Min datter "skader" meg med vilje

[Anonym bruker]

Hvis hun gjør noe som ikke er akseptabelt og jeg irettesetter henne kan hun finne på å sparke eller klype meg så hardt hun kan. Dette er noe hun har begynt med i det siste, og jeg vet ikke hvorfor eller hva jeg skal gjøre.Jeg har prøvd å ignorere, men da sparker/klyper hun bare enda hardere. Jeg sier selvsagt at det ikke er greit, men det virker ikke som om det synker inn. Hun er 9

Anonymous poster hash: eac4e...faf

[Anonym bruker]

9 år og holder på sånn? På tide å finne ut hva som virkelig plager henne.

 

Anonymous poster hash: b575b...3a5

[Anonym bruker]

Ignorere det er det dummeste du kan gjøre når ett så stort barn er stygg med deg!

Du må være helt tydlig og bestemt på at sånn oppførsel ikke er godtatt her i huset!

Anonymous poster hash: b27ad...f4d

[Anonym bruker]

Kjære vene! Her hadde det blitt månelyst om noe sånt hadde forekommet. Gi henne streng beskjed om at det er totalt uakseptabelt,og gi konsekvenser som svir,fjerne goder osv. Hjelper ikke det trenger datteren din hjelp,da tauer du henne med til legen og tar det derfra.

 

Anonymous poster hash: 79276...826

[klg,2 boys now:)]

Når du ignorerer den typen adferd lærer du hun at hun kan bare slå og sparke deg😳

Frem med streng stemmen og fortelle hva som er akseptabel oppførsel

[Anonym bruker]

Jeg har selvsagt fortalt henne, med sinnastemme, opptil flere ganger at det ikke er akspetabelt. Tatt fra henne goder har jeg også gjort, og tilslutt prøvde jeg å ignorere, for å se hva som skjedde da. Det hjalp heller ikke.

Anonymous poster hash: cd438...43f

[Anonym bruker]

Hva skjer om du går vekk? Om hun prøver å klype så tar du tak i hånda hennes, sier strengt at det IKKE er lov og at når hun gjørvslik vil du ikke være i nærheten av henne, og så går du på kjøkkenet, tur osv? Løper hun etter og klyper mer?

 

Høres jo ikke normalt ut på en så stor unge, men ikke ignorer at hun sitter og sparker det hvertfall, da bare eskalerer det og hun lærer det er helt ok å være voldelig

 

Anonymous poster hash: 24af8...42b

[Anonym bruker]

Ville tatt henne med til helsesøster hvor hun selv må fortelle med egne ord hva hun gjør mot deg. Så kan dere få hjelp og tips.

 

Anonymous poster hash: 83136...3ad

[Anonym bruker]

Nei, hun følger ikke etter. Jeg har kastet henne ut også, sagt at jeg ikke vil være sammen med noen som gjør meg vondt med vilje. 

 

Jeg får fortsette å snakke med henne, og tydelig vise at det ikke er greit, og så håper jeg det forsvinner like fort som det dukket opp.

 

 

Anonymous poster hash: cd438...43f

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt ungen klar beskjed om å gå på rommet sitt og komme ut når hun har bedre tanker og sier Unnskyld. Da hadde jeg tatt en rolig prat med henne om hva som evt plager henne og funnet ut hvorfor hun ble så sint! Slått av nettet om hun hadde hatt tilgang også!

 

Anonymous poster hash: c05b0...797

[Daquiry]

Jeg hadde gitt ungen klar beskjed om å gå på rommet sitt og komme ut når hun har bedre tanker og sier Unnskyld. Da hadde jeg tatt en rolig prat med henne om hva som evt plager henne og funnet ut hvorfor hun ble så sint! Slått av nettet om hun hadde hatt tilgang også!

