Beredskapshjem...

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt på det i mange år, at jeg ønsker å være beredskapshjem for noen år. Er i et trygt forhold med 4 barn, alle under 13 år. 

Jeg har jobbet som sykepleier i flere år. 

Trygg økonomi og i et godt forhold. 

Vil vi bli vurdert tror dere? 

Anonymous poster hash: e07e0...0a5

[Anonym bruker]

Ikke med 4 barn under 13.

 

Anonymous poster hash: 24738...c77

[Anonym bruker]

Nei med så mange barn under 13, er det lite trolig dere vil komme i betraktning som beredskapshjem. 

 

Du bør også spørre seg selv om du har kapasitet til en slik jobb når du har en såpass stor familie. :-) Har du en mann som kan hente deres egne barn på kort varsel fra BH og skole? For i en slik jobb, må du slippe alt du har i hendene når BV kommer med et nytt beredskapsbarn.

Vil barna deres tåle at mor må ha stort fokus på nye barn med jevne mellomrom? Er du klar for all rapporteringen, møtene, fylkesnemdvitnemålene og samarbeid med både offentlige instanser og biologisk familie? Er du klar for å gjøre hjemmet deres til et offentlig hjem? 

 

 

Uansett må dere starte med Pride. Gå kurset og så kan dere diskutere hva som er aktuelt. :-)

Lykke til. 

 

 

Anonymous poster hash: ce2ac...a6e

[Anonym bruker]

Nei, det vil dere nok ikke. Heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 90259...231

[Anonym bruker]

Joda, vi hadde barn på 3, 4 og 6 da vi ble godkjent. Prøv Fyrlykta.no😊

 

Anonymous poster hash: 2b89a...132

[Anonym bruker]

Joda, vi hadde barn på 3, 4 og 6 da vi ble godkjent. Prøv Fyrlykta.no😊

 

Anonymous poster hash: 2b89a...132

Det er ganske mange beredskapshjem i private barnevernstiltak som ikke ville ha blitt ansatt i Bufetat. Alder på egne barn og utdanning hos den ansatte synes jeg de er mer slepphendte med i det private.

 

Til HI: Av hensyn til egne barn ville jeg utsatt disse planene til yngste er minst tolv år, kanskje så mye som 16, litt avhengig av barnet. I min jobb har jeg plassert svært traumatiserte barn som krever beredskapsmors fulle oppmerksomhet døgnet rundt i mange måneder. De kan ødelegge inventar, utagere fysisk mot både barn og voksne, ha et språk som er langt utover det "normale", med f.eks. daglige drapstrusler mot beredskapsmor og grove seksualiserte uttalelser i tillegg til mye annet. Barna blir gjerne boende i et år. Ofte bedres atferden betraktelig etter noen måneder, men ikke alltid.

 

Jeg mener egne barn bør være gamle nok til at de er rimelig selvstendige, forstår hva som ligger bak beredskapsbarnets eventuelle atferd, og at man ikke risikerer jevngamle egne- og beredskapsbarn.

 

Jeg tror de færreste som ikke selv har erfaring med disse barna kan forestille seg hvor krevende det kan være å stå i.

Samtidig fortjener barnet å komme til et hjem hvor omsorgspersonene har overskudd og mulighet til å overøse dem med kjærlighet på tross av alle avvisninger, som kan stå stødig i grenseutprøving som langt overskrider det "normale", og som ikke trenger å ta hensyn til egne barns fotballkamper, fritidsaktiviteter, henting, levering, små venner på besøk osv.

 

(Beredskapsbarn kan utsette beredskapssøsken for grov vold og seksuelle overgrep. Ikke fordi de er ondskapsfulle, men fordi de er traumatiserte. Ikke utsett barna dine for den risikoen!)

 

Anonymous poster hash: 31355...982

[Anonym bruker]

Det er ganske mange beredskapshjem i private barnevernstiltak som ikke ville ha blitt ansatt i Bufetat. Alder på egne barn og utdanning hos den ansatte synes jeg de er mer slepphendte med i det private.

 

Til HI: Av hensyn til egne barn ville jeg utsatt disse planene til yngste er minst tolv år, kanskje så mye som 16, litt avhengig av barnet. I min jobb har jeg plassert svært traumatiserte barn som krever beredskapsmors fulle oppmerksomhet døgnet rundt i mange måneder. De kan ødelegge inventar, utagere fysisk mot både barn og voksne, ha et språk som er langt utover det "normale", med f.eks. daglige drapstrusler mot beredskapsmor og grove seksualiserte uttalelser i tillegg til mye annet. Barna blir gjerne boende i et år. Ofte bedres atferden betraktelig etter noen måneder, men ikke alltid.

 

Jeg mener egne barn bør være gamle nok til at de er rimelig selvstendige, forstår hva som ligger bak beredskapsbarnets eventuelle atferd, og at man ikke risikerer jevngamle egne- og beredskapsbarn.

 

Jeg tror de færreste som ikke selv har erfaring med disse barna kan forestille seg hvor krevende det kan være å stå i.

Samtidig fortjener barnet å komme til et hjem hvor omsorgspersonene har overskudd og mulighet til å overøse dem med kjærlighet på tross av alle avvisninger, som kan stå stødig i grenseutprøving som langt overskrider det "normale", og som ikke trenger å ta hensyn til egne barns fotballkamper, fritidsaktiviteter, henting, levering, små venner på besøk osv.

 

(Beredskapsbarn kan utsette beredskapssøsken for grov vold og seksuelle overgrep. Ikke fordi de er ondskapsfulle, men fordi de er traumatiserte. Ikke utsett barna dine for den risikoen!)

