Har jeg akseptert nok?

[Anonym bruker]

samboeren min har bestandig snakket nedlatende til meg, han har fått oss i økonomisk uføre, han bidrar ikke hjemme på noen måter, hverken med hus eller barn, han er mye sint og har har vært registrert på nettdating tidligere. Etter flere år har jeg begynt å ta avstand til han. Jeg har fått nok, men har ønsket å prøve på grunn av barna. Han gir uttrykk for både ovenfor meg og parterapi at han ønsker at vi skal finne sammen igjen, men så finner jeg ut at han har fortalt en annen kvinne at han ikke er interessert i å fortsette sitt forhold med meg, han har kalt meg masse og han har løyet om meg å vårt forhold til henne, men han later som ingenting ovenfor meg og får det til å virke som om at det kun er jeg som ikke er interessert i å prøve.

Har jeg akseptert nok nå? Han har gjort flere forsøk på å forandre seg, men hver gang jeg sier at jeg har fått nok så syns han vi skal prøve mer for barna.

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

[Anonym bruker]

Da får du svare at når det kun er én person som prøver, fungerer det ikke, og den personen er ikke han!

 

Hadde aldri akseptert fjerdeparten av det du nevner her... Han hadde vært ute for lenge siden.

 

Anonymous poster hash: 6393c...3c2

[Anonym bruker]

Da får du svare at når det kun er én person som prøver, fungerer det ikke, og den personen er ikke han!

Hadde aldri akseptert fjerdeparten av det du nevner her... Han hadde vært ute for lenge siden.Anonymous poster hash: 6393c...3c2

Takk for svar. Han gir uttrykk for at jeg bare har gitt opp og ikke er interessert i å gjøre ett forsøk, men nå har det gått så langt at jeg ikke har det noe bra med meg selv. Jeg er nok langt fra perfekt, men jeg har prøvd å jeg føler jeg har gitt han den ene sjangsen etter den andre.

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

[Giss]

Han respekterer deg ikke. Han manipulerer og lyver.

Du har sannsynligvis funnet deg i for mye allerede.

Ikke la ham snakke deg rundt enda en gang. Hold fast i det du vet er sant og stå i mot. Ellers mister du deg selv - og han fortsetter som før.

Sender en stor klem.

Endret 4. september 2016 av Giss

[Anonym bruker]

Om de var en venninne som hadde skrevet dette innlegget du skrev, eller søstera di. Hva hadde du rådet henne til?

 

Anonymous poster hash: e53e3...5d0

[Anonym bruker]

Jeg mistet nok meg selv for lenge siden å når jeg innså det å begynte å ta mer vare på meg selv så har han begynt å snakke mer nedlatende til meg, tar ikke hensyn og jeg føler meg overvåket. Jeg konfronterte han i går. Han lo det bort og latet som ingenting.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

[Anonym bruker]

Jeg mistet nok meg selv for lenge siden å når jeg innså det å begynte å ta mer vare på meg selv så har han begynt å snakke mer nedlatende til meg, tar ikke hensyn og jeg føler meg overvåket. Jeg konfronterte han i går. Han lo det bort og latet som ingenting.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

Der fikk du vel svaret på hva du bør gjøre ganske så klart..

 

Anonymous poster hash: 39d02...6bd

[Anonym bruker]

Der fikk du vel svaret på hva du bør gjøre ganske så klart.. Anonymous poster hash: 39d02...6bd

Jeg gjorde vel det.. Jeg er nok der hvor at jeg har litt problemer med å stå opp for meg selv, men må vel prøve så godt det lar seg gjøre for å ikke miste meg selv helt.

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

[soleia]

Når ein skal prøve å halde saman, så betyr det at begge skal prøve å tilpasse seg å leve saman med partnaren, ikkje at den eine skal prøve å få den andre til å akseptere at han gjer akkurat som han vil.

Du har akseptert meir enn eg ville ha gjort.  Å halde saman for ein kvar pris for barna si skuld kan vere misforstått.  Det kjem til ei grense der eit samlivsbrot, enn så kjedeleg det kan vere for barna, likevel er betre for dei i det lange løp.  Å vekse opp i ein heim der dei vaksne ikkje har respekt for kvarandre er ikkje bra. 

[Anonym bruker]

Svar på spørsmålet ditt: JA, du har akseptert nok!!

Anonymous poster hash: b258e...dfb

[Luksusdyret]

Takk for svar. Han gir uttrykk for at jeg bare har gitt opp og ikke er interessert i å gjøre ett forsøk, men nå har det gått så langt at jeg ikke har det noe bra med meg selv. Jeg er nok langt fra perfekt, men jeg har prøvd å jeg føler jeg har gitt han den ene sjangsen etter den andre.

 

Anonymous poster hash: 03f7c...380

 

 

Typisk drittsekker som manipulerer og gir den andre skylda for egen oppførsel. HAN har gjort alle de tingene du skriver, og det er selvfølgelig DIN skyld? For en type altså... Nei, du har ikke akseptert nok, du har akseptert alt for mye!!! Jeg hadde flyttet på dagen.