonym bruker]

"egentlige faren" skulle det stå! 

Anonymous poster hash: 72e88...b7d