 

Anonymous poster hash: c05b0...797

Soverommet skal aldri brukes som straff, det skal være hennes fristed. Sett henne i time out et kjedelig sted. Må sitte der i 9 min, uten å tulle. Tuller hun, øker du tiden med 1 min. Forklar hvorfor hun sitter der og snakk med henne etterpå og krev en unnskyldning etterpå. Å kutte Internett er en god ide hvis hun er mye online.

[Anonym bruker]

 

Jeg har selvsagt fortalt henne, med sinnastemme, opptil flere ganger at det ikke er akspetabelt. Tatt fra henne goder har jeg også gjort, og tilslutt prøvde jeg å ignorere, for å se hva som skjedde da. Det hjalp heller ikke.

 

Anonymous poster hash: cd438...43f

Syns du skal gå for god, gammeldags straff. Plukk faenskapet av henne. Jeg hadde neppe "sagt at dette ikke er greit", jeg hadde eksplodert i et så rykende vulkanutbrudd at hun hadde blitt vettskremt, hvis det var min niåring. Det hadde vært rett på rommet - om nødvendig med håndmakt - knall igjen med døra og en skyllebøtte uten like om hun så mye som tok i dørhåndtaket. Gud som jeg hadde eksplodert.

 

Det hadde blitt såpass lang tid på rommet uten verken vått eller tørt at dette ville ikke skje igjen. Jeg lover. Det fins to-tre ting i verden jeg har total nulltoleranse for og dette er blant dem.

 

Anonymous poster hash: 70ebd...eca

[Anonym bruker]

Soverommet skal aldri brukes som straff, det skal være hennes fristed. Sett henne i time out et kjedelig sted. Må sitte der i 9 min, uten å tulle. Tuller hun, øker du tiden med 1 min. Forklar hvorfor hun sitter der og snakk med henne etterpå og krev en unnskyldning etterpå. Å kutte Internett er en god ide hvis hun er mye online.

Å ha privilegier som "eget fristed", det får ikke folk som sparker og klyper hos meg i alle fall. Det der er misforstått dulling.

 

Anonymous poster hash: 70ebd...eca

[Anonym bruker]

Det er en lettvint løsning, å sette unger i timeout. Ikke er den særlig virkningsfull heller. Det er så mye mer som må gjøres først.

Les De utrolige årene. Der er det mye godt lesestoff.

 

Anonymous poster hash: 0b936...127

[Anonym bruker]

Himmel...for noen svar!! Prøv med litt omsorg og kjærlighet. Det er jo tydelig at det er noe som gjør at hun ikke har det bra! 

Anonymous poster hash: a6ea7...3bf

[Anonym bruker]

Snakk med henne. Finn ut hva som foregår i hodet hennes! Ikke kjeft eller straff henne, men hold henne fast og fortell med rolig stemme at du forstår at hun er sint, men det er ikke lov å slå. Hun må lære seg å bruke ord i stedet for vold. Fortell at hun kan slå puten sin i stedet dersom hun må få ut litt frustrasjon.

Hvordan har forholdet deres vært før?

 

Kanskje noe plager henne på skolen? Blir hun mobbet? Jeg tenker at det har skjedd noe i livet hennes som hun ikke forteller deg.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: d8b28...df5

[Hjertefru]

Himmel...for noen svar!! Prøv med litt omsorg og kjærlighet. Det er jo tydelig at det er noe som gjør at hun ikke har det bra!  Anonymous poster hash: a6ea7...3bf

Omsorg og kjærlighet trenger hun nok, men dette må faktisk stoppes ganske kontant. Vold hører ingen steder hjemme. Ikke søren om jeg hadde funnet meg i at et så stort barn ble fysisk utagerende mot meg eller andre.

[Anonym bruker]

Stopp henne der og da, på den måten som du føler for der og da. Det du må gjøre er å snakke med henne når situasjonen ikke er. Sett deg sammen med henne, fortell at det er vondt for deg og spør om hvorfor hun gjør det. Når du overser, øker det fordi hun ikke får oppmerksomheten hun ønsker. Du må prøve å komme til bunns i hva som virkelig plager henne.

