Vurderer å foreslå for mannen at vi har separate soverom. Er det dumt?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen veldig lenge, og har to barn sammen.

 

Vi har den siste tiden slitt litt, men det holder på å løsne litt nå tror jeg.

Går i familieterapi. Vet ikke om det er det som hjelper.

 

Uansett. Vi har nesten ikke sex. Kanskje 1-2 ganger i mnd.

Jeg skulle gjerne hatt sex kanskje 3 ganger i uka, så det er mannen det står på.

 

Vi legger oss aldri samtidig.

Jeg legger meg før mannen.

Har i mange år prøvd å få ham til å gå med på at vi kan legge oss samtidig værtfall et par kvelder i uka, men han vil ikke.

Han liker å få litt alenetid på kveldene.

 

Jeg sliter litt med å sovne, så sånn som det er nå har jeg ofte akkurat sovnet når han kommer å legger seg.

 

Han "hopper" formelig til sengs, rister dyna voldsomt, og legger seg så gjerne med telefonen.

Jeg ber ham ofte om å legge den bort, men da blir han irritert.

Han "skal jo bare" et eller annet.

 

I tillegg starter han på jobb tidligere enn meg, så hver morgen blir jeg vekkt av vekkeklokka hans 1-1,5 time før jeg selv må stå opp.

 

Han sover tungt, så den ringer lenge! Ofte er det jeg som dulter i ham til han våkner.

Da setter han på slumring, og når jeg akkurat har rukket å sovne (hvis jeg er heldig), blir jeg vekket igjen.

 

 

Sånn som det er nå ser jeg ingen fordeler, men masse ulemper, med å sove på samme rom.

Samtidig er jeg redd for at å flytte på hver sitt rom på en måte er første skritt mot skillsmisse?

At det kanskje fjerner siste rest av intimitet i ekteskapet?

 

 

Jeg trenger gode råd!

 

Hva ville dere ha gjort i min situasjon?

 

Anonymous poster hash: 3c796...ae4

[Anonym bruker]

Helt ærlig? Separate soverom er tingen, og kanskje får dere tilbake gnisten ved å sove hver for dere. Ingenting er mer ødeleggende en dårlig søvn

Anonymous poster hash: a9df9...3f6

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt det opp i en av timene dere har til parterapien.

 

Ulik døgnrytme kan være en utfordring, men jeg tenker at det er en del ting som bør kunne avtales og ikke er for ille å respektere.

Det ene er at han ikke trenger å lage store og brå bevegelser når han legger seg etter deg. Det andre er at dere bør avtale at telefon osv. er helt forbudt på soverom. Kjøp dere vekkerklokke og legg mobilene igjen på stue eller kjøkken. Og det tredje er at han får venne seg til å stå opp når klokken ringer.

Anonymous poster hash: 355b2...46d

[Anonym bruker]

 

Helt ærlig? Separate soverom er tingen, og kanskje får dere tilbake gnisten ved å sove hver for dere. Ingenting er mer ødeleggende en dårlig søvn

 

Anonymous poster hash: a9df9...3f6

Støtter!

 

Anonymous poster hash: 95cc6...12a

[Anonym bruker]

 

Jeg ville tatt det opp i en av timene dere har til parterapien.

 

Ulik døgnrytme kan være en utfordring, men jeg tenker at det er en del ting som bør kunne avtales og ikke er for ille å respektere.

Det ene er at han ikke trenger å lage store og brå bevegelser når han legger seg etter deg. Det andre er at dere bør avtale at telefon osv. er helt forbudt på soverom. Kjøp dere vekkerklokke og legg mobilene igjen på stue eller kjøkken. Og det tredje er at han får venne seg til å stå opp når klokken ringer.

 

Anonymous poster hash: 355b2...46d

Takk for svar!

 

Ville du ha ventet med å ta det opp til neste time, eller ville du ha tatt det opp hjemme først?

