Hjelp meg. (Langt)

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet her inne før om en vanskelig barnefar som driver med psykisk mishandling av sønnen vår.

 

Han er fortsatt bitter etter at jeg gikk fra han, 6 år etter. Han sa alltid på en ekkel måte at jeg kom aldri til å klare meg uten han. Men på tross av alt han har gjort de siste 6 årene har jeg klart meg fint.

 

Han har drevet mye med trakassering av meg på SMS og tlf. Noen trusler, men holder seg akkurat innenfor grensen til at det er noe å anmelde. Det begynte å tære veldig på meg med daglig trakassering, var i tillegg høygravid. Likevel anmeldte jeg han i høst etter råd fra barnevern og lensmannen. Imidlertid skjedde det to alvorlige saker her i området like etter, og saken min ble naturligvis nedprioritert. Så etter 4-5 mnd uten at noenting ble gjort, ønsket jeg at de la anmeldelsen på is inntil videre. Da hadde det vært stille fra han lenge, og vi hadde faktisk en Ok kommunikasjon.

 

Nå går det derimot dårlig igjen. Han har i helgen fortalt sønnen vår om at jeg har anmeldt han og at eg prøver å få faren i fengsel. Sønnen vår er 7 år. Han er sint på meg og jeg vet ikke hva jeg skal si til han!

 

Sønnen min liker også godt å ringe meg i helgene, og det er ikke meg som ber om å få snakke med han mens han er hos faren. Faren sier at han må tvinge sønnen min til å ringe meg, men sønnen min sier at han ringer meg på eget initiativ. Det er imidlertid så mye gauling fra faren i bakgrunnen, kjefter på meg, sier at jeg må begynne å oppføre meg som et normalt menneske osv, at jeg har sagt til sønnen min at vi må droppe samtalene. Sønnen min ville også det, for han likte ikke at faren hørte på, og han fikk heller ikke gå på rommet sitt å snakke, for da sto faren utenfor og lyttet. Må alltid ha på høyttaler.

 

Utover dette trives barnet hos far, men han blir jo sakte men sikkert hjernevasket :-( faren ringte han i går og spurte om sønnen hadde kjeftet på meg nå ang anmeldelsen. Det er også veldig mye masing om mer samvær, med spesifikke forslag som 5 dager her og 5 dager der f. Eks. Dette er ikke noe som sønnen min kommer på av seg selv.

 

Hva kan jeg gjøre med dette og hvem kan jeg få hjelp fra? Har prøvd så mye, og blir mer og mer fortvilet.

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Barnevernet bør helt klart komme inn i bildet og vurdere fars evner som far, det høres ikke ut som om at han bør ha omsorgen for et barn Håper det ordner seg! 💜

 

Anonymous poster hash: ccd9c...ac1

[Anonym bruker]

Jeg snakket mye med de før jul i fjor. De sa at jeg måtte vurdere selv om samværsstans var nødvendig og ga meg et skriv der de skrev at på bakgrunn av det jeg fortalte støttet meg i samværsnekt. Han hadde blant annet nektet å samtykke til en operasjon sønnen vår trengte.

 

 

Første helgen (tors-man) ble overstått på et vis, mye meldinger og tlf fra han om at han ikke kunne forstå at jeg gjorde dette, samt 50 telefoner fra moren hans i tillegg som alltid er uforstående til alt. Andre helg derimot, sendte han bare moren sin på skolen for å hente barnet. Skolen hadde ikke myndighet til å holde barnet tilbake ettersom det ikke var rettsbestemt!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Roheryn]

Barnevernet vurderer ikke samværsforelder, dersom far er til skade for barnet er det mor som bedriver omsorgssvikt ved å sende barnet dit. Hun har daglig omsorg og er dermed ansvarlig for at barnet ikke overlates til noen som ikke kan ta vare på ham.

 

Jeg ville kontaktet advokat og gått rettens vei for å begrense samværet/få samvær med tilsyn. Dette løser seg neppe med godsnakking og dialog, far her kan jo ikke være frisk. Ved rettssak kommer det fagfolk inn som vurderer fars omsorgsevner.

[Roheryn]

Hvis du har barnevernets støtte i å nekte samvær har du jo en veldig god sak. Og med tanke på operasjonen ville jeg også bedt om å få foreldreansvaret alene. Det er sjelden noen får det, men det skjer.

