Tror dere psykisk sykdom kan smitte fra foreldre til barn?

[Anonym bruker]

Synes det er så mange med for eksempel angst som også har barn med angst.

 

Anonymous poster hash: 5ab28...227

[Anonym bruker]

Det er godt dokumentert at psykisk sykdom er arvelig, delvis genetisk og delvis sosialt (tillært)

Anonymous poster hash: ecfca...d35

[Anonym bruker]

Selvfølgelig. Flere diagnoser er arvelig både gener og miljø. Barn som vokser opp i ustabile hjem sliter ofte med angst og depresjon.

 

Anonymous poster hash: 33e0e...7ca

[Anonym bruker]

Det kan være arvelig,men ikke smittsomt i ordets rette forstand.Men det er klart at en mor full av angst påvirker selvsagt barnet og kan gjøre barnet unødvendig engstelig!

 

Anonymous poster hash: 5c31a...b11

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg. Men tror også det har mye med hvor plaget foreldrene er og hvor flinke de er til å overse plagene/mestre livet på tross av lidelser.

 

Anonymous poster hash: a50bc...ab3

[Anonym bruker]

Det diskuteres om det ligger i genene. Men det som er sikkert er at barn lærer handlingsmønstre, feks. å håndtere følelser av sine foreldre. Om foreldrene er engstelige og redde, så vil barnet adoptere frykten og måten frykten blir håndtert på.

Jeg har f.eks vokst opp med en mamma med angst. Gjennom oppveksten så jeg hvordan mamma var redd for ulike situasjoner, og hvordan hun unngikk sosiale sammenhenger og uttalte seg negativt om alt som for henne var "farlig"/ ubehagelig.

 

Ding ding ding! Her sitter jeg med angst for akkurat det samme. Men, i og med at jeg har sett denne sammenhengen med arv, miljø og tillært frykt, så er jeg veldig bevisst på måten jeg oppdrar sønnen min. Det er min jobb å unngå at han får angst på grunn av min angst. 

Min angst har derfor blitt bedre, fordi jeg hele tiden må utfordre meg selv og takle de situasjonene som jeg ikke liker fordi jeg vil at sønnen min skal like de. 

Anonymous poster hash: c90d0...c77

[Anonym bruker]

Ja, det overføres. Jeg har ei venninne som er overfølsom mot enkelte lyder og berøringer, og gjett hva, det er hennes datter også. Angst og fobier læres, holdninger læres, vaner læres.

Min venninne som er hysterisk overfor insekter? Overført til barna.

 

Anonymous poster hash: 4f2df...f20

[Anonym bruker]

Enig med de over. Så har du i tillegg de med mer alvorlige psykiske problemer, som kanskje ikke greier å gi barna adekvat omsorg. Da går problemene i "arv" på den måten

 

Anonymous poster hash: ee06d...fad

[Anonym bruker]

Ja, det finnes både gener og/eller miljøpåvirkning.

 

Anonymous poster hash: 435f3...e6f

[Anonym bruker]

 

Det er godt dokumentert at psykisk sykdom er arvelig, delvis genetisk og delvis sosialt (tillært)

 

Anonymous poster hash: ecfca...d35

 

 

 

Det trodde man før, men nå vet man at det hovedsakelig er genetisk. Angst er noe annet enn frykt, og angst er i likhet med kreft eller hodepine, ikke mulig å smitte med eller overføre.

 

Ca. 10 % av alle barn vil være noe plaget av angst (ca 20% i følge bladet oppvekst), og barna rapporterer selv oftere om dette, enn det lærere og foreldre gjør. I følge NHI så går angsten spontant over for ca 70% av barna, men vil gjerne i kortere perioder vende tilbake.

 

Gode eller dårlige strategier for å håndtere angst er nok derimot er nok noe som i større grad vil kunne læres sosialt/ overføres.

 

Det skilles ofte mellom utviklingsangst, og annen angst.

 

 

 

Anonymous poster hash: c5405...f44

[Anonym bruker]

Alle psykiske lidelser har innvirkning på dem rundt. Og kan til dels smitte over, i den forstand at den som lever tett innpå den syke også blir syk. Les om "folie á deux", for eksempel.

 

Anonymous poster hash: a787f...c9f

[Anonym bruker]

Ja, det overføres. Jeg har ei venninne som er overfølsom mot enkelte lyder og berøringer, og gjett hva, det er hennes datter også. Angst og fobier læres, holdninger læres, vaner læres.

Min venninne som er hysterisk overfor insekter? Overført til barna.

 

Anonymous poster hash: 4f2df...f20

 

Overfølsomheten er høyst sannsynlig arvet, ikke tillært.

De har gjort større studier på uføre de senere tiåret omkring nettopp dette, og det var svært interessante funn.

 

 

Anonymous poster hash: c5405...f44

[Anonym bruker]

 

Overfølsomheten er høyst sannsynlig arvet, ikke tillært.

De har gjort større studier på uføre de senere tiåret omkring nettopp dette, og det var svært interessante funn.

