Argh. Har viklet meg inn i et nett av løgner

[Anonym bruker]

For en stund siden skrev jeg et innlegg her om det var dumt å reise fra mitt barn på 12 en helg når barnet tydelig syntes dette var leit (jeg er alenemor).

Saken var at jeg var invitert på hyttetur med en barnløs venninne ( "Elin")som ikke er blant mine nærmeste venner.

Jeg hadde litt lyst til å dra, men endte med å si at det ikke passet (flertallet her inne syntes heller ikek jeg burde dra.Er inne i en periode med en del reising og har vært mer borte enn vanlig).
Jeg regnet ikke med at hun ville ha forståelse for at jeg ikke ville reise fra barnet bare fordi barnet ikke ville det, så jeg serverte en hvit løgn om noe annet med jobben som kom i veien. PLuss åpnet for at vi kunne ta det igjen en annen gang.

 

1. Dette med å ta det igjen var Elin veldig positiv til, og vi snakket litt om dette, og så endte det med at jeg så å si lovet at vi skulle reise på storbytur en langhelg innen noen måneder.

 

2. Min gode, snille hjertevenninne "Maria" som bor i en annen by kommer nå hit den helgen jeg løy og sa til Elin at jeg hadde noe (jobbrelatert) annet å gjøre. "Maria" vil gjerne at vi går ut og tar et glass vin, prøver å få med de andre venninnene i denne "gjengen".

 

 

Så. Jeg har allerede tre planlagte langhelger/venninneturer med mine "egentlige" venninner i løpet av det neste drøye halve året. To av dem er faste, den tredje er ekstraordinær pga en feiring.

Jeg har også noen andre veldig gode venninner som "står for tur" hvis jeg skulle finne tid og penger til å reise noe mer.

Har også barn som gjerne vil være med hvis skulle bli rom for dette en langhelg eller noe.

 

Så - jeg har faktisk egentlig ikke lyst til å prioritere en helg/langhelg med Elin. Ikke at jeg ikke har lyst til å reise med henne- hadde jeg hatt uendelig med tid, barnevakter og penger. Men det har jeg altså ikke. da er det andre jeg heller vil bruke de dyrebare dagene på.

 

Og så kan jeg ikke si ja til å gå ut med Maria og de andre venninnene i den gjengen når jeg ikke kunne reise bort med Elin. Maria er i en vanskelig situasjon nå og kjenner heller ikke Elin så godt, så det er ikke noen god løsning å si til Elin at mine jobbplaner ble avlyst og om hun blir med ut (hun er vel sikkert uansett bortreist på hytten som planlagt).

 

Æsj, løgn lønner seg sjelden, altså.

Fjortisfakter, enda jeg er over førti.

 

Noen som har råd om hvordan komme seg ut av floken jeg har skapt selv?

 

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Inviter Elin ut sammen med dere. Men, gi henne et litt senere tidspunkt. Så får du og Maria tid alene først, til å snakke om ting som dere ikke ønsker å dele med andre.

Anonymous poster hash: 1b88a...190

[Anonym bruker]

 

Inviter Elin ut sammen med dere. Men, gi henne et litt senere tidspunkt. Så får du og Maria tid alene først, til å snakke om ting som dere ikke ønsker å dele med andre.

 

Anonymous poster hash: 1b88a...190

 

...og hvis hun er bortreist, så har du iallefall invitert henne.

 

Anonymous poster hash: 1b88a...190

[Anonym bruker]

 

...og hvis hun er bortreist, så har du iallefall invitert henne.

 

Anonymous poster hash: 1b88a...190

 

Ja, det var ikke så dumt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Å gå ut to timer på kvelden er da noe annet enn en hel helg borte. Du kan fint si du har jobbforpliktelser likevel, som du skal innhente dagen etter, eller nettopp er ferdig med.

