Barn og tilknytning

[Anonym bruker]

Sjal til å bære, barn i vogn skal være med ansiktet mot mor, øyekontakt, samsoving etc. Slik har jeg og en venninne vært opptatt av. Vi har barn på samme alder som vårt fellesskap. 

Hun er en ung mor som har vært alene med sine, og hun var mer eller mindre alene med sine da hun bodde sammen med barnas far. Han jobbet og festet og hun var av den oppfatning at han var den mest uansvarlige dritt som fantes. 
Han var/er også en kontrollerende dritt, sjalu, og stygg med henne, hun har holdt barna tilbake fra x antall samvær og tidligere vært av den oppfatning av at de ikke trenger den uansvarlige psyko dritten i sitt liv.

Det hun derimot nå har funnet ut er at hun skal være "ung", og har sent barna til å bo med sin far. De har fått barnehageplass der, og begynt i barnehage tre timer unna​, og hun har ikke lenger barna sammen med seg. Hun har hatt dem en helg siden juni. 

​Han har fått seg ny dame, og en ny jobb som han faktisk møter på hver dag.
Hun mener de har bedre økonomi enn henne selv, bedre rammer rundt familieliv og slipper å bli hentet av slekt og venner fra barnehage slik at hun får jobbe og studere slik det har vært for henne det siste året. 
Hun er sikkert sliten, og hun har ikke hatt en ungdomstid siden hun begynte med egen familie som tenåring.

Jeg forstår henne ikke. Hun må da skade barna sine? Miste sin hovedomsorgsperson brått og plutselig. Bare snakke med de på skype?
​Det kan da umulig være bra å sende barna avgårde til å bo med en forelder som knapt har hatt samvær de siste årene, som de knapt kjenner?

​Er ikke dette rart for en som har pratet tilknytning og snakket om sårbare barn i flere år? Jeg er helt i sjokk! Det er en blanding av desperasjon for egen ungdomstid og egoisme, og en knekt selvfølelse? Jeg vet ikke hva som veier tyngst hos henne, om det er fordi hun føler hun ikke duger, eller om det er fordi hun vil tenke på seg selv. 

​Jeg ønsker å forstå, slik at jeg kan støtte henne i å ta til fornuft.

Anonymous poster hash: 60b3b...991

[Anonym bruker]

Ingen synspunkter på dette?

Jeg er overrasket og litt vantro. Sjokka, og tenker mye på det. Så dytter litt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 60b3b...991

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det absolutt ikke er bra for barna å plutselig bytte bosted på den måten.. Men samtidig så er det kanskje bedre i det lange løp, hvis hun ikke evner å se hvor ille dette er for barna. Så fremt hun ikke har tenkt å "hente de tilbake" om et års tid da.. 

Tenker hun kunne nytt godt at veiledning av noen som jobber innen feltet, om det er helsesøster, barnevern eller annet. Vil tro både helsesøster og barnehage fanger opp hva som har skjedd og vil handle deretter. 

Hvis hun ikke evner å se det skadelige i å gjøre slikt mot barna sine, tror det er lite du får sagt for å få henne til å endre mening, altså. 

Du (og vi) har bare hennes versjon av hvordan far er/var, det er ikke sikkert han er en så dårlig omsorgsperson som hun har ment tidligere.

Anonymous poster hash: 8eac4...155

[Anonym bruker]

Høres meget spesielt ut. Og trist ut.

Virker som hun er i en eller annen livskrise

 

Er lite du kan få gjort tror jeg

Bortsett fra å snakke med henne.

 

Anonymous poster hash: 33155...58b

[Anonym bruker]

Ingen synspunkter på dette?

Jeg er overrasket og litt vantro. Sjokka, og tenker mye på det. Så dytter litt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 60b3b...991

Dytt i vei du.

Din viktigste motivasjon her er jo å få lov å fortelle at noen andre er en dårligere mor enn deg selv.

 

Sånn, nå har du gjort det. Du er en praktfull mor. Men en drittkjip venninne.

 

Anonymous poster hash: a879c...a8a

[Isola&Lille+julegave]

Stakkars barn😔

[Anonym bruker]

For barn kan det oppleves både som en krise og et traume å måtte flytte fra hovedomsorgsgiver. Men på sikt kan det være en større krise og et større traume å vokse opp med omsorgssvikt. Om en fremmed far er bedre enn en mor som ikke vil ha barna er vanskelig å si. Om mors beskrivelse av far og din beskrivelse av mor stemmer er vanskelig å si.

 

Men i utgangspunktet vil en flytting alltid være bedre enn å vokse opp i omsorgssvikt.

Anonymous poster hash: 2c839...ad7