Bør jeg si noe eller holde kjeft?😊

[Anonym bruker]

Min venninne er ei voksen dame på 30 år. Fantastisk men utrolig usikker, lav selvtillit osv noe som ødelegger henne både jobbmessig og sosialt. En stor del av problemet er hennes mor da hun har altfor stor makt over min venninne. Hennes mamma er av den gamle typen hvor kvinnen skal være hjemme og gjøre alt i hjemmet. Kvinnen skal ta seg av mann og barn og være hjemme. Hennes mor gir henne tidenes dårligste samvittighet om min venninne er med oss jentene en ettermiddag hvor barna er med far. Mor skal liksom alltid være hjemme og far er tydeligvis ikke godt nok til tross for at han er kjempe flink. Hennes mor gir henne "kjeft" eller sier ting som "nå er du mor så du kan ikke drive slik" da min venninne er på fest. Min venninne er på fest kanskje en gang hvert andre år. Så da sitter min venninne på fest mens hun dør av dårlig samvittighet for at hun ikke er hjemme med barna.

 

Jobbmessig sliter hun også. Hennes mor mener hun ikke bør jobbe og heller være hjemme. Min venninne vil det på en måte samtidig ser heh jo at hun blir verre psykisk.

 

Hennes mor er deprimert slik som min venninne. Mor bruker sin datter til å dele all sin angst og bekymring noe som gjør alt verre for min venninne.

 

I går skulle jeg og min venninne på kinoz som forventet avlyste hun. Jeg vet hun var sammen med sin mor i går så trolig derfor. Hun forteller sin mor absolutt alt. Hennes mor har nok hatt en mening om at vi som to kvinner og mammaer skal forlate mann og barn hjemme for å sette egne behov først. Vi skulle jo tross alt på kino å det er jo ikke bra da vi er mødre.

 

Kan jeg si at mammaen hennes har en jævlig dårlig innflytelse på henne og trykker henne ned? Hun kan gå fra å glede seg skikkelig til noe for så å avlyse hvis hun har snakket med sin mor.

 

Anonymous poster hash: 57821...be5

[Anonym bruker]

Jeg ville snakket med mora jeg da... Gitt henne huden full og så sagt ifra til henne etterpå. Prøvd å vært sammen med venninnen min så mye som mulig, beslaglagt tiden hennes alt jeg kunne osv.

Stakkars venninnen din. Hun trenger jo hjelp...

 

Anonymous poster hash: b4be4...b72

[Anonym bruker]

For et usunt forhold. Moren har sin klamme, symbiotiske labb på skulderen hennes hele veien. Her må navlestrengen klippes, gitt! De to er IKKE ett og samme individ, selv om moren gjerne vil det...

 

Min stedatter er sånn. Hun er også ca 30, og har i voksen alder tatt et stooooort oppgjør med sin invaderende mor (som også spiller på dårlig samvittighet, pliktfølelse og en trang til å være den viktigste personen i datterens liv. Kunne f eks gå amok hvis datteren hadde hengt opp et bilde av faren i leiligheten, og ikke ett av moren. Ble hysterisk da datteren fikk barn og først sendte sms til besteforeldrene. For hun ville jo vite det først. Osv.)

 

Hun fikk god hjelp bl a av en forfatter som skriver om "emotional blackmail" (følelsesmessig utpressing). Husker ikke bøkenes navn, men prøv å google det!

 

Anonymous poster hash: b4c15...484