Klarer ikke gå fra mannen.. (langt)

[Anonym bruker]

Nå er jeg der. Det beste for alle er at vi gå hvert til sitt. Jeg vil flytte hjem til min familie og han vil bli boende her. Har tatt det opp med samboer flere ganger at jeg orker ikke mer av all krangling. Vi er så forskjellige. Jeg er av den som må prate ut om alt av ting jeg har på hjertet, og han er av den som ikke trenger å prate om noen ting.

Føler jeg blir "nektet" til jobb, skole og praksis. Det blir i hvertfall ofte sur stemning siden da kan han ikke få jobbe overtid på sin jobb. Men jeg prøver å si at jeg har kun to år igjen av skole og er avhengig av å få praksisplass. Men da blir det igjen om mitt er viktigere enn hans?

Men, når vi får roet oss og prøver å snakke om andre ting som ikke har med diskusjon å gjøre, så tør jeg ikke gå fra han. Jeg får helt vondt i magen av å la han bli igjen her alene.

For ett par år siden så sa han ja til å flytte fra hjembyen sin og vi skulle prøve ett år eller to å bo i min hjemby. Han hadde fått jobb og vi hadde fått hus vi kunne kjøpe. Men da han forteller det til sine foreldre så vil han ikke flytte lenger. Skal kun bo her.

Vi har jo to barn sammen. Men de er mer knyttet til min familie enn hans. Selv med den store avstanden.

 

Men så er det den samvittigheten da. Skjønner jo at det beste for alle pga krangling og slik er at vi skiller lag. Men det er så vondt å gjennomføre.

Hvordan klarer dere det, dere som er så full av følelser og knytter dere veldig til de man bor med?

 

Anonymous poster hash: 6f44f...d18

[Anonym bruker]

Hva med barna ? Skal de flytte med deg? Langt unna hjemplassen sin og far?🤔

 

Anonymous poster hash: d9f1b...85e

[Anonym bruker]

Skal dere gå fra hverandre, så burde dere bo i samme bydel

 

Anonymous poster hash: b4daf...c4f

[Anonym bruker]

Nå har det seg sånn at det er ikke et alternativ. Svar heller på det som blir spurt om er dere snille.

 

Anonymous poster hash: 6f44f...d18

[Anonym bruker]

Han er ego og workaholic.

Flytt.

 

Anonymous poster hash: e9811...759

[Anonym bruker]

Greia er at du ikke "kan" flytte så langt du vil. Skal du flytte utenfor fylket, må dugi han en varsel på tolv uker. Det han kan da er å stoppe dette og fordelingssaken får fortgang. Dette må du avklare med han.

 

Er han med på dette, ville jeg flyttet. Han virker ikke interessert i deg eller barna. Flytte ut ville jeg gjøre uansett, spørsmålet er mer hvor langt kan du flytte?

 

Anonymous poster hash: 756a0...e05

[Anonym bruker]

Greia er at du ikke "kan" flytte så langt du vil. Skal du flytte utenfor fylket, må dugi han en varsel på tolv uker. Det han kan da er å stoppe dette og fordelingssaken får fortgang. Dette må du avklare med han.

 

Er han med på dette, ville jeg flyttet. Han virker ikke interessert i deg eller barna. Flytte ut ville jeg gjøre uansett, spørsmålet er mer hvor langt kan du flytte?

 

Anonymous poster hash: 756a0...e05

[Anonym bruker]

Greia er at du ikke "kan" flytte så langt du vil. Skal du flytte utenfor fylket, må dugi han en varsel på tolv uker. Det han kan da er å stoppe dette og fordelingssaken får fortgang. Dette må du avklare med han.

 

Er han med på dette, ville jeg flyttet. Han virker ikke interessert i deg eller barna. Flytte ut ville jeg gjøre uansett, spørsmålet er mer hvor langt kan du flytte?

 

Anonymous poster hash: 756a0...e05

6 uker, vel.

 

Anonymous poster hash: e9811...759

[Anonym bruker]

Greia er at du ikke "kan" flytte så langt du vil. Skal du flytte utenfor fylket, må dugi han en varsel på tolv uker. Det han kan da er å stoppe dette og fordelingssaken får fortgang. Dette må du avklare med han.

 

Er han med på dette, ville jeg flyttet. Han virker ikke interessert i deg eller barna. Flytte ut ville jeg gjøre uansett, spørsmålet er mer hvor langt kan du flytte?

 

Anonymous poster hash: 756a0...e05

Trodde ikke dette gjaldt lenger. Var sånn for mange år siden, men ei jeg kjenner flytta langt vekk, trengte kun å gi beskjed, men ingen kunne stoppe det, for var ikke sånn lenger.

 

Anonymous poster hash: bbd95...5f1

[Anonym bruker]

Stakkars unger med to så selvsentrerte foreldre som rett og slett ikke har evner til å sette dem først.

 

Anonymous poster hash: 3ff3c...f9b

[Anonym bruker]

Skal du rive ungene med deg langt bort fra faren?

 

Anonymous poster hash: 68a77...e6e

[Anonym bruker]

Jeg mener helt seriøst at når du tok et valg om å få barn med en mann på andre kanten av landet tok du også er valg om at dette blir bostedet ditt til barna flytter hjemmefra

 

Jeg har vært i akkurat samme situasjon selv og jeg gikk mange runder med meg selv før jeg tok valget.

 

Men når valget var tatt var det for sent å snu

 

Dette er nå hjemplassen til mine barn, her vokser de opp, her er de lommekjent, her har de barnehagen sin, skolen sin, vennene sine og fritidsaktivitetene sine

 

Jeg kunne aldri rykke de opp med rot og ta de vekk fra pappaen sin for å tilfredstille min hjemlengsel, aldri.

 

Jeg hører til der barna mine hører til, og det er her hvor de vokser opp

 

Her er også pappaen av det litt egoistiske slaget, hans jobb er viktigst av alt. Han jobber mye og har mye mindre tid med barna enn meg. Men han elsker de høyt, og de trenger han i livet sitt også

 

Anonymous poster hash: fe0fc...75d