Jeg drar ikke på foreldremøter

[Anonym bruker]

Jeg sender samboeren min på foreldremøter. Folk tenker sikkert at jeg er en tulling, som aldri går, eller en dårlig mor eller noe. Men sannheten er at jeg har ekstrem sosial angst sånn sett, jeg kan fint prate med folk og skravle som bare det, men det stopper fullstendig når det kommer til å sitte nærmere fremmede enn 2 meters avstand. Jeg får panikk og kan begynne å hyperventilere. Jeg er rett og slett redd for det, får angst, og intimsonen min er så mye større enn som så. Ikke bare det, jeg får også sterk angst i ettertid (langtidsvirkning), og innbiller meg at jeg har luktet vondt eller sagt noe dumt.

 

Hadde alle sittet 2 meter fra hverandre, eller "på pulter" slik som på skolen, hadde det gått helt fint for min del .Men de sitter i hestesko, eller rett ved siden av hverandre ellers. Jeg takler ikke slik nærkontakt med andre enn forloveden min. 

 

Jeg bidrar dog på dugnader. Men det er straks foreldremøte og jeg får så dårlig samvittighet, men psykologen min sier at jeg ikke skal ha det... Er jeg alene om å ha det sånn?

Anonymous poster hash: 8d7f5...0d9

[Anonym bruker]

Så lenge en drar har det jo ikke noe å si.

Regner med du gjør alt for å bli bedre (terapi e.l)? Da blir det nok helt fint etterhvert 😊

 

Når det er sagt, så skal denne klassen fungere sammen i 7 (10 år) og da er det merkelig å ikke engang være på "heier'n" med andre foreldre i klassen.

 

Anonymous poster hash: 093f7...92c

[Anonym bruker]

Så lenge en av dere går, tviler jeg på noen reagerer på det. 

Anonymous poster hash: e39b5...2a3

[Anonym bruker]

Så lenge en drar har det jo ikke noe å si.

Regner med du gjør alt for å bli bedre (terapi e.l)? Da blir det nok helt fint etterhvert

 

Når det er sagt, så skal denne klassen fungere sammen i 7 (10 år) og da er det merkelig å ikke engang være på "heier'n" med andre foreldre i klassen.

 

Anonymous poster hash: 093f7...92c

Jeg hilser på alle, og de hilser på meg. Det er forresten foreldremøter i barnehagen det er snakk om. 

 

Anonymous poster hash: 8d7f5...0d9

[Anonym bruker]

 

Så lenge en av dere går, tviler jeg på noen reagerer på det. 

 

Anonymous poster hash: e39b5...2a3

 

ok  

 

Anonymous poster hash: 8d7f5...0d9

[Anonym bruker]

 

Jeg hilser på alle, og de hilser på meg. Det er forresten foreldremøter i barnehagen det er snakk om.

 

Anonymous poster hash: 8d7f5...0d9

Ååååå 😊 ikke tenk på det. Prøv å bli frisk så kan du heller stikke opp mer på skolen. Det er viktigere.

 

Anonymous poster hash: 093f7...92c

[Anonym bruker]

Jeg heller drar ikke på felles foreldremøter. Men det er fordi jeg er døv. Får ingenting igjen for det. Så da sender jeg alltid mannen på akkurat de møtene der siden han har ører som virker.

 

Anonymous poster hash: a64d3...7f7

[Anonym bruker]

Ååååå 😊 ikke tenk på det. Prøv å bli frisk så kan du heller stikke opp mer på skolen. Det er viktigere.

 

Anonymous poster hash: 093f7...92c

Altså, stille opp 🙈

 

 

Anonymous poster hash: 093f7...92c

[Anonym bruker]

Her stiller ingen av oss opp verken på skole eller barnehage denne gangen. Far er borte på jobb og de få barnevaktene vi har tilgjengelige er enten syke eller på jobb

 

Anonymous poster hash: d5e16...b59

[Anonym bruker]

Jeg er alene om omsorgen og stiller alltid opp alene. Jeg har nå barn som har gått på skole i noen år, og har ikke oversikt eller tenkt over hvem som ikke kommer. De fleste familier stiller bare med en uansett, man har jo barn som man skal passe på hjemme. Prøv å legge fra deg de tankene du har, gjør det som er best for deg og bli med på det du kan klare når det passer 😊

 

Anonymous poster hash: 58b81...8be

[Anonym bruker]

Håper da virkelig ikke at i 2016 reagerer folk på at det er far, ikke mor som kommer på foreldremøter?

 

Her kommer også alltid far, fordi jeg jobber skift og det har tilfeldigvis alltid vært kveldsjobb på foreldremøte-dagene. Og gjør det noe, det er da hans barn også.

 

Anonymous poster hash: 047b9...dba

[Anonym bruker]

Så lenge noen stiller er det det samme om det er deg eller faren, men av ren nysgjerrighet, hvordan kan du bli kjent med noen når du har en intimsone på over 2 meter?