[Anonym bruker]

Takk for svar! Vi har vært i rettssak før, og da endre han opp med samvær torsdag-mandag, skremmende etter min mening. Barnet var da 1,5 år. I tillegg mente sakkyndig at 50/50 var en bra ordning for oss. Selv med en times kjørevei mellom oss den gang, og to besøksforbud. Enda mer skremmende, og jeg er redd for å møte en sånn person i retten igjen!

 

Barnevernet er på min side, men lite de kan gjøre. Det ble ikke så mye av samværsstansen ettersom at far og farmor fritt kunne hente barnet på skolen. I tillegg klaget far barnevernet inn til fylkesmannen, og fikk medhold i at de hadde opptrådd uaktsomt ettersom de ikke hadde hørt hans versjon av saken :-( men de hadde jo hatt samtaler med han per tlf. Så det var veldig dumt. Det har jo kun med saksgangen å gjøre, men far bruker dette mot meg for alt det er verdt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Flytt. 

Anonymous poster hash: 71919...dd2

[Anonym bruker]

Usikker på om det vil løse problemet. Hva skal jeg si til min sønn når far kommer med usannheter om meg, og blander han inn i vår konflikt? Syns det er vanskelig å forklare ting uten å snakke negativt om far.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Å snakke negativt er én ting. Å fortelle sannheten er en annen. Der finnes måter å si det på som er ok. F eks om at ikke alle folk skjønner helt hva barn har bruk for og ikke er så flinke til å være sammen med barn.

 

Anonymous poster hash: da819...d2d

[Anonym bruker]

Ja. Er bare redd han ikke vil tro på meg uansett.... Så lenge faren fortsetter slik han gjør.

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Her må du sette foten ned. Innse at det ikke er bra for dere å ha kontakt. Få til time hos famillievernkontoret. Gi besked om at du ikke er interessert i kontakt med han. Blokker han på telefonen.

Det beste for barnet er selvsagt at foreldrene har et godt samarbeid, men avogtil er det rett og slett umulig. Hold en saklig tone OM du snakker med han. Forklar barnet med enkle ord hvorfor det blir slik, men ikke snakk negativt om faren.

Måtte selv ta avstand fra min eks. Han slet meg sakte, men sikkert ut. I dag er barna voksne, og ser faren for det han er. De orker ikke å ha mye kontakt med han. Trist, men han har virkelig fått alt tilbake midt i ansiktet...

Anonymous poster hash: 890aa...578

[Anonym bruker]

Jeg hadde ment det var grunnlag for og stoppe samvær. Heller ha samvær med tilsyn.

Så jeg ville tatt kontakt med barnevernet. Dette kan ødelegge barnet ditt om han holder på sånn og et barn skal ikke måtte stå mellom foreldrenne og høre på slikt.

 

Anonymous poster hash: e2534...e37

[Anonym bruker]

Vi har vært hos familievernkontoret 4 ganger. Sist gang endte det med at han sa rett ut til damen der at han ikke var interessert i å få til en grei kontakt med meg for vår sønn sin skyld. Damen sa at hun var veldig bekymret for barnet vårt, men kunne hun gjøre noe? Neida!

 

Barnevernet kan heller ikke gjøre noe særlig. Og i alle fall ikke sette inn tilsyn. Dessverre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Det er du som mor som må gjøre noe- og det er dessverre fint lite barnevernet eller andre kam hjelpe deg med. Jeg ville seriøst vurdert å flytte. Jeg har også en krevende situasjon med faren her og tenker virkelig at det er best med større avstand. Helt utrolig å høre om din opplevelse i retten. Rett og slett skremmende! Hva sa din advokat?

Ønsker deg og barnet alt godt!!!

 

Anonymous poster hash: 858ab...145

[Anonym bruker]

Jeg tror kanskje at hvis vi flytter så kommer far etter. Det har han gjort en gang tidligere. Han har verken jobb eller mange venner/familie som holder han tilbake.

 

Skjønner på en måte at rettssak er eneste utvei her, men som sagt er jeg redd for at ting skal slå tilbake på meg. Advokaten min var sjokkert. Nå har han dessverre sluttet som advokat, og det er ikke bare bare å finne en ny en man kan stole på.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Vi har vært hos familievernkontoret 4 ganger. Sist gang endte det med at han sa rett ut til damen der at han ikke var interessert i å få til en grei kontakt med meg for vår sønn sin skyld. Damen sa at hun var veldig bekymret for barnet vårt, men kunne hun gjøre noe? Neida!