Jeg føler at det er feil av meg å "overraske" ham med slike ting i terapien.

At han må få lov til å forberede seg, liksom?

 

Reglene du nevner høres jo flotte ut, men jeg tror ikke de blir godt mottatt 🙈

 

Spørs om jeg bare må prøve allikevel.

 

Bare hater dårlig stemning, og det blir det stort sett når jeg kritiserer ham for noe...

 

Anonymous poster hash: 3c796...ae4

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Ville du ha ventet med å ta det opp til neste time, eller ville du ha tatt det opp hjemme først?

Jeg føler at det er feil av meg å "overraske" ham med slike ting i terapien.

At han må få lov til å forberede seg, liksom?

 

Reglene du nevner høres jo flotte ut, men jeg tror ikke de blir godt mottatt

 

Spørs om jeg bare må prøve allikevel.

 

Bare hater dårlig stemning, og det blir det stort sett når jeg kritiserer ham for noe...

 

Anonymous poster hash: 3c796...ae4

 

De reglene jeg nevnte er jo ikke kritikk av ham, det er konstruktive forslag til hvordan dere kan fortsette å sove på samme soverom. Om han velger å ta det som kritikk, så er det hans problem. Om han blir sur pga. det så forklarer du ham rolig at du har behov for mer søvn enn ham, så regner du ut for ham hvor mye søvn du taper fordi han ikke tar hensyn på soverommet - og så spør du ham hvorfor han mener det er urimelig å gjøre tilpasninger slik at dere begge får nok søvn.

 

Kan hende det er bedre som du sier, å ta det opp med ham før dere skal i neste terapitime. Om du vil ha mindre tid med ustemning mellom dere så kan du jo ta det opp dagen før dere skal ha neste time

 

Om mannen ikke går med på det, da er det all grunn til å ta det opp i terapien. Og jeg synes du skal ta det opp uansett. Dette er jo ikke bare et problem som gjelder søvn, det er minst like mye et problem som går på det å respektere hverandres behov, være villig til å tilpasse seg og å vise omsorg for hverandre. Det at han ikke en gang to kvelder i uken er villig til å legge seg sammen med deg for å jobbe med forholdet, det sier etter min mening også noe om hans vilje til å jobbe med problemene. Kan hende han føler det blir et press om sex, men dere må jo ikke ha sex selv om dere legger dere sammen. Nærhet og kos, bare det å snakke helt rolig sammen om gode ting kan være nok.

 

Håper dere finner en løsning, enten det blir på ett eller to soverom.

Hadde jeg vært deg ville jeg også forsøkt sexolog etterhvert, for det å leve med så mye mindre sex over tid vil også slite på et forhold.

 

Anonymous poster hash: 355b2...46d

[Anonym bruker]

Om dere fortsetter å sove på samme rom kan jeg anbefale aktivitetsarmbånd som vekkerklokke. Den rister i armen og forstyrrer langt mindre enn en vanlig vekkerklokke 

Anonymous poster hash: f4231...8c5

[Anonym bruker]

 

De reglene jeg nevnte er jo ikke kritikk av ham, det er konstruktive forslag til hvordan dere kan fortsette å sove på samme soverom. Om han velger å ta det som kritikk, så er det hans problem. Om han blir sur pga. det så forklarer du ham rolig at du har behov for mer søvn enn ham, så regner du ut for ham hvor mye søvn du taper fordi han ikke tar hensyn på soverommet - og så spør du ham hvorfor han mener det er urimelig å gjøre tilpasninger slik at dere begge får nok søvn.