 

Anonymous poster hash: 31355...982

de som utplasserer beredskapsbarna vil se hvilken familie som er ledig/i beredskap og hvem som kan passe til barnet. Er det små barn vil kanskje ikke et utagerende barn/voldelig barn passe greit inn. Slike ting tar de hensyn til.

Det finnes nok av barn uten slike symptomer som trenger et beredskapshjem.

 

 

Anonymous poster hash: 3426e...dad

[Anonym bruker]

Det er ganske mange beredskapshjem i private barnevernstiltak som ikke ville ha blitt ansatt i Bufetat. Alder på egne barn og utdanning hos den ansatte synes jeg de er mer slepphendte med i det private.

 

Til HI: Av hensyn til egne barn ville jeg utsatt disse planene til yngste er minst tolv år, kanskje så mye som 16, litt avhengig av barnet. I min jobb har jeg plassert svært traumatiserte barn som krever beredskapsmors fulle oppmerksomhet døgnet rundt i mange måneder. De kan ødelegge inventar, utagere fysisk mot både barn og voksne, ha et språk som er langt utover det "normale", med f.eks. daglige drapstrusler mot beredskapsmor og grove seksualiserte uttalelser i tillegg til mye annet. Barna blir gjerne boende i et år. Ofte bedres atferden betraktelig etter noen måneder, men ikke alltid.

 

Jeg mener egne barn bør være gamle nok til at de er rimelig selvstendige, forstår hva som ligger bak beredskapsbarnets eventuelle atferd, og at man ikke risikerer jevngamle egne- og beredskapsbarn.

 

Jeg tror de færreste som ikke selv har erfaring med disse barna kan forestille seg hvor krevende det kan være å stå i.

Samtidig fortjener barnet å komme til et hjem hvor omsorgspersonene har overskudd og mulighet til å overøse dem med kjærlighet på tross av alle avvisninger, som kan stå stødig i grenseutprøving som langt overskrider det "normale", og som ikke trenger å ta hensyn til egne barns fotballkamper, fritidsaktiviteter, henting, levering, små venner på besøk osv.

 

(Beredskapsbarn kan utsette beredskapssøsken for grov vold og seksuelle overgrep. Ikke fordi de er ondskapsfulle, men fordi de er traumatiserte. Ikke utsett barna dine for den risikoen!)

 

Anonymous poster hash: 31355...982

Det kan så være, men så er det jo Bufetat som gir oss oppdrag gjennom vår arbeidsgiver. Det er også mye med tanke på hvor god oppfølging vi får med bla fast hjemmebesøk hver 14. dag, døgnåpen hjelpetelefon, samtaler og sosiale happenings som våre biologiske barn deltar på, i tillegg til mange fagsamlinger og kurs. Barnevernet ser nå også fordelen med å ha barnefamilier som beredskapshjem fordi barna da har noen å leke med og det minsker stressnivået betraktelig. I tillegg kan de lære sosial kompetanse i et trygt hjemmemiljø og det gjør dem bedre rustet ved utfordringer på skolen. Men for all del.. Jeg sier ikke at det er enkelt!

 

Anonymous poster hash: 2b89a...132

[Anonym bruker]

 

de som utplasserer beredskapsbarna vil se hvilken familie som er ledig/i beredskap og hvem som kan passe til barnet. Er det små barn vil kanskje ikke et utagerende barn/voldelig barn passe greit inn. Slike ting tar de hensyn til.

Det finnes nok av barn uten slike symptomer som trenger et beredskapshjem.

 

 

Anonymous poster hash: 3426e...dad

Men det er jo ikke sikkert barnet oppfører seg utagerende før det blir satt i beredskapshjem. Utageringen kan komme etterpå, som en reaksjon på å bli tatt fra foreldrene. For barn er lojale mot foreldrene, og det er ikke sikkert de skjønner selv hvorfor de må flytte selv om de har opplevd grov omsorgssvikt.

 

Derfor kan jo ikke barnevernet på forhånd alltid vite hva slags reaksjon barnet vil få, og sånn sett ta hensyn utifra det.. Hadde barnet vært voldelig eller hatt annen skremmende/truende oppførsel helt fra start så hadde de nok tatt hensyn til det og ikke plassert barnet hos en småbarnsfamilie om det var det minste tegn til at barna til beredsskapsfamilien kunne blitt utsatt for trusler osv.

Men som sagt, dette vet man ikke alltid fra starten av..

 

Ab982 har forresten veldig mange fornuftige innspill, så jeg signerer henne..

 

 

Anonymous poster hash: 0535f...512

[Anonym bruker]

I virkeligheten er det IKKE slik at man har en håndfull beredskapshjem man kan veie opp mot hverandre og matche barnet opp mot hjemmet.

 

De fleste plasseringer jeg har vært med på (og det er ganske mange) har vi fått ETT beredskapshjem, dit skal barnet/barna, ikke fordi det er perfekt match, men fordi det er ledig.

 

Det er heller inne slik at barn går med skilt rundt halsen med merkelapper som "voldelig", eller "setter fyr på ting når jeg blir sint, gjerne midt på natten". Det finner man ut etter kort eller lang tid med barnet i hus. Og når man finner det it kan det være for sent.

 

Det eneste jeg prøvde å formidle er at jeg vet hva barna vi plasserer har vært utsatt for, og hvordan det påvirker dem. Det er ofte ikke forenlig med god omsorg for egne, yngre barn, uansett hvor god mor og beredskapsmor (eller far) man er.

 

Anonymous poster hash: 31355...982