 

Anonymous poster hash: 010c5...b7c

[Anonym bruker]

Å gå ut to timer på kvelden er da noe annet enn en hel helg borte. Du kan fint si du har jobbforpliktelser likevel, som du skal innhente dagen etter, eller nettopp er ferdig med.

 

Anonymous poster hash: 010c5...b7c

ja, men løgnen var litt mer konkret. Jobbreise.

 

Den helgen føler jeg også at jeg bare er nødt til å gjennomføre, på bekostning av andre ting jeg egentlig heller burde/ville prioritere.

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Snakk med jobben og be om å få jobbe den dagen. Da blir løgnen nesten sann.

 

Anonymous poster hash: 722c6...bb9

[Anonym bruker]

Hva med sønnen din foresten. Poenget med å droppe hytteturen var å få mer tid med ham. Nå lover du deg bort til enda flere ting. Læreren deg å si nei og prioritere ham høyere. Inviter vennene dine hjem og dra på tur med sønnen din også. Ingen trenger flere venninneturer i halvåret.

 

Anonymous poster hash: 722c6...bb9

[Anonym bruker]

Hva med sønnen din foresten. Poenget med å droppe hytteturen var å få mer tid med ham. Nå lover du deg bort til enda flere ting. Læreren deg å si nei og prioritere ham høyere. Inviter vennene dine hjem og dra på tur med sønnen din også. Ingen trenger flere venninneturer i halvåret.

 

Anonymous poster hash: 722c6...bb9

Ja, poenget var å få mer tid til ham. Men det var fordi det har blitt litt reising nå i august og blir noe i september, så da ble det litt mye akkurat nå. I roligere perioder syns han det er helt ok.

 

Føler det blir vanskelig å si at jeg ikke kommer til å kunne reise på tur med henne i det hele tatt det kommende året fordi jeg skal være med sønnen min alle helger jeg ikek allerede har andre avtaler.

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

 

Ja, poenget var å få mer tid til ham. Men det var fordi det har blitt litt reising nå i august og blir noe i september, så da ble det litt mye akkurat nå. I roligere perioder syns han det er helt ok.

 

Føler det blir vanskelig å si at jeg ikke kommer til å kunne reise på tur med henne i det hele tatt det kommende året fordi jeg skal være med sønnen min alle helger jeg ikek allerede har andre avtaler.

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

Men herregud, jeg kan ikke fatte at du har samvittighet til å bortprioritere sønnen din så mye selv om han sier at det er ok.

Er det ikke den helgen du skulle på tur, denne Maria eller hva hun heter, skulle komme? Hold deg hjemme. Bli hjemme med sønnen din. Det er liksom ikke mer å lure på.

 

Anonymous poster hash: 1a51a...ec1

[Superdolly]

Jeg tenker at du bør lære noe av dette.

 

Lær deg å oppgi den virkelige grunnen når du sier nei til noe, eventuelt ikke oppgi noen grunn i det hele tatt. Og om en av dine venninner ikke har forståelse for at du prioriterer barnet ditt, hva så? Det er da virkelig hennes problem, ikke ditt.

 

Jeg hadde heller ikke hatt samvittighet til å reise fra barnet mitt så mye og ofte som det virker som du gjør, selv om barnet hadde sagt det var ok. Det er ikke sikkert han synes det er ok, selv om han sier det.

[Anonym bruker]

Men herregud, jeg kan ikke fatte at du har samvittighet til å bortprioritere sønnen din så mye selv om han sier at det er ok.

Er det ikke den helgen du skulle på tur, denne Maria eller hva hun heter, skulle komme? Hold deg hjemme. Bli hjemme med sønnen din. Det er liksom ikke mer å lure på.

 

Anonymous poster hash: 1a51a...ec1 [/a

Jo, det er nå førstkommende helge jeg var invitert på tur, som jeg takket nei til med en løgn fordi sønnen min syntes det var dumt.