 

Kan hende det er bedre som du sier, å ta det opp med ham før dere skal i neste terapitime. Om du vil ha mindre tid med ustemning mellom dere så kan du jo ta det opp dagen før dere skal ha neste time

 

Om mannen ikke går med på det, da er det all grunn til å ta det opp i terapien. Og jeg synes du skal ta det opp uansett. Dette er jo ikke bare et problem som gjelder søvn, det er minst like mye et problem som går på det å respektere hverandres behov, være villig til å tilpasse seg og å vise omsorg for hverandre. Det at han ikke en gang to kvelder i uken er villig til å legge seg sammen med deg for å jobbe med forholdet, det sier etter min mening også noe om hans vilje til å jobbe med problemene. Kan hende han føler det blir et press om sex, men dere må jo ikke ha sex selv om dere legger dere sammen. Nærhet og kos, bare det å snakke helt rolig sammen om gode ting kan være nok.

 

Håper dere finner en løsning, enten det blir på ett eller to soverom.

Hadde jeg vært deg ville jeg også forsøkt sexolog etterhvert, for det å leve med så mye mindre sex over tid vil også slite på et forhold.

 

Anonymous poster hash: 355b2...46d

Det er ikke et press om sex i det hele tatt.

Jeg har helt sluttet å ta initiativ til det, etter flere år med avvisning.

 

Sexolog hadde vært lurt, men det er type 4timer å kjøre hver vei til nærmeste, så det utgår.

 

 

Jeg sa i går kveld at jeg lurte på om vi skulle prøve å sove hver for oss, men det var ikke aktuelt!

Da kunne han heller legge seg samtidig som meg 😂😳

Så det bar DET som skulle til. En trussel om separate soverom...

 

Allikevel måtte jeg sparke i ham for å vekke ham da klokka ringte, og når han stod opp lot han døra til soverommet stå åpen, slik at alt bråket han lagde kom rett inn.

Ble ikke noe mer søvn på meg.

Har jeg først stått opp for å lukke døra får jeg ikke sove igjen.

 

Men vi har tatt ett skritt i riktig retning, så får jeg ta opp morgenbråket hans senere.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3c796...ae4

[Anonym bruker]

Vi sover på hvert vårt rom.

Mannen snorker og står opp i otta.

Jeg trenger all søvn jeg kan få med to barn.

Vi er begge godt voksne, tror det er ganske vanlig blant mange

Anonymous poster hash: 2ed1a...8f1

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor man MÅ ligge på samme rom når det bare blir baluba av det. Søvn er noe av det viktigste som finnes, er det å ligge alene som skal til for å få det så gjør det. Prøv det for en periode først, så ser du om det blir bra. Jeg ville gjort som jeg selv vil. Dere gjør jo ikke noe sammen på soverommet uansett 😒

 

Anonymous poster hash: 15338...17e

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en mann som er "aleine i verden". Han først, også er andre nesten bare i veien. Det ville jeg prøvd å snakke om i terapitimene. Det å vise hensyn til andre. 

Nå kommer jo din mann dårlig ut her, fordi han virker som en stor drittsekk, men min samboer er litt i samme gata. Bortskjemt og vant til å sette seg selv først. En mor som har skjemt han bort, også blir det min jobb å være fitta som ber han om å tenke på resten av familien. Men, selv om han har fått lov til å sette seg selv først hele livet, så har han ved siden av dette også en hel del gode egenskaper, og det har sikkert din mann også

Anonymous poster hash: 0c780...9bd

[Anonym bruker]

Her høres det definitivt ut som den beste løsningen så lenge han ikke klarer å ta hensyn til deg. Søvn er jo superviktig! Nå har du jo tatt det opp med han, og på måten har reagerte på, bør han jo være innstilt på å ta litt mer hensyn. Hvis han ikke klarer å legge seg stille og å komme seg opp kjapt og stille om morgenen må han jo bare innse at dere har det best på hvert deres soverom, uten at ekteskapet er over av den grunn. Jeg legger meg først av meg og min mann, våkner lett og står opp før han. Her tas hensyn på begge sider. Han er stille som en mus når han kommer og legger seg og det samme er jeg når jeg står opp rett over kl fem hver morgen. Det er jo en selvfølge!

Anonymous poster hash: 20163...c1f