 

Barnevernet kan heller ikke gjøre noe særlig. Og i alle fall ikke sette inn tilsyn. Dessverre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

 

Jeg ville skaffet meg en god advokat om jeg var deg, Hi.

 

Det er jo tydelig at faren ikke bryr seg om sønnen - han ser bare på sønnen som et middel til å ødelegge for deg. Og det behovet hans - å ødelegge for deg - det bunner i hans egoisme og mulige psykopatiske tendenser.

 

Forferdelig at du har hatt den erfaringen i retten som du har hatt. Hårreisende at retten kan dømme slik når det gjaldt et så lite barn! (eller uansett)

 

Men nå er barnet såpass mye større at jeg vil tro at det er mulig å ta en ny sak på dette.

 

Hva tror du faren vil gjøre om du nekter sønnen samvær nå?

 

Jeg ville kontaktet advokat. Og jeg ville ha samlet på alle meldinger/mailer osv. som faren sender til deg. Prøv å få så mye som mulig av kommunikasjonen skriftlig. Når du snakker med sønnen din når han er hos faren, ta opp samtalene! Er du heldig da så kan du trolig få beviser for hvor hvordan faren står og kjefter på sønnen i bakgrunnen - det vil være gode bevis på hvordan han manipulerer gutten og ødelegger for samarbeidet om sønnen.

Videre ville jeg fortalt advokaten om møtene dere har hatt på familievernkontoret, da kan advokaten sikkert få ut journalnotater, og der bør det stå hva faren sa i den siste timen dere hadde - at han ikke er interessert i å få til et godt samarbeid med deg, selv ikke for sønnens skyld. Det er gull verdt, for da har dere en fagpersons uttalelse.

Så ville jeg ha forberedt en ny rettsrunde.

 

Og om absolutt ingenting hjelper, da holder jeg med de som mener dere bør flytte langt unna for å beskytte sønnen din.

 

Anonymous poster hash: 7ad80...90a

[Anonym bruker]

Går det an å ta opp samtaler via skype? Det er oftest der han ringer. Og hvordan kan man lettest ta opp samtaler via vanlig ringing?

 

Jeg synes dette er vanskelig. Barnet vil være med faren, og de finner på kjekke ting når han er der, mye lekeland/badeland. Her går det mye i hverdagslige ting, men sånn er det vel hos de fleste familier?

 

Kan det være lurt å ta barnet med til psykolog? Føler jeg trenger at en tredjepart får høre når barnet forteller om dette at jeg har anmeldt far osv.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

[Anonym bruker]

Går det an å ta opp samtaler via skype? Det er oftest der han ringer. Og hvordan kan man lettest ta opp samtaler via vanlig ringing?

 

Jeg synes dette er vanskelig. Barnet vil være med faren, og de finner på kjekke ting når han er der, mye lekeland/badeland. Her går det mye i hverdagslige ting, men sånn er det vel hos de fleste familier?

 

Kan det være lurt å ta barnet med til psykolog? Føler jeg trenger at en tredjepart får høre når barnet forteller om dette at jeg har anmeldt far osv.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf

Ja, til begge deler. Ta opp skypesamtalene (hvis det ikke går på skypen, så ta opp på mobilen samtidig) og gå til psykolog. Da kan barnet få høre fra en annen person at det ikke er OK sånn som pappaen driver på.

 

Anonymous poster hash: da819...d2d

[Anonym bruker]

Finnes gode apper på telefonen til å ta opp ting med. Som flere sier her: dokumenter dokumenter dokumenter! 

Stor klem til deg!

Når det kommer til å ikke snakke negativt om far... Når far så tydelig snakker negativt om deg, så må det gå an å forsvare seg, og å prøve å forklare hvordan ting er. Du trenger ikke å si at far er et rasshøl, men det går an å ikke være superdiplomat hele veien. 

Anonymous poster hash: 0a888...aeb

[Anonym bruker]

Mitt beste råd flytt lengre vekk fra barnefar. Da mister han automatisk noe samvær.

 

Jeg hadde gjort det. Har en bf til ene barnet mitt som ikke burde hatt barn. Flytt vekk.

 

Anonymous poster hash: 7f6f7...23e

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Han vil nok komme etter hvis jeg flytter. Er det noen som har vært i rettssak der det kom frem ar far drev med psykisk mishandling av barnet? Hvordan gikk det?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 52189...9bf