Skremt av meg selv...

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir skremt av meg selv over hvor sint og frustrert jeg blir når babyen våkner på natta. Nesten så jeg vil kjefte på henne, holde henne litt hardere, ødelegge noe... Jeg gjør det ikke, men det skremmer meg at jeg har det sånn. Tenk om jeg skader henne?! Hun våkner en gang i timen natta gjennom og er vanskelig å få til å sovne igjen, så jeg er så sliten..

Er det noen som har noen gode råd? Hun er forresten snart 8 måneder.

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

[Stina <3]

La mannen ta seg av nattevåken nå i helgen. Legg deg på ett annet rom.

[Anonym bruker]

Tja kommer litt an på hvordan situasjonen deres er. Ammer du? Får hun mat om natten? Samsover dere?

Tankene dine er for øvrig helt normale. Det som er viktig er hva du faktisk gjør. I de aller fleste tilfeller så gjør man ikke de tingene man tenker på, og det at det skremmer deg er et godt tegn.

Anonymous poster hash: b5f39...9d6

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir skremt av meg selv over hvor sint og frustrert jeg blir når babyen våkner på natta. Nesten så jeg vil kjefte på henne, holde henne litt hardere, ødelegge noe... Jeg gjør det ikke, men det skremmer meg at jeg har det sånn. Tenk om jeg skader henne?! Hun våkner en gang i timen natta gjennom og er vanskelig å få til å sovne igjen, så jeg er så sliten..

Er det noen som har noen gode råd? Hun er forresten snart 8 måneder.

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

Det er nok helt normale tanker når man er så sliten og egentlig naturlig. Pappaen må ta mer nattevåk. Få hjelp av familie/venner. Legg deg samtidig som barnet, også har far ansvaret frem til han legger seg. Benytt enhver anledning til å sove. Med mye avbrutt søvn trenger du mange flere timer søvn i døgnet enn vanlig.

 

Har du fått sjekket barnet for astma, ørebetennelse/væske i mellomøret eller andre ting? Allergi?

 

Det blir bedre, men det er helt jævlig når det står på.. Jeg følte i flere år at livet med barn var en stor tabbe. Er fortsatt litt trist for at de to første småbarnsårene til barna er noe jeg mest husker som slitsomt og lite kos og gøy.

 

 

 

Anonymous poster hash: e4c54...d11

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir skremt av meg selv over hvor sint og frustrert jeg blir når babyen våkner på natta. Nesten så jeg vil kjefte på henne, holde henne litt hardere, ødelegge noe... Jeg gjør det ikke, men det skremmer meg at jeg har det sånn. Tenk om jeg skader henne?! Hun våkner en gang i timen natta gjennom og er vanskelig å få til å sovne igjen, så jeg er så sliten..

Er det noen som har noen gode råd? Hun er forresten snart 8 måneder.

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

Kjenner meg igjen i de samme følelsene. Man blir riktig frustrert. Tror dette er veldig naturlig, bare litt tabu å snakke høyt

Beste er å bare gå ut av rommet hyle å skrike å slå i ei pute eller noe. Så har man fått ut litt frustrasjon og man letter litt trykket. 

 

Hvor mye våkner hun, og hvorfor? Hva er dine "rutiner" når hun våkner? Vanskelig å gi tips uten å vite dette. 

 

Anonymous poster hash: 14c41...94e

[aanonym]

Det er nok ganske vanlig, kjenner meg i hvert fall igjen. Det blir bedre, snart!

[Anonym bruker]

Jeg tenker også sånn. Kommer aldri til å våge og fortelle noen om tankene som flyr gjennom hodet mitt når han gråter og gråter og våkner hver time.

 

Men jeg vet at jeg aldri kunne gjort ham noe og jeg vet at det ikke hjelper. Hvis du føler at du faktisk kan komme til å gjøre noe, så burde du absolutt snakke med noen, men jeg synes dette høres ganske vanlig ut.

 

Anonymous poster hash: 2d9ff...1d1

[Anonym bruker]

Det blir bedre! Hva med å ha henne inntil deg om natta?

 

Anonymous poster hash: bfe8c...abe

[Anonym bruker]

Man blir gal av søvnmangel, det er en grunn til at det ble brukt som torturmetode Jeg ble også sånn, en periode var det så ille at jeg la ungen i senga, gikk vekk, skrek i ei pute og dunka hodet hardt i veggen (anbefaler det ikke, det var vondt ).

 

Men støtter de som sier at far må hjelpe til mer. Evnt få barnevakt et døgn innimellom så du får hentet deg inn! Det er grusomt å gå sånn, og du har min fulle sympati og forståelse. Tror ikke tankegangen er så unaturlig, det bare snakkes for lite om!

 

Anonymous poster hash: d1a2f...11c

[Anonym bruker]

Tusen takk for all sympati! Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det sånn!

Vi samsover stort sett hele natta, hun legges i egen seng, så tar jeg henne over til meg når hun våkner etter at jeg har lagt meg. Men hun våkner ofte flere ganger før jeg får lagt meg..

Hun ammes også flere ganger i løpet av natta, for det er noen ganger bare det som fungerer for å roe henne, ellers må hun bysses i søvn igjen. Og hun sover sjelden mer enn 2 timer i strekk, helst litt mindre.. Vi prøver nå med melkefri diett, men jeg har også tenkt refluks eller øreproblemer. Skal ta det opp med legen på neste kontrolltime.

