Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #1 Skrevet 3. september 2016 Jeg er kronisk syk, men er et oppegående menneske. Jeg jobber 100 prosent, har mann og et barn på 1 1/2 år. Jeg ønsker meg sterkt et barn til. Jeg vet ikke hvordan fremtiden blir (om jeg blir dårligere eller ikke). Er jeg GAL om jeg prøver å få et barn til? <3 Andre som er syke som føler de klarer å følge barna gjennom oppverksten? Strekker dere til? Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #2 Skrevet 3. september 2016 Kommer jo an på hvilken sykdom, prognose osv. Jobber du 100 % må du være rimelig oppegående og velfungerende. Risikerer barnet å miste moren som 2 eller 5 åring synes jeg det ikke er riktig. Tenk på barnets beste, og far må nesten få mye av avgjørelsen, siden han må ta mye av byrden etterhvert Anonymous poster hash: e27b2...49d
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #3 Skrevet 3. september 2016 Kommer jo an på hvilken sykdom, prognose osv. Jobber du 100 % må du være rimelig oppegående og velfungerende. Risikerer barnet å miste moren som 2 eller 5 åring synes jeg det ikke er riktig. Tenk på barnets beste, og far må nesten få mye av avgjørelsen, siden han må ta mye av byrden etterhvert Anonymous poster hash: e27b2...49d Det er muskulært og utmattelse. Så går selvfølgelig mye opp og ned i perioder.. Vil si jeg har gode forutsetninger, men samtidig vet jeg mange blir værre med åra. Jeg presser meg selv til å jobbe. Har ikke mye liv utennom. Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #4 Skrevet 3. september 2016 Det er muskulært og utmattelse. Så går selvfølgelig mye opp og ned i perioder.. Vil si jeg har gode forutsetninger, men samtidig vet jeg mange blir værre med åra. Jeg presser meg selv til å jobbe. Har ikke mye liv utennom. Anonymous poster hash: c5ca7...0e6 Da tror jeg at jeg hadde vært fornøyd med en. To er travelt! Anonymous poster hash: 043d1...adf
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #5 Skrevet 3. september 2016 Jeg har en kronisk syk mor, og er veldig glad jeg har søsken så vi er flere om å hjelpe henne.... Anonymous poster hash: ed3ab...c3a
glalaksen Skrevet 3. september 2016 #6 Skrevet 3. september 2016 Samme som over. Jeg ville hatt søsken og er veldig glad jeg har det.
Berta_78 Skrevet 3. september 2016 #7 Skrevet 3. september 2016 Tenker også st ditt barn vil ha glede av et søsken. Og du er sikkert en god mor :-) Men de første fire/fem årene av yngstemanns liv er ganske strevsomme, så hvis du kan redusere litt på jobben i den perioden, vil nok hele familien være tjent med det!
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #8 Skrevet 3. september 2016 Takk til dere som svarte meg Har virkelig et sterkt ønske om et barn til <3 Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 3. september 2016 #9 Skrevet 3. september 2016 Syns det høres fornuftig ut å få et barn til. Og så syns jeg du skal vurdere om det er verdt å presse deg til å jobbe 100%, og ikke ha et liv utenom. Du lever bare en gang. Anonymous poster hash: c5062...e87
pifi med tre nurk Skrevet 3. september 2016 #10 Skrevet 3. september 2016 (endret) Tror jeg ville ventet til førstemann er litt eldre, to tette er strevsomt. Det er fullt forståelig at du ønsker et barn til! Endret 3. september 2016 av pifi med tre nurk
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #11 Skrevet 4. september 2016 Har du et godt nettverk rundt deg? Stiller mannen opp som en far skal med første? Hva tenker mannen? Er han klar over "risikoen" og er villig til å ta mer ansvar om din situasjon forverres? Jeg tenker at alt vil ordne seg men du er mer avhengig av å ha støtte rundt deg om situasjonen forverres. Som barn av kronisk syk mor og en ikke tilstedeværende far må jeg si at jeg skulle ønske at NOEN så min søster og meg da vi var små. Jeg er selvsagt sjeleglad for at jeg har min søster så det å få et barn til vil i det eksisterende barnets øyne bare være positivt. Jeg er mest opptatt av at disse barna skal slippe å måtte forholde seg til at... Mamma er sliten, mamma orker ikke, mamma kan ikke komme på avslutning, dere må være stille mamma skal sove, dere kan ikke få besøk for mamma orker ikke bråk. Som jeg skrev, hvis det er en mulighet for at du kan havne der at du ikke orker deler av dette så må du ha et nettverk på plass, for barna sin skyld. Å få søsken er alltid en velsignelse da. Lykke til med valget. Anonymous poster hash: 6a00f...4e5
