Noen som ikke bryr seg så mye om abort?

[Anonym bruker]

Noen her som ikke har så mye følelser i forhold til dette med abort? Jeg har gjort det et par ganger og har aldri tenkt en dag på det etter at det ble gjort. En gang for 15 år siden og en gang i fjor. Ble bare sykt lettet når det var overstått også gikk livet videre uten at jeg har brydd meg en døyt. Hvis noen har spurt har jeg ingen problemer med å snakke om det. Føler meg bare heldig som bor i Norge og hadde muligheten til å gjøre det. 

 

Er det noen som har det som meg og ikke har noen som helst issues med det?

Anonymous poster hash: 414f0...ad5

[Anonym bruker]

 

Noen her som ikke har så mye følelser i forhold til dette med abort? Jeg har gjort det et par ganger og har aldri tenkt en dag på det etter at det ble gjort. En gang for 15 år siden og en gang i fjor. Ble bare sykt lettet når det var overstått også gikk livet videre uten at jeg har brydd meg en døyt. Hvis noen har spurt har jeg ingen problemer med å snakke om det. Føler meg bare heldig som bor i Norge og hadde muligheten til å gjøre det.

 

Er det noen som har det som meg og ikke har noen som helst issues med det?

 

Anonymous poster hash: 414f0...ad5

Har det på samme måte. Har også hatt to (da jeg var 17 og 20) og har aldri syntes det var noen stor sak.

 

Det ble bygget opp til en masse senskader, anger, psykiske lidelser, skyldfølelse, sorg, tap og angstreaksjoner. Leger og sosionomer snakket som om dette var verdens undergang.

 

Men det var jo tvert imot en lettelse! Hvorfor skulle jeg sørge en masse over et barn jeg ikke ønsket, på et stadium da det ikke engang var et barn?

 

Anonymous poster hash: eedb8...94e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om man tenker slik på det så er det jo veldig bra man tok abort...

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om man tenker slik på det så er det jo veldig bra man tok abort...

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

Jeg har tre barn som var ønsket og meget velkomne.

 

Så ja, det er bra man har muligheten for å bestemme hvilket liv man vil leve og med den familien man ønsker seg og planlegger. Da blir man en mye lykkeligere person enn om man må la tilfeldigheter, sprukne kondomer og svikefulle kjærester avgjøre hvilket liv man skal leve.

 

Anonymous poster hash: eedb8...94e

[Anonym bruker]

Helt enig. Har de barna heg skal ha.

 

Anonymous poster hash: 03929...0b3

[Isola&Lille+julegave]

Enig med du! Hadde to aborter veldig ung. Viste da det lyste to streker på testen at abort var det rette. Var bare en befrielse å være ferdig etterpå. Har aldri angret. I dag ser jeg at det nok er et av de smarteste valgene jeg har tatt!

I dag har jeg to barn. En planlagt og en uplanlagt. Men da kjentes det helt riktig å få barn!

[Anonym bruker]

Nja... Jeg trodde aldri jeg skulle klare å ta abort før jeg sto i situasjonen med tre barn under 2 år og en positiv test i hånda. (Ja, vi brukte prevensjon). Jeg visste at en baby til var mer enn jeg kunne makte og etter to-tre uker der jeg forsøkte å overbevise meg selv om at abort ikke er løsningen, at jeg kom til å elske den nye babyen osv, var jeg rett og slett helt knekt. Jeg gråt fortvilte tårer, og bestemte meg for at det ble abort. Jeg var lettet da jeg tok beslutningen, lettet da jeg ble trillet inn på operasjonsbordet og lettet da jeg våknet igjen etterpå.

 

Jeg har null problemer med å tenke på det, prate om det eller forholde meg til det. NP er det godt fire år, og jeg hadde nok ikke klart å ta enda en abort, men der og da var det helt greit.

 

Anonymous poster hash: 7bdf7...267

[Anonym bruker]

jeg har det ikke sånn. Kunne aldri tatt abort. Jeg har en venninne som har gjort det og jeg kan tenke på det barnet hun egentlig skulle hatt nå. Jeg hadde nok ikke klart å legge fra meg tanken om det barnet jeg kvittet meg med hvis jeg hadde tatt abort. Håper jeg aldri kommer i den situasjonen at jeg får en uønsket graviditet.