 

Anonymous poster hash: db871...271

[Anonym bruker]

Det gjør ikke jeg heller, men jeg har sagt i fra til lærere på utviklingssamtaler at jeg har angst og kommer nok ikke til å dukke opp. Noe de har forståelse for. Har vært alene med ungene i alle år så noen andre fra oss har ikke kommet heller. Stiller opp på alt annet som ikke krever at jeg føler meg beglodd

 

Anonymous poster hash: c0db4...e5f

[Anonym bruker]

Tror ikke det gjør så mye. Det er jaddi jaddi på de foreldremøter uansett. I bhg der barna våre går er det en mann med helt ekstrem sosial angst. Han hilser ALDRI og vender gjerne blikket bort, somler med noe annet osv for å unngå å møtes. En gang gjemte han seg bak et tre. Helt seriøst! Jeg tenker ikke dårlig om han, men jeg synes veldig synd på han. Jeg hilser likevel veldig høyt og blidt når jeg treffer på han. Jeg ser at han blir redd, men tenker at jeg må gjøre det som er naturlig for meg.

 

Håper du kan få hjelp med angsten din. Det er trist å gå gjennom et helt liv fullt av begrensninger. Trist må det være å leve i sin lille beskyttede boble. Da vil du heller aldri vokse eller føle mestring. Det unner jeg ingen.

 

Anonymous poster hash: 18d6b...ffd

[Mostly Harmless]

Kjære deg, det er ingen som tenker du er en tulling. Det er garantert ingen som lurer på hvorfor samboeren din kommer og ikke du. Prøv å legg fra deg slike tanker, de er et utslag av angsten din. Du stiller jo til og med på dugnader, så du deltar sosialt du også. Du er da like god forelder du, selv om du får hetta av å sitte i hestesko. Det er det jo ingen som trenger å vite engang.

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke! Far stiller jo, og det er jo mer enn godt nok

Anonymous poster hash: c1a29...e43

[Anonym bruker]

Her har vi det på samme måte. Far går på foreldremøter og jeg holder meg unna. Har ikke like sterk angst som deg men situasjonen er ille nok til at jeg helst vil slippe.

 

Anonymous poster hash: d0626...7e9

[Anonym bruker]

Så lenge en av dere stiller, så tviler jeg på at andre reagerer. Jeg legger selv merke til når ingen av foreldrene kommer, men så lenge en av dem stiller tenker jeg ikke mer på det. Må legge til at jeg legger merke til det mest for å vite hvem som kommer til å spørre om hva neste gang vi møtes  

Jeg stilte ikke på foreldremøtene i barnehagen selv. Kun hvis jeg kunne gå sammen med far, men heldigvis har vi alle besteforeldre i nærheten. Synes barnehagemøtene var kaotiske, og min sosiale angst tålte det kun når jeg hadde en av de tryggeste personene jeg vet om der. 

Jeg håper det betrygger deg litt at foreldremøtene på skolen er mye enklere sånn sett. Jeg synes hvert fall det. Der er det færre som møter, og man vet på forhånd hvem som kan dukke opp. Og man blir kjent med folk. Ikke på den måten at man vet hvilken bil de kjører og hva foreldrene heter, men kjent på den måten at det er ok å sitte i samme rom som dem. Kanskje det er noe bare dem med sosial angst kan forstå, eller kanskje bare meg?  

Råder deg hvert fall til å prøve det når den tid kommer. De første gangene med mannen din, og så kanskje en gang alene? Mestringsfølelsen man får etterpå er verdt det. 

Jeg har ikke fått annen hjelp for min sosiale angst enn litt snakk om det og jevnlige oppfordringer om å møte angsten, så jeg klarte det sånn sett på egenhånd. Og ingenting er vel bedre enn det =) 

Likevel,så lenge far går får dere vist dere for barnehagen, og dere får informasjonen dere trenger. Det er det foreldremøter er til for, så da er jo den saken grei  

Anonymous poster hash: 119e8...450

[Anonym bruker]

Har 4 unger så går på en del møter, hehe.. Har aldri kommet på om det er far, mor, begge, stefar eller stemor som kommer, syns det er supert at en av dere stiller opp, er jo omtrent bare halvparten som kommer.

 

Anonymous poster hash: 53556...282

[Anonym bruker]

Spiller vel ingen rolle hvem det er som går, flott at noen stiller i det hele tatt. Jeg er alene og får ikke gått på alt, føler ikke jeg går glipp av så mye, stort sett samme info hvert år synes jeg... Men nå har jeg hatt barn i skolen noen år da, så får jo repetert det meste en del

Anonymous poster hash: ea6ce...f26

[Fandens Oldemor]

Dette er nok mye vanligere enn du tror, har erfaring med det fra samtlige klasser jeg har undervist i. Det er jo kjempeflott at en av dere kommer, tenker nå jeg. Lykke til med å overvinne angsten!