Det er iallefall fryktelig slitsomt, og jeg skjønner godt at det er blitt brukt som torturmetode ja! Jeg hadde nok holdt lenge om noen hadde prøvd nå, er jo så godt vant...!

Og ja, tabu er ordet, dette er ikke noe jeg føler for å rope ut til venner og familie, selv og sikkert flere av dem også har opplevd det samme. Jeg var visstnok ikke så glad i å sove da jeg var baby heller, så mamma hadde det nok likt...

Mannen bør på banen, men han er minst like sliten som meg, og jeg tåler mindre søvn bedre enn han, men han bør nok ta henne ei natt likevel. Takk igjen for støttende ord!

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

[Anonym bruker]

Legg henne på eget rom og nattavenn ammingen! La pappaen gi vann.

 

Anonymous poster hash: 284da...7e2

[Anonym bruker]

Jeg har hatt samme følelsene i kroppen selv.

Et par ganger har jeg brøla til mannen, ta ungen DIN for jeg kommer til å kaste henne ut av vinduet.

Etter jeg hadde sovet litt gråt jeg alltid av dårlig samvittighet.

Småbarnstiden er ikke min greie. Uten søvn fungerer jeg ikke rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 96c93...7bc

[Anonym bruker]

Legg henne på eget rom og nattavenn ammingen! La pappaen gi vann.

 

Anonymous poster hash: 284da...7e2

Det er ingen garanti for bedre søvn.. Ikke funket på mine to. Eldste hadde vondt pga tenner og yngste hadde astma og øreproblemer. Yngste er 4 år og jeg er fortsatt preget av seks år med avbrutt og lite søvn (eldste er 7).

 

 

 

Anonymous poster hash: e4c54...d11

[Pobie]

Hvorfor må du hjelpe henne å sovne igjen? Kan du ikke legge henne og bare legge deg til å sove? Hva så om hun ligger våken?

[Anonym bruker]

Hvorfor må du hjelpe henne å sovne igjen? Kan du ikke legge henne og bare legge deg til å sove? Hva så om hun ligger våken?

Hadde hun bare vært våken, men hun gråter og hyler, så da blir det vanskelig å sove dessverre.. Hun sovner av seg selv på kvelden, men ikke på natta.

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

[Anonym bruker]

Det er ingen garanti for bedre søvn.. Ikke funket på mine to. Eldste hadde vondt pga tenner og yngste hadde astma og øreproblemer. Yngste er 4 år og jeg er fortsatt preget av seks år med avbrutt og lite søvn (eldste er 7).

 

 

 

Anonymous poster hash: e4c54...d11

Har tenkt tanken, så vi skal prøve tenker jeg. Har en plan om nattavvenning snart når pappa'n har litt fra fra jobb. Men det er vel ingen garanti nei..

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

[Anonym bruker]

Har du prøvd å finne ut hva som plager henne? Det er ikke normalt å våkne hver time når hun nærmer seg 8 måneder.

 

Nå trenger både du og henne søvn.

 

Anonymous poster hash: 4f08d...1bd

[Anonym bruker]

Har du prøvd å finne ut hva som plager henne? Det er ikke normalt å våkne hver time når hun nærmer seg 8 måneder.

 

Nå trenger både du og henne søvn.

 

Anonymous poster hash: 4f08d...1bd

Ja, vi har vært hos barnelege, for jeg mistenker refluks, men han ville først at vi skulle prøve melkefritt en periode. Tenker også at det kan være ørene, så skal be han om å sjekke nærmere neste gang vi skal dit, for jeg tenker også at det MÅ være noe. De siste ukene har det kommet to tenner, og nå er en tredje på vei, så det hjelper jo ikke på søvnmangelen..

 

Anonymous poster hash: 0210c...1bf

[Anonym bruker]

Har du prøvd å finne ut hva som plager henne? Det er ikke normalt å våkne hver time når hun nærmer seg 8 måneder.

 

Nå trenger både du og henne søvn.

 

Anonymous poster hash: 4f08d...1bd

 

Min gutt gjorde det helt til jeg nattavvente ved 9 måneder. Han våknet fortsatt noen ganger etter det, men betraktelig sjeldnere, så han måtte tydeligvis bare vennes av med å få hjelp til å sovne igjen ved hver lille oppvåkning. Vi våkner jo alle mange ganger i løpet av natten, men sovner oftest igjen så fort at vi ikke husker det.

 

Anonymous poster hash: b5f39...9d6

[Anonym bruker]

 

Min gutt gjorde det helt til jeg nattavvente ved 9 måneder. Han våknet fortsatt noen ganger etter det, men betraktelig sjeldnere, så han måtte tydeligvis bare vennes av med å få hjelp til å sovne igjen ved hver lille oppvåkning. Vi våkner jo alle mange ganger i løpet av natten, men sovner oftest igjen så fort at vi ikke husker det.

 

Anonymous poster hash: b5f39...9d6

 

 

Jeg hadde forresten god hjelp av å la ham overnatte hos moren min en gang iblant, noe som selvsagt ble enklere etter nattavvenning. Å få sovet en hel natt og hentet seg litt inn igjen er gull verdt.

 

Anonymous poster hash: b5f39...9d6

[Anonym bruker]

Min gutt våknet også hver time. Etter tre netter med nattavvening som mannen gjorde, sov han 12-14 timer - til stor lykke for oss alle. Blid mamma og blid baby. Han spiste fort mye mer på dagen også

Anonymous poster hash: c0de8...a0a