 

 

Anonymous poster hash: 5354a...fcf

[Anonym bruker]

Både og.

 

Jeg tok abort fordi fosteret hadde en svært alvorlig sykdom. Det var skikkelig vanskelig og jeg sørget lenge over tapet av det jeg håpet skulle bli barnet mitt.

 

Men angret...det har jeg aldri gjort. Det ville ikke vært riktig å få et barn som ville lide hele livet.

 

Så for meg var det et riktig valg, men tiden etter var vanskelig allikevel

 

Anonymous poster hash: 5f25e...080

[Anonym bruker]

Sålenge det er innenfor grensen, og personen ikke bruker abort som prevensjonsmiddel... ja, da har jeg ikke noe i mot at folk velger abort. Det finnes så mange årsaker til at folk velger som de gjør, og jeg har ingen rett til å sitte på min høye hest og dømme andre for deres valg.

Anonymous poster hash: 03a20...a57

[Mamma`n til Will& Ailo]

Enig!

Jeg har tatt abort 4 ganger og det har vært det riktige valget alle gangene.

Første var jeg kun 17 og hadde ingenting å tilby et barn.

Andre var jeg 18 og ble gravid etter en voldtekt ( gikk på p piller)

De to siste gangene tok jeg i voksen alder fordi kondom og angrepille sviktet.

Så 3 av 4 aborter jeg har hatt er pga sviktet prevensjon.

 

Jeg har vært gravid 12 ganger! Og har 2 flotte barn i dag.

[Anonym bruker]

Rart hvor forskjellige vi er. Det knyter seg i magen bare jeg hører ordet abort. Mulig jeg kunne gjennomført, men tror jeg ville slitt med det resten av livet.

 

Men dømmer ikke. Forstår at ikke alle føler det slik og jeg er også glad vi har mulighet til selvbestemt abort.

 

Anonymous poster hash: 455cf...6ce

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Jeg ble gravid altfor tidlig etter 1.mann. Jeg var overhodet ikke mentalt klar for enda et barn.

Tenker litt som deg, men selvfølgelig tenkte jeg tanken i etterkant, hvordan dette barnet hadde vært.

Men etter vi fikk 2.mann har jeg aldri tenkt på aborten. Hadde jeg ikke tatt abort, hadde jo aldri hatt lillebror ❤️

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. Jeg har alltid trodd at det var fordi jeg visste at abort var rett valg for meg i situasjonen jeg befant meg i. Det gjør meg ikke til et ondt menneske, men et menneske med selvinnsikt nok til å kunne ta rette avgjørelser for meg. Abort er ikke en prevensjonsmåte. Det en utvei på utfordringer som man vet man ikke takler, eller er istand til å ivareta når man tar status i livet på et gitt tidspunkt.

 

Anonymous poster hash: d3be8...b42

[Anonym bruker]

Jeg er for abort, har to selvvalgte aborter bak meg og det var helt riktig beslutning begge gangene.

 

Den første tok jeg da jeg var 19, fikk dårlig samvittighet etterpå og en slags anger på hva som kunne vært. Det er nok naturlig. Det gikk over og i dag angrer jeg ikke i det hele tatt, er glad for at jeg tok den for jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde vært nå hvis ikke.

 

Den andre tok jeg i vinter som 29 åring. Nå har vi fått de to barna vi skal ha, følte jeg ikke hadde kapasitet til ett til når vi vil bruke tid på de to vi har, følge opp de, ha tid til hverandre, ha nokk plass og grei økonomi osv. Den aborten var helt kynisk. Ved positiv graviditetstest valgte jeg å ikke lese noe om uke for uke eller tenke på hva som skulle bli. Tok aborten. Det gikk fint, angret ikke et sekund eller hadde dårlig samvittighet

 

Anonymous poster hash: b5aa4...7f0

[Anonym bruker]

Enig!

Jeg har tatt abort 4 ganger og det har vært det riktige valget alle gangene.

