Jeg er så babysyk!

[Anonym bruker]

Jeg ser mange små babyer på jobben min, og det river på en måte inni meg! Noen som har opplevd det?Jeg kjenner det liksom fysisk i hele brystet hvor mye jeg ønsker å bli gravid igjen og få en nydelig liten baby i armene.

 

Men mannen har stått på helene siden jeg begynte å ytre ønske om en til i 2014. Barna våre er 8 og 5år nå  og jeg føler det begynner å bli litt stor aldersforskjell. Men jeg vil ha en unge til. Mannen min har lovet meg at vi skal prøve på en til om ca.1-2år  . Men jeg vil helst gjøre det i dag!  Da vil ungene være 7 og 10år..synes det er dumt med så stor alders forskjell.

 

Jeg føler også at jeg var så ung da vi fikk de to første at jeg ikke helt så hvor stort det var å være gravid og få en baby, nå ser jeg det på en helt annen måte.

Anonymous poster hash: 7f418...ae0

[Anonym bruker]

Mitt eneste og eldste barn er nå 11 år og jeg gravid med nr 2 nå 😊 aldersforskjell bryr jeg meg fint lite om. Var også ung når jeg fikk henne(19 år). Var ikke så interessert i graviditeten da så det er noe helt annet nå 😊 veldig hyggelig med en attpåklatt som er planlagt og ønsket 💖

 

Anonymous poster hash: 4cb01...1fa

[Anonym bruker]

Min søster er 9 år eldre enn meg. Vi har og har alltid hatt et kjempegodt søskenforhold. Da vi var små passet hun meg og lekte "reservemor". Fant på masse tull og gøyt med meg. Jeg så alltid opp til henne, og hun lærte meg mye.I dag er hun min beste venn.

 

Anonymous poster hash: 473cc...5a2

[Anonym bruker]

Her blir de eldste 9 og 12 år før neste kommer. Mannen var klar (ikke kjempegira) for snart to år siden. Har mistet to ganger, og med vilje hoppet over noen av eggløsningene pga timing. Gjenstår å se om denne spira klorer seg fast. Omgås også mye nyfødte i jobben, men det har aldri hatt innvirkning på babysyke.

 

Anonymous poster hash: 0bc99...cf8

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen følelsen, det er sterke greier!

 

Må si jeg synes det er veldig rart å vente hvis dere planlegge en til. Aldersforskjellen blir enda større, det minste barnet blir som enebarn å regne, og deler ikke barndom med sine søsken. Har stor avstand mellom min søster (11 år), og synes det er veldig trist at vi på en måte ikke har vokst opp sammen. Og jeg ble mer en ekstra mamma en storesøster.. Har det fint sammen nå, men man mister en del av det å være søsken. Nå var det ikke planlagt, og da er det jo noe annet. Å planlegge så stor forskjell synes jeg er veldig rart. Merker også at det ikke er ideelt for mine foreldre at småbarnsperioden og det å ha barn hjemme aldri har tatt slutt. Man blir jo også ofte ganske gammel når man blir besteforeldre for yngstes barn, og risikerer også å gå bort "tidlig" for yngste/barnebarn.

 

Men dere må jo gjøre som dere vil.

 

Anonymous poster hash: 0717b...fce

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen følelsen, det er sterke greier!

 

Må si jeg synes det er veldig rart å vente hvis dere planlegge en til. Aldersforskjellen blir enda større, det minste barnet blir som enebarn å regne, og deler ikke barndom med sine søsken. Har stor avstand mellom min søster (11 år), og synes det er veldig trist at vi på en måte ikke har vokst opp sammen. Og jeg ble mer en ekstra mamma en storesøster.. Har det fint sammen nå, men man mister en del av det å være søsken. Nå var det ikke planlagt, og da er det jo noe annet. Å planlegge så stor forskjell synes jeg er veldig rart. Merker også at det ikke er ideelt for mine foreldre at småbarnsperioden og det å ha barn hjemme aldri har tatt slutt. Man blir jo også ofte ganske gammel når man blir besteforeldre for yngstes barn, og risikerer også å gå bort "tidlig" for yngste/barnebarn.

 

Men dere må jo gjøre som dere vil.

 

Anonymous poster hash: 0717b...fce

Og det kan jo også ta lang tid.

 

 

Anonymous poster hash: 0717b...fce