Må visst bare dumpe mannen

[Anonym bruker]

Jeg orker ikke å ligge med ham. Jeg kan ikke!! Gjør jeg det er det fordi jeg har tvunget meg selv til det, og føler meg helt elendig etterpå. Hele livet mitt dreide seg til slutt om det. Grudde meg til kvelden, for da kom spørsmålet, avslaget og surheten. Eller jeg måtte bare gjøre det. Til slutt sa jeg til mannen at jeg ikke kunne gjøre det mer. Jeg har ikke lyst, alt pga en sykdom som gjør meg trøtt, sliten og jeg har mye smerter.

 

Jeg sa han kunne finne en annen og gjøre det med, men han nekter det. Vil bare ha meg. Nå er det over et År siden sist og han maser!! Og er sur, og unngår meg!! Så nå er hele situasjonen låst. Jeg elsker ham, men jeg kan ikke ha det sånn, og jeg er tydeligvis helt grusom som nekter ham dette. Har jo også sagt før vi bare bør gjøre det slutt, men han vil ikke det..

 

Så hva gjør jeg?? 😳

 

Anonymous poster hash: 371f9...be2

[Anonym bruker]

Angrer på innlegget nå! Har skrevet om en forferdelig vanskelig sak, og nå er jeg redd jeg bare får kjeft av dere!

 

Anonymous poster hash: 371f9...be2

[Luksusdyret]

Jeg tror at du enten må prøve å få lysten tilbake, se hva som kan være årsaken, eller så får dere gå fra hverandre. Barna er mer tjent med at foreldrene skilles på det stadiet når de enda klarer å samarbeide bra. Går det enda ett år, blir han max frustrert, du blir sur og samarbeidet kan bli ødelagt. Ikke alle passer sammen som kjærester. Kjenner flere som har hatt bedre forhold etter skilsmissen enn da de var gift. De klarte ikke å bo sammen og kranglet som hund og katt, hatet hverandre, men nå er de ganske gode venner. Det ser ut som han elsker deg enda, siden han verken vil gå, være utro og maser om sex (noe som er naturlig for en voksen mann som ikke har fått lov å ligge med kona på 1 år). Han lider av det hele, du lider. Jeg tror ikke det er noe fremtid her.

[Anonym bruker]

Jeg tror at du enten må prøve å få lysten tilbake, se hva som kan være årsaken, eller så får dere gå fra hverandre. Barna er mer tjent med at foreldrene skilles på det stadiet når de enda klarer å samarbeide bra. Går det enda ett år, blir han max frustrert, du blir sur og samarbeidet kan bli ødelagt. Ikke alle passer sammen som kjærester. Kjenner flere som har hatt bedre forhold etter skilsmissen enn da de var gift. De klarte ikke å bo sammen og kranglet som hund og katt, hatet hverandre, men nå er de ganske gode venner. Det ser ut som han elsker deg enda, siden han verken vil gå, være utro og maser om sex (noe som er naturlig for en voksen mann som ikke har fått lov å ligge med kona på 1 år). Han lider av det hele, du lider. Jeg tror ikke det er noe fremtid her.

Har prøvd å få lysten tilbake, men eneste det gjør er å gi mannen falske forhåpninger. Årsaken har jeg skrevet.. Du har rett, jeg bør gå fra ham. Det er ikke lett, da ingen av oss vil det.

 

Anonymous poster hash: 371f9...be2

[Anonym bruker]

Du skal jo ikke ha sex når du ikke vil. Det er likevel høyst forståelig at mannen blir sur.

 

Har du gått til sexolog?

Dere kan jo ikke ha det sånn som dette.

Hvis dere ikke finner en løsning bør dere nok gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: b5a6d...3e4

[Anonym bruker]

Du skal jo ikke ha sex når du ikke vil. Det er likevel høyst forståelig at mannen blir sur.

 

Har du gått til sexolog?

Dere kan jo ikke ha det sånn som dette.