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #12 Skrevet 4. september 2016 Jeg kronisk syk og ufør. Hadde samtaler med spesialister i forkant og da anbefalte et svangerskap og nytt barn. Svangerskapet gjorde at sykdommen gikk tilbake og holder seg nå mye bedre med medisiner. Jeg har fått en bedre hverdag. Jeg klarer å være mor og i de periodene jeg evt blir innlagt er mannen min fantastisk og vi har stort nettverk. Vi har god økonomi så vi har fått vaskehjelp hver uke. Mannen kan væreulønnet hjemme om det trengs. Som leger/spesialister sa så har man lov å leve et liv som syk/ufør. Man skal ikke bare sitte hjemme selv med alvorlig sykdom. Det forskes mye på sykdommen og kanskje fonner de en kur i fremtiden? Da vil jeg ikke angre på barna jeg ikke fikk. Anonymous poster hash: e150a...2c1
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #13 Skrevet 4. september 2016 Syns det høres fornuftig ut å få et barn til. Og så syns jeg du skal vurdere om det er verdt å presse deg til å jobbe 100%, og ikke ha et liv utenom. Du lever bare en gang. Anonymous poster hash: c5062...e87 Det er ikke verdt presset. Jeg burde ikke ha jobbet mere enn 60 tenker jeg. Skal vurdere om jeg kan gå ned til 80. Spesielt etter permisjon med nr 2. Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #14 Skrevet 4. september 2016 Tror jeg ville ventet til førstemann er litt eldre, to tette er strevsomt. Det er fullt forståelig at du ønsker et barn til! Ja har slått fra meg tanken om to tette. Men tenker rundt 3-4 år imellom Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #15 Skrevet 4. september 2016 Har du et godt nettverk rundt deg? Stiller mannen opp som en far skal med første? Hva tenker mannen? Er han klar over "risikoen" og er villig til å ta mer ansvar om din situasjon forverres? Jeg tenker at alt vil ordne seg men du er mer avhengig av å ha støtte rundt deg om situasjonen forverres. Som barn av kronisk syk mor og en ikke tilstedeværende far må jeg si at jeg skulle ønske at NOEN så min søster og meg da vi var små. Jeg er selvsagt sjeleglad for at jeg har min søster så det å få et barn til vil i det eksisterende barnets øyne bare være positivt. Jeg er mest opptatt av at disse barna skal slippe å måtte forholde seg til at... Mamma er sliten, mamma orker ikke, mamma kan ikke komme på avslutning, dere må være stille mamma skal sove, dere kan ikke få besøk for mamma orker ikke bråk. Som jeg skrev, hvis det er en mulighet for at du kan havne der at du ikke orker deler av dette så må du ha et nettverk på plass, for barna sin skyld. Å få søsken er alltid en velsignelse da. Lykke til med valget. Anonymous poster hash: 6a00f...4e5 Her faller det meste på meg desverre. Men det er nok fordi jeg tar mye av det. Prøver nok å være en person som skal klare alt osv osv (på jobb og hjemme). Vil påstå å si at sykdommmen min har ikke gått utover barnet på noen som helst måte. Håper virkelig jeg klarer det med årene fremover. Kjente jeg ble trist når jeg leste det du skrev. <3 Det kan ikke være godt for barn å ha det sånn. Ja søsken er en velsignelse <3 Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #16 Skrevet 4. september 2016 Jeg kronisk syk og ufør. Hadde samtaler med spesialister i forkant og da anbefalte et svangerskap og nytt barn. Svangerskapet gjorde at sykdommen gikk tilbake og holder seg nå mye bedre med medisiner. Jeg har fått en bedre hverdag. Jeg klarer å være mor og i de periodene jeg evt blir innlagt er mannen min fantastisk og vi har stort nettverk. Vi har god økonomi så vi har fått vaskehjelp hver uke. Mannen kan væreulønnet hjemme om det trengs. Som leger/spesialister sa så har man lov å leve et liv som syk/ufør. Man skal ikke bare sitte hjemme selv med alvorlig sykdom. Det forskes mye på sykdommen og kanskje fonner de en kur i fremtiden? Da vil jeg ikke angre på barna jeg ikke fikk. Anonymous poster hash: e150a...2c1 Kan jeg spørre deg hvordan syk du er? Alder? Ja det kan nok være at det kommer en kur Anonymous poster hash: c5ca7...0e6
Anonym bruker Skrevet 4. september 2016 #17 Skrevet 4. september 2016 Ja har slått fra meg tanken om to tette. Men tenker rundt 3-4 år imellom Anonymous poster hash: c5ca7...0e6 Jeg er kronisk syk og har 4,5 år mellom mine. De har stor glede av hverandre. Jeg kunne aldri klart to tette, men har også problemer med å bli gravid, så selvom det ikke var planlagt med så stort hopp, ser jeg at det er perfekt mtp min situasjon. Anonymous poster hash: 9ef6d...1f7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå