7 åring som svarer frekt og bare klager??

[Anonym bruker]

Sønnen på 7 år svarer så frekt når vi snakker til han. Og uansett hva vi gjør så er alt kjedelig:/ eks:spurte pent om han kunne hente en joggebukse tilm gymmen nå,svarer:"det kan du gjøra sjæl for jeg gidder ikke". Spurte en gang til før det endte opp med at jeg henta. Men DA gikk han og henta og skulle legge den i bagen men da sa jeg at jeg hadde henta. Da skriker han bare"du sa jeg skulle gjøre det jo"!! Ble så irritert så sendte han på badet og rett i seng. Men i ettertid sliter jeg alltid med dårlig samvittighet når jeg blir sånn sur på han. Kan jo legge til at han ofte ønsker seg en ny mamma som ikke kjefter:/

Flere med sånne barn?? Tips til hvordan jeg skal håndtere det? Har snakket masse med han om den svaringen men uten hell ser det ut som:/

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

[Anonym bruker]

Flere med sånne foreldre ? 😆 skjønner det er vanskelig. Men jeg heier på å sette seg ned og snakke ut om ting,når man ikke krangler. Ikke straff og sende ungen i seng.meeeen alikevel så må det jo få konsekvenser 🤔 vanskelig.

Snakk sammen.Har det blitt verre etter skolestart? Det er jo en stor forandring å ha vært hjemme i 2 mnd for så begynne på skolen igjen. Også er det vanlig at barn er sånn,prøver å finne seg selv

 

Anonymous poster hash: 34039...d99

[Anonym bruker]

Sånne svar hadde jeg aldri tolerert. Ikke hadde jeg henta bukse heller, det er ikke jeg som skal ha gym.

 

Anonymous poster hash: e4ae2...abd

[Anonym bruker]

Flere med sånne foreldre ? 😆 skjønner det er vanskelig. Men jeg heier på å sette seg ned og snakke ut om ting,når man ikke krangler. Ikke straff og sende ungen i seng.meeeen alikevel så må det jo få konsekvenser 🤔 vanskelig.

Snakk sammen.Har det blitt verre etter skolestart? Det er jo en stor forandring å ha vært hjemme i 2 mnd for så begynne på skolen igjen. Også er det vanlig at barn er sånn,prøver å finne seg selv

 

Anonymous poster hash: 34039...d99

 

Han har egentlig vært sånn i 2-3 år nå men siste halv året har vært ekstremt:/ er ikke sånn borte og på skolen,bare hjemme..

Han ble bare sendt fem minutter tidligere i seng enn han egentlig skulle legge seg da😂 Prøvd og snakke,han sier han skjønner vi blir sinte når han svarer sånn men det hjelper ett par timer også er det på'n igjen😞

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

[Anonym bruker]

Han har egentlig vært sånn i 2-3 år nå men siste halv året har vært ekstremt:/ er ikke sånn borte og på skolen,bare hjemme..

Han ble bare sendt fem minutter tidligere i seng enn han egentlig skulle legge seg da😂 Prøvd og snakke,han sier han skjønner vi blir sinte når han svarer sånn men det hjelper ett par timer også er det på'n igjen😞

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

Han høres ut som en fin unge og fint at han sier at han skjønner at dere blir sinte.❤ jeg har ingen tips.Det er ikke så lett. Eneste jeg kanskje kan si,er at jeg har lært med 4 åringen her at det hjalp at jeg slutta å si : du SKAL. Bruke andre ord. Feks. Det hadde vært fint hvis du kan hente den buksa osv. Samme som med IKKE. De fleste har vel sagt til noen: IKKE skru av vannkrana! Også gjør vedkommende akkurat det 😂det er noe i hjernen vår som gjør at man gjør det som er omvendt.

 

Anonymous poster hash: 34039...d99

[Anonym bruker]

Han høres ut som en fin unge og fint at han sier at han skjønner at dere blir sinte.❤ jeg har ingen tips.Det er ikke så lett. Eneste jeg kanskje kan si,er at jeg har lært med 4 åringen her at det hjalp at jeg slutta å si : du SKAL. Bruke andre ord. Feks. Det hadde vært fint hvis du kan hente den buksa osv. Samme som med IKKE. De fleste har vel sagt til noen: IKKE skru av vannkrana! Også gjør vedkommende akkurat det 😂det er noe i hjernen vår som gjør at man gjør det som er omvendt.

 

Anonymous poster hash: 34039...d99

 

Hehe ja er veldig fort gjort og bruke ordet ikke🙊 Skal ta en prat til med han i morgen. Forklare han atter en gang hvorfor jeg blir sint/frustrert.

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

[PeppaPig]

Jeg har hatt samme problem med min jente som er 7. Hun svarer frekt og vil ikke/skal ikke.

Jeg har snakket med henne angående hvordan jeg ønsker at vi skal prate til hverandre, og så har jeg spurt hvordan hun ønsker at vi skal prate til hverandre. Sammen fant vi kjøreregler og vi minner hverandre på når den ene ikke gjør som avtalt. Jeg har blitt mindre kjeftemamma og hun har blitt mindre frekk.

 

I tillegg lar jeg henne prøve og feile selv. Hvis jeg ber henne om å pakke bøker i sekken så ber jeg kun en gang og minner henne på det før hun legger seg. Jeg gjør det ikke for henne (som jeg gjorde før), men lar henne selv bestemme når (og om) hun pakker sekken. Konsekvensen for henne blir jo at hun må fortelle læreren at hun har glemt boka hjemme.

Jeg gir mye positiv oppmerksomhet og mindre negativ oppmerksomhet.

Slik har jeg holdt på i ca 3-4 uker og jeg ser endringen hos henne. Hun kan svare frekt til tider, men det tar bare et lite blikk eller kremt fra meg før hun unnskylder seg og svarer på en ordentlig måte. Hun bruker enda en halv dag på å gjøre noe jeg ber henne om, men hun tar ansvaret og gjør det uten kjefting/masing fra meg.

 

Vi har selvfølgelig dager der alt er feil, men de er det få av nå.

[Anonym bruker]

Hehe ja er veldig fort gjort og bruke ordet ikke🙊 Skal ta en prat til med han i morgen. Forklare han atter en gang hvorfor jeg blir sint/frustrert.

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

❤

 

Anonymous poster hash: 34039...d99

[Anonym bruker]

"Forklare hvorfor du blir frustrert"???

 

Seriøst? Hva skjedde med å ta sjuåringen fatt og si "sånn snakker du IKKE til meg, og nå PELLER du deg inn og pakker gymtøy før jeg EKSPLODERER på alvor!!!!"

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

[Anonym bruker]

"Forklare hvorfor du blir frustrert"???

 

Seriøst? Hva skjedde med å ta sjuåringen fatt og si "sånn snakker du IKKE til meg, og nå PELLER du deg inn og pakker gymtøy før jeg EKSPLODERER på alvor!!!!"

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

😮

 

Anonymous poster hash: 8b586...5e6

[Anonym bruker]

"Forklare hvorfor du blir frustrert"???

 

Seriøst? Hva skjedde med å ta sjuåringen fatt og si "sånn snakker du IKKE til meg, og nå PELLER du deg inn og pakker gymtøy før jeg EKSPLODERER på alvor!!!!"

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

 

Sånn ville jeg aldri ha snakket til barnet mitt hvertfall..

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

[Anonym bruker]

Sånn ville jeg aldri ha snakket til barnet mitt hvertfall..

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

Muligens derfor barnet ditt svarer deg frekt? Du tillater det jo.

 

 

Anonymous poster hash: b40bb...293

[Anonym bruker]

Vi har også en slik fase, med en jente som sutrer og klager på alt, og samtidig er veldig frekk. Dette har skjedd plutselig.

 

Helt siden det begynte har jeg vært rolig, prøvd å forklare henne at hun ikke kan snakke sånn til folk osv.. Det har ikke fungert, det har faktisk berre blitt verre. I går ble jeg forbanna, og da sa jeg med hevet stemme at NÅ går barnet inn på rommet og blir der til hun kan å oppføre seg, for denne oppførselen godtar jeg IKKE!!!! Jeg tok også fra henne goder " ipad, wii), og sa at dette får hun tilbake når hun er voksen nok til å ha det.

 

Vel, er ikke pedagogisk rett det jeg gjorde, men idag var det hvertfall en blid og fornøyd jente som sto opp. Nå må man slutte å behandle desse ungene som noen skjøre fjær, de tåler tilsnakk og det er sunt at barna ser at foreldre faktisk får nok de også.