Første var jeg kun 17 og hadde ingenting å tilby et barn.

Andre var jeg 18 og ble gravid etter en voldtekt ( gikk på p piller)

De to siste gangene tok jeg i voksen alder fordi kondom og angrepille sviktet.

Så 3 av 4 aborter jeg har hatt er pga sviktet prevensjon.

Jeg har vært gravid 12 ganger! Og har 2 flotte barn i dag.

Abort som prevansjon, nice.

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Abort som prevansjon, nice.

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

Kan du ikke lese?

[Anonym bruker]

Kan ikke for det, men i mitt hode er abort drap, og kunne aldri gjennomført det, spesielt ikke etter at jeg har fått barn.

Anonymous poster hash: 72bf5...b04

[Anonym bruker]

Kan du ikke lese?

Når man tar abort 4 ganger så har man gjort noe vesentlig feil i bruk av prevensjon om man gikk på det. Og da bruker man jo abort som backup prevensjon. 1 gang er en ting, til og med to kan man gå med på med govilje. Men 4 ganger? Da lærer man tydeligvis ikke en drit, og bryr seg heller ikke en døyt. Folk er heldigvis ulike...

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

[Anonym bruker]

Oi.. Så forskjellige vi er. For meg er ikke abort et valg engang. Blir jeg gravid, bærer jeg frem barnet enten det passer meg eller ikke, enten jeg orker eller ikke, enten jeg har økonomi eller ikke. Abort er et like lite valg for meg som å drepe de barna jeg allerede har.

 

Anonymous poster hash: bef94...cff

[ulenissen]

Når man tar abort 4 ganger så har man gjort noe vesentlig feil i bruk av prevensjon om man gikk på det. Og da bruker man jo abort som backup prevensjon. 1 gang er en ting, til og med to kan man gå med på med govilje. Men 4 ganger? Da lærer man tydeligvis ikke en drit, og bryr seg heller ikke en døyt. Folk er heldigvis ulike...

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

Så fint det må være for deg å leve i en svart hvit verden!

 

Nå har jeg aldri måtte stå i den situasjon hvor jeg har måtte ta stilling til abort, men så lett som jeg blir gravid er det et under! Prevensjon sa du? Tja, to av mine tre er unfanget på prevensjon, heldigvis for oss på et tidspunkt der det passet med barn.

Ikke sikkert det gjør det dersom det skjer igjen, men jeg velger ikke å avstå fra sex av den grunn. Sex er viktig for både meg og mannen i et forhold...

[Mamma`n til Will& Ailo]

Når man tar abort 4 ganger så har man gjort noe vesentlig feil i bruk av prevensjon om man gikk på det. Og da bruker man jo abort som backup prevensjon. 1 gang er en ting, til og med to kan man gå med på med govilje. Men 4 ganger? Da lærer man tydeligvis ikke en drit, og bryr seg heller ikke en døyt. Folk er heldigvis ulike...

 

Anonymous poster hash: e7c1f...7ef

Du vet at ingen prevensjon er 100% sikker eller?

Og dessverre så er kondom eneste vi kan bruke!

[Anonym bruker]

Jeg ser kun tre alternativer som er forklaring på hvorfor du er som du er, HI  

 

1: Du vet ikke hva abort er, du vet ikke hva et foster er, og du er uvitende om emnet siden du ikke har lest og studert det nok - og danner din egen fantasiverden der et foster ikke er barnet ditt. Du distanserer deg av uvitenhet.

 

2: Du rasjonaliserer abort fordi du egentlig vet at det hadde vært for vanskelig å innse at det er et barn, ditt barn, og at det er et menneske som har rett til å leve. Det er vanskelig å forholde seg til det, for hadde man gjort det hadde man (med mindre man hadde ønsket å være en morder som begikk overlagt drap) måtte beholde barnet, oppdra barnet og elske barnet. Og for noen er det vanskelig å elske; de vil heller tilbe egoismen. For det er den lette løsningen. 

 

3: Du har en psykisk lidelse som gjør at du ikke forstår deg på sympati og empati.