Hvis jeg skal treffe Maria kan hun komme til meg. Men sønnen min blir av og til invitert på overnatting til kompiser, så hvis det skjer, kan vi gå ut. Å treffe Maria vil ikke gå utover gutten. Prblemet med å gå ut er at jeg ikke syns jeg kan det så lenge jeg avslo å være med Elin.

 

Det er fordi jeg vil prioritere sønnen, eller i det minste venner som står meg nærmere, at jeg også har lyst til å vri meg unna å reise bort med Elin en helg. Men jeg aner vare ikke hvordan jeg skal klare det.

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Syntes ikke du prioriterer sønnen din i det hele tatt. Virker som du er mer opptatt av deg selv og dine venner.

 

Anonymous poster hash: a481c...ca6

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du bør lære noe av dette.

 

Lær deg å oppgi den virkelige grunnen når du sier nei til noe, eventuelt ikke oppgi noen grunn i det hele tatt. Og om en av dine venninner ikke har forståelse for at du prioriterer barnet ditt, hva så? Det er da virkelig hennes problem, ikke ditt.

 

Jeg hadde heller ikke hatt samvittighet til å reise fra barnet mitt så mye og ofte som det virker som du gjør, selv om barnet hadde sagt det var ok. Det er ikke sikkert han synes det er ok, selv om han sier det.

 

Jeg syns egentlig ikke jeg er spesielt mye borte fra ham.

Det er altså de to helgene per år, pluss kanskje to jobbreiser i året i snitt.

Han er 12 år.

Neste år blir det en ekstra venninnetur, det er en once in a lifetime-tur pga en feiring.

 

Er det virkelig så mye? Har dere også så store barn, dere som syns dette er å kun tenke på seg selv og venninnene sine?

 

 

Men noen av svarene her har gitt meg litt mer mot til å si sannheten. Kanksje jeg bare skal si det som det er til Elin, at jeg ikke kan prioritere å reise med henne en hel helg fordi jeg vil være med sønnen min. Jeg kan evt. si at vi kan reise, men da skal han være med.

 

 

hi

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

12 åringen din er et barn,ikke en ungdom som har et eget liv og planer. Sørg for at han har noe å Gjøre en lørdagskveld før du drar ut med venninner. Kan ikke fatte at du tenker å reise bort en helg eller en lørdagskveld når du har en 12 åring hjemme alene.

 

Kunne aldri falt meg inn hvertall. Når jeg er ute med mine venninner innimellom så er min 11 åring trygt hjemme med en voksenperson eller på besøk hos noen.

 

Anonymous poster hash: 915d5...3b6

[Anonym bruker]

Hallo, han er selvsagt aldri alene hjemme når jeg er bortreist. Da er han med besteforeldre eller storebror på 21.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Hallo, han er selvsagt aldri alene hjemme når jeg er bortreist. Da er han med besteforeldre eller storebror på 21.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

Nei, men at du velger å være borte fra han såpass ofte, gjør noe med han.

 

Hvor mange ganger på en mnd er du ute om kvelden? På tur med jobb, venninner? Helt ærlig?

 

 

Anonymous poster hash: 1a51a...ec1

[Anonym bruker]

Nei, men at du velger å være borte fra han såpass ofte, gjør noe med han.

 

Hvor mange ganger på en mnd er du ute om kvelden? På tur med jobb, venninner? Helt ærlig?

 

 

Anonymous poster hash: 1a51a...ec1

Skal prøve å tenke hvor mye det har vært i 2016:

- 1 helg i februar fredag-søndag, fjelltur med venninner

- 1 bursdagsfeiring i mai

- 1 kveld på 40-årsdag i juni

- 1 kveld i 50-årsdag i juni

- 2 kvelder på teaterforestilling/konsert i løpet av våren (storebror hjemme og passer)

- 2 mammakvelder med de andre mødrene i klassen hans i løpet av våren (hverdag, kommer hjem tidlig, storebror er hjemme- )

 

- 1 helg i 40-årsdag i august

- 3 dager på jobbreise i august

- skal 2 dager på jobbreise i september

- 1 dag fjelltur i september

- 3 dager i desember (langhelg) venninnetur og besøke venninne som bor i utlandet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Yellow Brick Road]

Bli voksne, jente! Du kan ikke si sannheten fordi du ikke tror at venninnen din vil ha forståelse for at du ikke kan reise fra sønnen din når han ber deg la være? So what!!!!! Hva har det med saken å gjøre? Sønnen din har bedt deg om å være hjemme, du bestemmer deg for å gjøre som han ønsker og da blir det sånn, uansett hva andre mener.

 

Lær deg å stå for meningene dine, slutt å lulle deg inn i løgner.  Men har du avtalt en tur med "Elin" senere når det passer bedre for sønnen din, så får du jammen meg stå for det også, selv om det dukker opp mer spennende alternativer. Så får du heller ta det som en lærepenger og ikke gjøre det samme en gang til.

[Anonym bruker]

Ang jobbhelgen som ikke er jobbhelg, så sier du bare fra til venninna di i siste liten at det ble ikke noe av, men at det ikke passer å reise på hytta hennes. Om hun tar opp tråden med å reise bort en helg, så vær ærlig og si at du tror det rett og slett blir litt mye på agendaen framover da du har en del ting planlagt og noen "halvveise" planer. Da står du fritt til å prioritere det du ønsker med de du ønsker.

Anonymous poster hash: 57943...eea

[nasse nøffen]

 

Skal prøve å tenke hvor mye det har vært i 2016:

- 1 helg i februar fredag-søndag, fjelltur med venninner

- 1 bursdagsfeiring i mai

- 1 kveld på 40-årsdag i juni

- 1 kveld i 50-årsdag i juni

- 2 kvelder på teaterforestilling/konsert i løpet av våren (storebror hjemme og passer)

- 2 mammakvelder med de andre mødrene i klassen hans i løpet av våren (hverdag, kommer hjem tidlig, storebror er hjemme- )

 

- 1 helg i 40-årsdag i august

- 3 dager på jobbreise i august

- skal 2 dager på jobbreise i september

- 1 dag fjelltur i september

- 3 dager i desember (langhelg) venninnetur og besøke venninne som bor i utlandet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

 

 

Det var veldig mye vekk synes jeg. Men jeg vil ikke være noe moralens vokter og si at det er feil. Jeg er kanskje på noe en kveld hver 6 måned. Jeg jobber derimot turnus, og er jo vekk ca 9 kvelder på 6 uker. 

 

Men jeg var mye borte da min eldste datter var liten. Da var jeg alenemor, og hadde et helt annet behov for å være på farta. Og alderen har betydning da selvfølgelig

[Anonym bruker]

Her ville jeg tatt meg selv kraftig i skinnet , du er mye borte . Selvom man ikke skal glemme seg selv helt når man får barn , betyr det ikke at man skal fortsette å leve som før . Du er jo mer borte enn endel av mine barnløse venner . Regner med barnet også har samvær med far? Da har du i tillegg endel helger uten barnet her. Ville satt barnet i fokus fra nå. Disse venninnene dine forstår deg om de er ordentlige venner .

 

Anonymous poster hash: 3918b...16d

[Anonym bruker]

Jeg forsto det som at barnet ikke hadde samvær med far. Hvis det er tilfelle synes jeg ikke du er mye borte. Alle trenger avbrekk. 

Anonymous poster hash: 57943...eea

[Anonym bruker]

Hi her. Jeg er alene med omsorgen så dette blir den voksenkontakten jeg har.

Jeg ble litt overrasket over at folk syns dette er mye voksentid å ha på et år.

 

Hva er egentlig vanlig? Vet ihvertfall om flere som er borte like mye og mer enn meg.

 

Anonymous poster hash: 903a4...196

[Anonym bruker]

Du farter reker og sløser.

Det er OK for meg, jeg er langt fra perfekt, jeg heller.

 

Anonymous poster hash: 3a6f2...683