 

Anonymous poster hash: de774...db2

[Anonym bruker]

Muligens derfor barnet ditt svarer deg frekt? Du tillater det jo.

 

 

Anonymous poster hash: b40bb...293

Helt enig med denne. Du tillater jo at han svarer frekt. Du aksepterer det og prøver å bortforklare det.

 

Anonymous poster hash: dc21f...1cc

[Anonym bruker]

Sånn ville jeg aldri ha snakket til barnet mitt hvertfall..

HI

 

Anonymous poster hash: 0d5de...baf

Men barnet snakker sånn til DEG i stedet. Syns du det er bedre...?

 

For the record: Jeg har ikke egentlig behøvd å snakke sånn til mine heller. Men det skyldes nok at jeg begynte å utøve et myndig foreldreskap leeeeeeenge før sjuårsdagen. Da blir det faktisk mindre krangel og frekke svar, fordi barnet vet hvem som er den voksne.

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

[Anonym bruker]

"Forklare hvorfor du blir frustrert"???

 

Seriøst? Hva skjedde med å ta sjuåringen fatt og si "sånn snakker du IKKE til meg, og nå PELLER du deg inn og pakker gymtøy før jeg EKSPLODERER på alvor!!!!"

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

 

Du skjønner at enten så er helvete løs da, eller så får du etter hvert et kuet barn som er redd for deg?

Du er den voksne. Det er ikke meningen at du skal ikke overgå barnet i frekkhet.

 

Anonymous poster hash: f5082...9b0

[Anonym bruker]

Det er på tide å ta en prat med barnet om hvilke oppgaver som er i et hus og hvilke oppgaver det blir forventet at han skal gjøre. Utgangspunktet er at det barna kan gjøre selv, skal de gjøre selv, men at vi voksne kan hjelpe dem litt.

 

En 7-åring skal kunne greie mye selv, men trenger å bli minnet på det.

Du burde overhode ikke hentet den buksa. Det kan han gjøre selv.

 

Og om morgnen skal du faktisk ikke være nødt til annet enn ev å vekke ham og skjære brød til ham (hvis han ikke kan det selv). Resten skal han faktisk klare selv!

 

Det blir litt skrik og bråk i starten og det er sikkert lurt å kjøre på med en ting av gangen, men det lønner seg absolutt!

 

OG samtalen om arbeidsoppgaver i familien må du nok ha noen ganger...hehe

Anonymous poster hash: abc07...b12

[Anonym bruker]

Fortell han hvilke forventninger du har til han i gitte situasjoner. Slutt å spør om han kan være grei å gjøre ditt eller datt. Da har han et valg, han kan være grei eller han kan la være å være grei.

Du må hente gymbuksa, du har gym i morgen.

Kan du være grei å hente gymbuksa?

Den siste kan du til en unge/voksen du veit gjør handlingen. Så lenge ordet kan kommer, har man alltid et valg.

 

Anonymous poster hash: 4bd9f...4db

[Anonym bruker]

"Forklare hvorfor du blir frustrert"???

 

Seriøst? Hva skjedde med å ta sjuåringen fatt og si "sånn snakker du IKKE til meg, og nå PELLER du deg inn og pakker gymtøy før jeg EKSPLODERER på alvor!!!!"

 

Anonymous poster hash: e5b05...3ab

Da synker man vel egentlig ned på samme nivå? Nr 1: Vær en god modell!!

 

Anonymous poster hash: 96f51...5e6

[Mandala]

Jeg lurer veldig på hvorfor du stiller spm til barnet om å hente buksa. Får man et spm så har man pr definisjon et valg. Det er hele spørsmålsformens karakter og egenart. Ønsker du virkelig at buksa blir hentet, så må du si det. Man kan gi beskjeder på en hyggelig måte også.

 

En annen ting er at du kan gå bort til barnet, avbryte det han gjør og gi beskjeden. Følger han ikke opp, så leier/ følger du ham fysisk. Jeg sier "kom, så går vi sammen/ skal jeg følge deg" etc. Da må jo du også gå, noe som kan være kjedelig. Men det er i en overgangsperiode. Intensiv/ nær innsats først, deretter går det av seg selv senere.