 

Anonymous poster hash: 0eb01...075

[Anonym bruker]

Vold fra barn mot foreldre er ikke noe å tulle med. Kommer mange råd her, men det er viktig å være tydelig. Gi beskjeder som at f.eks: om 10 min skal du slå av spillet. Vent til det er 5 minutter før du gir neste beskjed og deretter når hun skal avslutte. Forbered for alt det er verdt- bruk nedtelling og positive goder/fjerning av godet. Snakk med henne om dette og forbered henne. Faste rammer er tingen- hva er lov og hva er ikke lov. Gi henne ros for hver gang hun gjør noe positivt og gi tilbakemelding (konkret) om hva hun gjorde som var bra. Hvis hun f.eks ikke legger bort spillet etter de 3 advarslene må du være fast bestemt på at det da ikke er spill neste dag (du må selvsagt avklare dette på forhånd). Slår/biter/klyper/sparker hun må dette ha konsekvenser. Er det gjentatte angrep må du bare holde for å beskytte deg selv og andre/ting. Vi har alltid hatt en regel om at hvis barnet ødelegger noe så skal barnet erstatte det av egne penger. Det har reddet ganske mange forskjellige gjenstander. Hadde er barn som var voldelig veldig ofte (diagnose + mobbeoffer). Vi som foreldre ble en bokseball hvor barnet tok utløp på sinnet sitt. Det er ingen som forteller hva man skal gjøre når barnet er voldelig mot deg som forelder, men du kan få hjelp på BUP. Vi tok ekstreme steg ved å flytte, bytte jobber, være mer hjemme, få fulltidsassistent (byttet frem til vi fant en som passet), kontinuerlige møter med skole, bup og ppt og SFO og tilpasninger hele veien. Små episoder på skolen ble fort store og sinnet kom ut hjemme på oss som var trygge, men det har gått fra sinneepisoder hver skoledag til en gang anhver måned. Fra å være blindt raseri og vold til å bruke ordene og gå for seg selv (på rommet) for å roe seg ned. Sinnetiden har gått fra 2 timer ned til 5-10 minutter på det beste.

Vil anbefale deg å se på mitt voldelige barn på TV2 på kveldene (gikk i går kveld). Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 67fd9...7e8

[Anonym bruker]

Har en 8-åring som av og til har "slått" meg. Jeg har sagt høyt AU (selv om det ikke gjør så vondt). Så har hun fått klar og tydelig beskjed om at det kun er ord som teller om det er noe hun vil og ikke det å slå (e.l).

Anonymous poster hash: 5ceb5...6db

[Anonym bruker]

Omsorg og kjærlighet trenger hun nok, men dette må faktisk stoppes ganske kontant. Vold hører ingen steder hjemme. Ikke søren om jeg hadde funnet meg i at et så stort barn ble fysisk utagerende mot meg eller andre.

SÅ enig.

Det er faktisk mye kjærlighet i å ta seg bryet med å disiplinere. Min yngste fyller 9 om to uker, og det siste jeg ville gå med på er å la meg sparke og klype av ham uten en dugelig reaksjon.

 

Anonymous poster hash: 70ebd...eca

[Anonym bruker]

Stopp henne der og da, på den måten som du føler for der og da. Det du må gjøre er å snakke med henne når situasjonen ikke er. Sett deg sammen med henne, fortell at det er vondt for deg og spør om hvorfor hun gjør det. Når du overser, øker det fordi hun ikke får oppmerksomheten hun ønsker. Du må prøve å komme til bunns i hva som virkelig plager henne.

 

Anonymous poster hash: 0eb01...075

Tipper det er ganske plagsomt å være bortskjemt og leve med foreldre som er utydelige og vasne.

 

Anonymous poster hash: 70ebd...eca