Treåring, endring i oppførsel i forbindelse med samvær

[Anonym bruker]

I følge pappa er treåringen alltid i godt humør når han er hos pappa. Sjelden raserianfall, smiler og ler, og når pappa sier at "i morgen skal du til mamma igjen", så sier treåringen at det vil han ikke, han vil være hos pappa.

Hjemme hos meg er han også mye blid og glad, men han blir sint og får "trassanfall" og i disse tilfellene sier han at han vil til pappa. Når han kommer tilbake til meg etter samvær løper han alltid mot meg og hyler av glede og sier at han har savnet meg.

Vi har i det siste forsøkt å slutte med bleier på natta, og i følge pappa har han ikke hatt noen uhell der, men hos meg skjer det uhell.

Jeg kjenner at jeg blir nervøs for om han har det bedre og heller vil være hos pappa. Jeg er strengere, det vet jeg, mer grenser og mer oppdragelse, hos pappa er det ganske fri flyt og mye fest og morro. Men det er sånn jeg er, jeg tror ikke en treåring har godt av å ikke måtte forholde seg til noen grenser i det hele tatt.

Hva slags erfaringer har dere andre?

 

Anonymous poster hash: 841c6...b69

[Anonym bruker]

Du har barnet mesteparten av tiden? Så da er det en selvfølge at du trenger og være strengere og stå for hoveddelen av oppdragelsen.

Pappaen kan være morsom og snill hele tideb omtrent fordi han ikke trenger og sette grenser og regler så mye i forhold til deg.

Det kan også virke som at han lyver på seg litt for å virke bedre.

 

Og det er veldig normalt at barn vil til den andre forelderen når det er noe kjedelig/kjipt som skjer.

Eller at de kommer og sier de ikke vil til mamma/pappa alt etter som hvem de er hos.

 

 

Anonymous poster hash: e2ad0...608

[Anonym bruker]

Du har barnet mesteparten av tiden? Så da er det en selvfølge at du trenger og være strengere og stå for hoveddelen av oppdragelsen.

Pappaen kan være morsom og snill hele tideb omtrent fordi han ikke trenger og sette grenser og regler så mye i forhold til deg.

Det kan også virke som at han lyver på seg litt for å virke bedre.

 

Og det er veldig normalt at barn vil til den andre forelderen når det er noe kjedelig/kjipt som skjer.

Eller at de kommer og sier de ikke vil til mamma/pappa alt etter som hvem de er hos.

 

 

Anonymous poster hash: e2ad0...608

 

Og barnet er nok tryggere på deg derfor han tør mer og teste grenser og trasse på ting han er uenig i 😊

 

 

Anonymous poster hash: e2ad0...608

[Anonym bruker]

Hehe, det er så vanlig. Smiler litt for meg selv fordi jeg har det akkurat som deg om dagen. Bortsett fra at ungen (vår) ikke kommer løpende til meg etter samvær, men heller klynger seg til pappaen og vil ikke hjem. Men jeg VET at dette er alderen og en fase de må igjennom. Selvfølgelig er det mer moro med helg enn hverdag (her er samvær fe-søn annenhver helg). En 3-åring skjønner ikke at det hadde vært helt likt om det hadde vært samvær med meg. Da ville hverdagen vært hos pappa og "alt det kule" hos meg.

Vil tro at det også er helt normalt at det er litt slækkere hos samværsforelder, ift krav og grenser. Det er også helt normalt at "trassen" tas ut der barnet er mest trygg (i sin indre tilknytning OG i relasjonene). For en 3-åring vil det stedet være i det faste hjemme, med bostedsforelderen.

Jeg er utdannet førskolelærer og har mange år på baken som ped.leder. Har sett dette hos barn av skilte foreldre drøssevis av ganger, men når det kommer til meg og vårt barn, kjenner jeg absolutt på følelsen av å "ikke være bra nok". Enda jeg VET hvor vanlig og normalt dette er, så er det tungt å høre "jeg vil til pappaen min" omtrent hver eneste dag.

Anonymous poster hash: 77115...0d2

[Anonym bruker]

Åh, tusen takk, jenter. Dette trengte jeg virkelig å høre!! Da prøver jeg å roe ned den dårlige samvittigheten min litt!

 

Anonymous poster hash: 841c6...b69

[Anyne]

Da jeg var liten var det stas med helgebesøk hos pappa fordi vi gjorde noe gøy og hadde oppmerksomheten hans hele tiden. Men hvis han var streng ville jeg til mamma 😂🙈

[februarprins2013]

det er normalt tryggere med mamma vettu