 

 

Anonymous poster hash: c5405...f44

Jeg har ved selvsyn bevitnet hvordan mødre lærer ungene opp til å hyle ved synet av edderkopper, gå amok når helsesøster kommer med sprøyte, erstatte følelser med mat, få panikk i stiger og tårn... Altså både fobier, spiseforstyrrelser og mye annet snadder.

 

Å påstå at det sitter i ryggmargen hos barnet fra før av, er jo fint å trøste seg med for å slippe skyldfølelse. Men det er altså ikke svaret.

 

Anonymous poster hash: a787f...c9f

[Anonym bruker]

Det er ho ikke slitsomt slik som omgangssyke. Men det er helt klart en sammenheng mellom arvelige og miljømessige faktorer. Dessverre er det alt for lite fokus på hva psykisk sykdom hos foreldre gjør med barna. Det er ikke så mye forskning på området, men det som er, er ikke spesielt oppløftende.

 

Anonymous poster hash: 110ea...81b

[Anonym bruker]

Vet om ei mor som er "redd" hele tiden omtrent.. Yngste gutten hennes tisser omtrent på seg når det ringer på døra

 

Anonymous poster hash: 599a0...a26

[Anonym bruker]

Min mamma har sosial angst og jeg har vokst opp med hennes syn på sosial omgang. Jeg har lært hennes tankemønster, fått den inn med morsmelka...

 

-man går ikke på besøk for folk har sikkert nok med sitt, de har sikkert ikke tid til besøk

-man inviterer ikke folk på besøk for da kommer de sikkert bare fordi de synes de må, de har sikkert andre ting de heller vil gjøre

-man ringer ikke folk, de er sikkert opptatt

-man spør ikke om hjelp, vi kan ikke være til bry, folk har nok ned sine egne ting

 

Når du har vokst opp med denne tankegangen får du ikke så mye sosial selvtillit. Jeg vil ikke si jeg har sosial angst, men jeg sliter med å "være til bry" altså, sliter med å ta initiativ.

 

Anonymous poster hash: ecfca...d35

[Anonym bruker]

Min mamma har sosial angst og jeg har vokst opp med hennes syn på sosial omgang. Jeg har lært hennes tankemønster, fått den inn med morsmelka...

 

-man går ikke på besøk for folk har sikkert nok med sitt, de har sikkert ikke tid til besøk

-man inviterer ikke folk på besøk for da kommer de sikkert bare fordi de synes de må, de har sikkert andre ting de heller vil gjøre

-man ringer ikke folk, de er sikkert opptatt

-man spør ikke om hjelp, vi kan ikke være til bry, folk har nok ned sine egne ting

 

Når du har vokst opp med denne tankegangen får du ikke så mye sosial selvtillit. Jeg vil ikke si jeg har sosial angst, men jeg sliter med å "være til bry" altså, sliter med å ta initiativ.

 

Anonymous poster hash: ecfca...d35

Håper du har fått hjelp til å ikke ha det slik.. Må være trist å føle det sånn

 

Selv elsker jeg besøk og blir like glad hver gang noen ønsker å bruke av sin tid til å komme til meg, eller å ringe, motta besøk osv

 

Anonymous poster hash: 599a0...a26

[❤lille stjerne❤]

Smitte gjør det nok ikke, men jeg tror at hvis foreldre har psykisk sykdom/vansker så vil det i mange tilfeller påvirke hverdagen, oppveksten og omsorgen barnet får og det kan gi barnet psykiske vansker. I tillegg er det en del arvelighet inne i bildet.

[Anonym bruker]

Jeg har ved selvsyn bevitnet hvordan mødre lærer ungene opp til å hyle ved synet av edderkopper, gå amok når helsesøster kommer med sprøyte, erstatte følelser med mat, få panikk i stiger og tårn... Altså både fobier, spiseforstyrrelser og mye annet snadder.

 

Å påstå at det sitter i ryggmargen hos barnet fra før av, er jo fint å trøste seg med for å slippe skyldfølelse. Men det er altså ikke svaret.

 

Anonymous poster hash: a787f...c9f

Det var da bastant. Og enda så sikker du er i din tale er det ikke mange av eksemplene dine jeg vil knytte til psykisk sykdom.

 

Anonymous poster hash: 70163...6d3

[Anonym bruker]

Det var da bastant. Og enda så sikker du er i din tale er det ikke mange av eksemplene dine jeg vil knytte til psykisk sykdom.

 

Anonymous poster hash: 70163...6d3

Si det til tolvåringen som veier 90 kilo og fortsatt trøstespiser, du.

 

Anonymous poster hash: a787f...c9f

[Anonym bruker]

Jeg har tre søsken som har samme far. Han har psykiske lidelser. Det har alle hans barn også fått. På han sin side av slekta er det stappfullt med psykiske lidelser. Det er bekreftet av psykologer og psykiater at de har arvet av han. Så ja, veldig mye av det går i arv. Han er ikke min far, så jeg har heldigvis ikke hans gener. Det er faktisk litt ensomt og tungt å være den eneste psykisk friske i søskenflokken.

 

Anonymous poster hash: e71be...793