Nå låser jeg snart døren!!!!!

[Anonym bruker]

Sønnen min holder på å drive meg til vannvidd! Ingenting biter på han, og ikke finner han seg i å gå på soverommet når grensa er nådd. Han kommer rett ut igjen. hvordan få han til å bli værende på rommet til han har roet seg????

 

Anonymous poster hash: 2bb91...4f9

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han?

 

Anonymous poster hash: 77785...295

[Anonym bruker]

Han er forresten akuratt blitt 4 år...

 

Anonymous poster hash: 2bb91...4f9

[Mamma til 2 søte]

Men å bruke rommet er vel ikke den beste straffen akkurat?

Her satt vi henne ute i gangen. Ingenting å finne på å drittkjedelig. Eller inne på lille-doen (selvfølgelig uten låst dør...).

[Anonym bruker]

Mange såkalte eksperter mener at før de er fire år forstår de ikke ordentlig konseptet time out. Jeg synes også det er for tidlig å sende de på rommet, noe man uansett bør vurdere om er så lurt, skal rommet være noe som oppleves som straff?

 

Poenget skal vel helst være at de skal roe seg ned og ikke straffes. Barn klarer ikke alltid å regulere seg selv helt, og trenger hjelp og støtte -ikke bare straff og kjeft. Det beste mener jeg er å gå bort fra situasjonen med barnet og sette seg sammen med det i trappen eller et annet "nøytralt" sted, snakke rolig eller holde rundt eller bare være der, og la barnet roe seg ned. I alle fall når de er så små. Så kan man etterpå snakke om at det er vondt når man biter og at det ikke er lov å bite hverandre, eller hva det nå er som har skjedd. Noen synes det fungere bra med kjeft og trusler for slike ting, men da er det vel fordi barnet er livredd -er det slik man vil ha det? Disse barna gjør typisk mye galt når de ikke kan bli oppdaget. Man ønsker helst barn som ikke vil gjøre gale ting fordi de forstår hvorfor de ikke skal gjøre det -og er enige (selv om det for alle kan være vanskelig å alltid ha kontroll).

 

Men barn er forskjellige og det er ingen fasit på hvordan man skal gjøre det.

 

Å låse døren vil fort vekk bare gjøre barnet mer urolig, sint og kanskje redd, og det kan bli enda vanskeligere å få til å gå på rommet senere av frykt. Det er også noe for meg helt feil med det. Vil i alle fall påstå at det er en veldig dårlig idé.

 

Mye å lese på nett om tips for å håndtere slike hendelser, og finnes også noen bøker. Kanskje det kan være til hjelp? Viktig å finne noe som fungerer hos dere, og som føles riktig.

 

Anonymous poster hash: 77785...295

[Anonym bruker]

Sønnen min holder på å drive meg til vannvidd! Ingenting biter på han, og ikke finner han seg i å gå på soverommet når grensa er nådd. Han kommer rett ut igjen. hvordan få han til å bli værende på rommet til han har roet seg????

 

Anonymous poster hash: 2bb91...4f9

Hvordan mener du at han skal roe seg ned? Han er 4 år, han er sint(?), du er sint.

 

Anonymous poster hash: c25d5...33a

[Anonym bruker]

Du skal iallefall ikke låse han inne!

 

 

Anonymous poster hash: 2dded...684

[Anonym bruker]

Tror du skal vise at din autoritet også gjelds på rommet - OG i stua. At det er du som bestemmer hvor han skal være, og hva som er ok oppførsel. Det fins ingen snarveier til det...

 

Anonymous poster hash: 690f5...880

[Anonym bruker]

Jeg satt meg foran døra til rommet til seksåringen. Det har skjedd to ganger når hun har utagert noe voldsomt. Sikkert ikke rett, men de to gangene var hun ekstrem og skremte søsken. Jeg fortalte henne hva jeg gjorde og hva som måtte til for at hun kunne få komme ut igjen. Jeg var kvalm etterpå, begge gangene. Jeg ble virkelig syk, men ante ikke min arme råd.

 

Anonymous poster hash: 098dd...02e

[Anonym bruker]

Helt feil! En fireåring ER følelsene sine. Å sende på rommet gjør følelsene bare sterkere og forsterker problemet. Han trenger hjelp til å regulere seg og den beste måten å gjøre på er å medregulere. Det vil si at du må opptre HELT rooolig og gjerne bruke fysisk kontakt/stryking. Så kan dere ta praten etterpå. Nr 1: Vær en god modell!

 

Anonymous poster hash: 27091...2fe

[Anonym bruker]

Du forventer for mye av en fireåring.

 

Og hvorfor bruke "gå på rommet" som straff? Eget rom bør jo være et hyggelig sted å være.

 

Anonymous poster hash: dfac5...1e2

[*Miss Marple*]

En fireåring som er så sint at han trenger å roe seg bør selvsagt ikke bli forlatt alene. Da trenger han hjelp til å kommer over 'anfallet' og så kan man snakke om hva som skjedde når ting har roet seg.

 

Er han 'bare umulig' kan man være klarere i at man ikke vil ha han i rommet før han oppfører seg og da hadde jeg ev stilt meg utenfor rommet og fulgt han inn så mange ganger det var nødvendig (aldri stenge døren, selvsagt, men vær på dette rommet til du er ferdig med tullet). Det er viktig at han skjønner at dette bestemmer DU.