Hvis dere ikke finner en løsning bør dere nok gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: b5a6d...3e4

Hva gjør en sexolog?? Nei, har ikke vært der. Hvordan kan en annen person gi meg lysta tilbake??

 

Anonymous poster hash: 371f9...be2

[Anonym bruker]

Du har skrevet om dette her tidligere, Hi?

 

Tror jeg er enig med Mrs Riddick. Slik forholdet er nå så lider dere begge to.

 

Enten må dere finne løsninger i hverdagen som gjør at du får overskudd til sex (f.eks. at dere skaffer dere vaskehjelp, at mannen tar det meste i hjemmet ellers, at dere får barnevakt, at du får avlastning), eller så tror jeg at dere like gjerne kan gå fra hverandre.

 

Har dere vurdert å gå til sexolog? Det kan være en fagperson som ser situasjonen utenfra kan komme opp med forslag og løsninger som gjør at dere kanskje kan få ting til å fungere nok til at begge kan fungere.

 

 

Anonymous poster hash: 4ecee...e1d

[Anonym bruker]

Har lest om dette før, mistenker at det var du?

 

Du kan ikke utføre pliktsex; det er jevngodt med overgrep, og du kan heller ikke leke friskere enn du er. Du kan ikke ta ansvar for at mannen din ønsker noe du ikke kan gi.

 

Men han kan heller ikke styre sine følelser og begynne å ligge med fremmede. Dere MÅ finne noen kompromisser som begge kan leve med. Og jeg tror en terapeut er veien å gå. Ikke for å gi deg lysta tilbake, men for å få alle disse tingene på bordet. Som det er nå, går dere og skuler på hverandre. Det gjør ikke forholdet bedre.

 

Anonymous poster hash: 98c9f...5f1

[Anonym bruker]

ME? Gått mestringskurs?

 

Altså..., kun de med samme sykdom kan til en viss grad forstå hvordan du har det. Jeg tror dessverre ingen sexolog kan hjelpe dere. Har man feks ME kan energinivået vere så lavt at man ikke orker folk innpå seg, en klem gjør fysisk vondt. Du kan ikke noe for det! Men, det du kan gjøre er å prioritere enda hardere! Ta vekk alt som ikke egentlig betyr noe, husarbeide etc. Forsøk å spar litt på oppfølging av ungene, type må ikke vere med på ALLE treninger etc. Overlat mer til mannen, kjøp tjenester, bruk øvrig familie etc. Hvil! Og hvil! Spis sundt og legg deg kl 21. Smått om senn vil energien vende tilbake så orker noe omgang med din mann. Men, det tar tid og det krever en innsats og prioritering fra deg!

 

Anonymous poster hash: e159a...83e

[Anonym bruker]

Hvorfor har det gått sport i å kommentere 'du har skrevet om dette tidligere' på alle tråder? Hva hjelper det trådstarter (og andre med samme problemstilling) at dere mener det!? Svar på innlegget i stedet, det er skrevet fordi HI fortsatt trenger råd!

 

Anonymous poster hash: ff89e...0a0

[Anonym bruker]

Hvorfor har det gått sport i å kommentere 'du har skrevet om dette tidligere' på alle tråder? Hva hjelper det trådstarter (og andre med samme problemstilling) at dere mener det!? Svar på innlegget i stedet, det er skrevet fordi HI fortsatt trenger råd!

 

Anonymous poster hash: ff89e...0a0

Kanskje på grunn av at hun har fått mange gode råd allerede, men tydeligvis leter etter andre svar som ikke finnes.

Da bør hun heller gå tilbake til tidligere tråder og lese de på nytt.

 

Anonymous poster hash: 3b7ea...012

[Hønemor30]

Søk hjelp hos profesjonelle. Parterapeut og/ eller sexolog. Vær åpen for det, ikke tenk hvordan kan noen hjelpe meg i negativitet. Vær positiv til at en annen kan bidra til noe bra for dere! Det er utrolig hva man kan oppnå med terapi, og det er så verdt forsøket!