Kunne dere vært borte fra barna deres

[Anonym bruker]

Aldri i livet. Ville savnet mann og barn som en tulling og tenkt på alt jeg gikk glipp av med barnets utvikling etc

 

Anonymous poster hash: dde30...1d6

[Anonym bruker]

Nei!

Syns det er nok med å være en helg borte fra han.

Småen er snart 5 år.

Anonymous poster hash: fdf84...d59

[LillaGorilla♥♥]

Ti uker? Aldeles ikke!

 

Jeg er vokst opp med en far som var sjømann og var borte mellom 8 og 16 uker i strekk da jeg var liten, og selv om det ble folk av meg også, er det ikke noe jeg ønsker for mine barn. Selv ikke som en engangshendelse. Og slett ikke for meg selv. Ti uker uten å være nær ungene mine er for meg altfor lenge.

[Anonym bruker]

Skal sies. hvis jeg er så dum at jeg gjør det vil vi planlegge det slik at de og pappa'n kommer på besøk der jeg er de siste 4 ukene Sånn sett, blir det "kun" seks uker. Men dette er kun en tanke, vet ikke om jeg har samvittighet å gjøre det... 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

[Anonym bruker]

Nei, men mest fordi minste er svært knyttet til meg og han har ikke godt av at jeg hadde vært borte så lenge om gangen. Unger er forskjellig så du må gjøre det som føles rett for deg og dine barn.

Anonymous poster hash: 29a1a...430

[Anonym bruker]

Aldri i livet. Ville savnet mann og barn som en tulling og tenkt på alt jeg gikk glipp av med barnets utvikling etc

 

Anonymous poster hash: dde30...1d6

En fireåring utvikler seg ikke så enormt på 10 uker, altså. Hadde det vært en ettåring så ville jeg gi deg rett i det.

 

Anonymous poster hash: f878b...0e3

[Anonym bruker]

 

Skal sies. hvis jeg er så dum at jeg gjør det vil vi planlegge det slik at de og pappa'n kommer på besøk der jeg er de siste 4 ukene Sånn sett, blir det "kun" seks uker. Men dette er kun en tanke, vet ikke om jeg har samvittighet å gjøre det...

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

Det gjør det litt annerledes... Fortsatt usikker, vet ikke hvordan det er å ha barn på den alderen.

 

Anonymous poster hash: b3b3a...7c2

[Anonym bruker]

 

Skal sies. hvis jeg er så dum at jeg gjør det vil vi planlegge det slik at de og pappa'n kommer på besøk der jeg er de siste 4 ukene Sånn sett, blir det "kun" seks uker. Men dette er kun en tanke, vet ikke om jeg har samvittighet å gjøre det...

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

Seks uker er ikke katastrofe.

Begynn å øve litt nå, da! Start med ei helg borte!

 

Anonymous poster hash: f878b...0e3

[Nyttårs barn]

Ja når det blir besøk på slutten slik du sier så hvorfor ikke.

Tenker det blir et eventyr for deg og barna også når de kommer.

Forutsetter så klart at far er oppegående og tar vare på ungene.

[Anonym bruker]

 

Skal sies. hvis jeg er så dum at jeg gjør det vil vi planlegge det slik at de og pappa'n kommer på besøk der jeg er de siste 4 ukene Sånn sett, blir det "kun" seks uker. Men dette er kun en tanke, vet ikke om jeg har samvittighet å gjøre det... 

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

 

 

Da ville jeg vurdert det. Dere kan gjøre mye ut av det, forberede barna på forhånd, lære de om landet du skal til, lære de noen ord på det språket, se film fra området du skal bo i osv. Når du er der de første seks ukene kan dere skype daglig. Og så får dere som familie mange felles minner fra de fire ukene dere får sammen der.

 

Anonymous poster hash: fdf62...a51

[Englenemine]

Nei!

[Anonym bruker]

Jeg personlig hadde ikke klart det, og her legger jeg bare mine egne følelser til grunn.

Videre når jeg tar hensyn til barnet så er det mer negativt en positivt igjen.

Ingen mulighet for å ta med familien på deler? Du reiser hjem litt helger etc.

Tror ikke dette er noe som vil skade barna voldsomt da.

Er dette noe som vil ha voldsom positiv innvirkning på CV? Eller er den samme praksisen å få her hjemme?

Hvis så er tilfelle er jo dette mest for opplevelsen din sin skyld.

 

Anonymous poster hash: 4055e...9bb

[Anonym bruker]

Seks uker er ikke katastrofe.

Begynn å øve litt nå, da! Start med ei helg borte!