 

 

 

Jeg vet ikke hvilke av dem som passer deg, men det er garantert en av dem. 

Anonymous poster hash: c85a3...6b3

[Anonym bruker]

 

Jeg ser kun tre alternativer som er forklaring på hvorfor du er som du er, HI

 

1: Du vet ikke hva abort er, du vet ikke hva et foster er, og du er uvitende om emnet siden du ikke har lest og studert det nok - og danner din egen fantasiverden der et foster ikke er barnet ditt. Du distanserer deg av uvitenhet.

 

2: Du rasjonaliserer abort fordi du egentlig vet at det hadde vært for vanskelig å innse at det er et barn, ditt barn, og at det er et menneske som har rett til å leve. Det er vanskelig å forholde seg til det, for hadde man gjort det hadde man (med mindre man hadde ønsket å være en morder som begikk overlagt drap) måtte beholde barnet, oppdra barnet og elske barnet. Og for noen er det vanskelig å elske; de vil heller tilbe egoismen. For det er den lette løsningen.

 

3: Du har en psykisk lidelse som gjør at du ikke forstår deg på sympati og empati.

 

 

 

Jeg vet ikke hvilke av dem som passer deg, men det er garantert en av dem.

 

Anonymous poster hash: c85a3...6b3

Hva passer på deg da? Konservativ uten det minste snev av empati?

 

Anonymous poster hash: 5140b...3be

[Anonym bruker]

 

Jeg ser kun tre alternativer som er forklaring på hvorfor du er som du er, HI

 

1: Du vet ikke hva abort er, du vet ikke hva et foster er, og du er uvitende om emnet siden du ikke har lest og studert det nok - og danner din egen fantasiverden der et foster ikke er barnet ditt. Du distanserer deg av uvitenhet.

 

2: Du rasjonaliserer abort fordi du egentlig vet at det hadde vært for vanskelig å innse at det er et barn, ditt barn, og at det er et menneske som har rett til å leve. Det er vanskelig å forholde seg til det, for hadde man gjort det hadde man (med mindre man hadde ønsket å være en morder som begikk overlagt drap) måtte beholde barnet, oppdra barnet og elske barnet. Og for noen er det vanskelig å elske; de vil heller tilbe egoismen. For det er den lette løsningen.

 

3: Du har en psykisk lidelse som gjør at du ikke forstår deg på sympati og empati.

 

 

 

Jeg vet ikke hvilke av dem som passer deg, men det er garantert en av dem.

 

Anonymous poster hash: c85a3...6b3

OMG!! 😂😂😂😂

 

Å hjelpe meg, beklager at jeg ler, men dette var faktisk veldig komisk

 

Selv har jeg 4 barn, så jeg vet veldig godt hva et embryo/foster er, hvor langt i utviklingen man har kommet fra uke til uke, hva det vil si å bære frem et barn og blablabla

 

MEN jeg vet også hva det skal si å oppfostre de barna man har satt til verden. Hva det koster fysisk, psykisk, emosjonelt, for ikke å snakke om tid/ork/kapasitet/økonomi! For det er ikke bare snakk om en graviditet, det er snakk om et liv man skal oppfostre, følge opp på alle plan, og ikke alle står på egne bein etter de fyller 18 år. Det hender man må hjelpe ungene litt etter de blir voksne også..

 

Det er opp til hver og en hva de føler de makter. Det er ikke dermed sagt man er kald, ikke har peiling, er psykisk syk eller what ever, men man kjenner sine begrensninger!

 

Jeg er nå alene med mine 4 barn (for det kan faktisk skje, det også!), og hadde jeg blitt gravid igjen hadde jeg løpt til sykehuset! Det hadde gått HARDT utover livskvaliteten til de barna jeg har fra før, for ikke å snakke om min fysiske og psykiske helse. DA hadde jeg blitt psykisk syk, da, for nå er kapasiteten min tilnærmet sprengt. Et barn til hadde bare ikke gått! Verken fysisk, psykisk, økonomisk, plassmessig eller tidsmessig. Man skal faktisk ha noe å tilby barna våre også!

 

 

Anonymous poster hash: 24033...374