 

Anonymous poster hash: f878b...0e3

Jeg studerer nå utenomby. Dvs, jeg reiser vekk minst 5 dager per mnd, på det meste er jeg borte fra familien i ti dager.

 

Landet jeg ønsker å ha praksis i er USA :-)

 

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

[Anonym bruker]

Ja når det blir besøk på slutten slik du sier så hvorfor ikke.

Tenker det blir et eventyr for deg og barna også når de kommer.

Forutsetter så klart at far er oppegående og tar vare på ungene.

Han er 100% oppegående ja! Trur han ville greid seg helt ypperlig.. Vi har dessuten øvrig familie som også stiller opp.

 

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

[Anonym bruker]

Det ville jeg ha gjort siden de kommer den siste mnd

 

Anonymous poster hash: c557a...546

[Anonym bruker]

Min mann reiser mye i jobben i perioder. Det lengste han har vært borte fra barna er 4 mnd i strekk. Da har han hatt en reisår hvor han mer eller mindre har vært borte i 1 år og hjemme en liten tur etter noen mnd.

 

Nå er barna tenåringer og de er vant med dette. Jeg vokste selv opp med en far som jobbet på cruiseskip og var borte i månedsvis om gangen. Vi har et nært og fint forhold i dag.

 

Svar til deg h.i : ja jeg kunne fint reist bort i 10 uker da barna var mindre. Det er en flott opplevelse for deg og ikke noe barna vil gnage på ettertid

 

 

Anonymous poster hash: f55cc...662

[Anonym bruker]

Nei. Det hadde jeg ikke gjort. Virkelig ikke.

 

Anonymous poster hash: 7aaff...2bc

[Anonym bruker]

Jeg personlig hadde ikke klart det, og her legger jeg bare mine egne følelser til grunn.

Videre når jeg tar hensyn til barnet så er det mer negativt en positivt igjen.

Ingen mulighet for å ta med familien på deler? Du reiser hjem litt helger etc.

Tror ikke dette er noe som vil skade barna voldsomt da.

Er dette noe som vil ha voldsom positiv innvirkning på CV? Eller er den samme praksisen å få her hjemme?

Hvis så er tilfelle er jo dette mest for opplevelsen din sin skyld.

 

Anonymous poster hash: 4055e...9bb

Kan selvsagt få samme praksis her hjemme ja. Og siden jeg er småbarnsmor har jeg egentlig alltid tatt det som en selvfølge at jeg aldri kan studere utenlands, slik jeg drømte om før jeg fikk barn. Ble mamma som 20 åring, sålangt kom jeg aldri.. Nå har jeg sånnsett muligheten om et par år og min samboer er åpen for at jeg kan gjøre dette. Hadde vært spennende å prøve jobbe i utlandet disse ti ukene, flytte utenlands kan vi aldri gjøre, da jeg har et samværsbarn. Tenker at dette kun vil skje en gang Så kan det hende de synes det er spennende med en hel mnd i et fremmed land når den tid kommer.

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

[Anonym bruker]

Gjør det. Det er en mulighet du aldri får igjen.

 

Du kommer til å angre om du lar det være.

 

Anonymous poster hash: 5b500...ec6

[Anonym bruker]

Jeg tror jammen meg jeg hadde hoppet i det jeg altså! Så lenge de har en oppegående og flink pappa, så hvorfor ikke? Og når de i tillegg skal besøke deg siste 4 ukene - nekter å tro at de blir traumatisert for det altså! Kanskje greit for dem å lære seg at mammaer og pappaer noen ganger må dra bort de også, men at de faktisk kommer tilbake. 4-åringen er vel i bhg så ukedagene går vel like raskt som vanlig. Så er vel bare noen helger det vil merkes ekstra godt at du ikke er hjemme. Nei, grip muligheten sier nå jeg!

 

Anonymous poster hash: 1f12e...7bd

[FrkKværner]

Nei 😊

[Anonym bruker]

Jeg studerer nå utenomby. Dvs, jeg reiser vekk minst 5 dager per mnd, på det meste er jeg borte fra familien i ti dager.

 

Landet jeg ønsker å ha praksis i er USA :-)

 

 

Anonymous poster hash: 3c87d...4da

Da vet de jo at du kommer tilbake. Og de har gode folk rundt seg mens du er borte. Ser virkelig ikke problemet...

 

Anonymous poster hash: f878b...0e3

[februarprins2013]

Nei, ikke så mange uker ,synes det var mer enn nok med 1 uke

[Guttaboys]

Det synes jeg er litt for lenge. Og jeg har ikke problemer med å være borte fra de. Halvparten tenker jeg er innafor.