Baby sover ekstremt dårlig

[Anonym bruker]

Huff, nå vet jeg snart ikke min arme råd. Snart ettåringen min sover så utrolig dårlig om natta, og våkner 5-10 ganger hver natt (altså den perioden som er min natt). Sovner som regel med en gang ca 18.30, men fra 23 og utover er det helt forferdelig. Vi har holdt på med dette siden fødsel. Baby har slitt en del med magen, men det ser ut til å ha løst seg. Problemet har vært like stort om det har vært tenner på vei eller ikke. Ingen bedring etter å ha blitt flyttet på eget rom. Nå reiser baby seg hele tiden, og klarer ikke legge seg ned igjen. Sovner stort sett igjen når jeg er der inne og gir kosedyret og smokken, men etter en times tid (noen få ganger mer, ofte mindre) er det på'an igjen. Fra ca 4.30 er babyen mer eller mindre våken for dagen, men selvsagt pottesur med så lite søvn innabords. Nå er det så ille at jeg ikke får sove selv mellom oppvåkningene, men er konstant anspent og bare venter på at baby våkner igjen. Har kronisk vondt i hodet. På dagtid sover babyen aldri mer enn 1 time i strekk, stort sett litt kortere, så jeg får ikke tatt igjen noe der. Klarer uansett ikke sovne heller.

 

Kjenner jeg begynner å bli desperat. Jeg skal snart tilbake til jobb, og kan ikke fatte hvordan jeg skal få hjernen min ut av denne tåka. Mannen jobber mye både i ukedagene og helgene, og tåler lite søvn enda dårligere enn meg. Men ser jo at han bare må ta annenhver natt når vi begge jobber. Men vi kan ikke ha det sånn:-( Har eldre barn også, så kan ikke legge meg 18.30 heller. Noen råd?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Anonym bruker]

Fungerer det ikke å samsove heller? Huff, all sympati. Hadde det likedan m nr en, og nå m nr tre. Med nr en fikk jeg sykemelding for å sove meg inn da jeg startet i jobb.

 

Anonymous poster hash: 36e29...0e3

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd samsoving igjen. Det er viktig med søvn:)

 

Anonymous poster hash: 4c75c...a40

[Anonym bruker]

Fungerer det ikke å samsove heller? Huff, all sympati. Hadde det likedan m nr en, og nå m nr tre. Med nr en fikk jeg sykemelding for å sove meg inn da jeg startet i jobb.

 

Anonymous poster hash: 36e29...0e3

Tusen takk for sympati, det hjelper bare det!

 

Samsoving funker minst av alt vi har prøvd, da blir nettene en eneste lang legge-ned kamp. Da er det turning, klatring, skravling, krabbing og alt annet enn soving. Noen ganger savner jeg virkelig de første månedene da vi samsov. Syns jeg lå vondt og ble vekt hyppig da også, men ikke trengte jeg å gå ut av senga og ikke hadde jeg fått disse "soveproblemene" selv enda heller.

 

TS

 

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Anonym bruker]

Dessverre har jeg ikke noe gode råd enn å bare hold ut. Med nr.1 tok det litt over 1,5 år før han begynte å sove ordentlig om natta. Nå er han blitt 5 år og har et tungt sovehjerte. Må ha 12 timers søvn for å fungere. Mens nr 2 tok det nesten 2 år før det snudde seg. Nå er hun 3 år og sover også godt om natta, heldigvis.

Når det sto som verst, stilte heldigvis mine foreldre og søsken opp og passet på dem, mens mannen og jeg fikk sovet ut. De årene der hadde vi ikke noe liv. Heldigvis kom vi over kneika, og nå går det bare strålende:) Jeg er evig takknemlig for at jeg har fantastisk familie rundt meg. Godt at vi har mine i nærheten. For hans familie viste det seg bare tomme ord uten handling Sårt for min mann, men men dem om det....

 

Anonymous poster hash: 3fbaf...314

[Anonym bruker]

Dessverre har jeg ikke noe gode råd enn å bare hold ut. Med nr.1 tok det litt over 1,5 år før han begynte å sove ordentlig om natta. Nå er han blitt 5 år og har et tungt sovehjerte. Må ha 12 timers søvn for å fungere. Mens nr 2 tok det nesten 2 år før det snudde seg. Nå er hun 3 år og sover også godt om natta, heldigvis.

Når det sto som verst, stilte heldigvis mine foreldre og søsken opp og passet på dem, mens mannen og jeg fikk sovet ut. De årene der hadde vi ikke noe liv. Heldigvis kom vi over kneika, og nå går det bare strålende:) Jeg er evig takknemlig for at jeg har fantastisk familie rundt meg. Godt at vi har mine i nærheten. For hans familie viste det seg bare tomme ord uten handling Sårt for min mann, men men dem om det....

 

Anonymous poster hash: 3fbaf...314

Prøver å trøste meg med at for hver dag jeg står opp etter en elendig natt, er en dag nærmere at jeg faktisk får sove igjen;-) Skulle bare ønske det kunne være dager innimellom som hodeskallen ikke føltes tre nummer for liten:-P

 

Dessverre lite avlastning å få fra familie. Mine foreldre er i full jobb, men de tar seg heldigvis mye av min eldste, så jeg slipper å ha heeelt svart samvittighet for han. Han er så stor at han er helt selvgående, men syns ikke jeg kan legge meg mange timer før han om kveldene allikevel. Min samboers foreldre er syke, samtidig som de har mye ansvar for et av mine tantebarn (som er like gammelt som mitt). Jeg vil ikke be de om noe så sant det ikke er fullstendig krise, de har mer enn nok som det er. Søsken å spørre har vi dessverre ikke.

 

Haha, ser jeg er en forferdelig sytekopp nå. Nå som vi er oppe og dagen er godt i gang, er jegikke så sytete som det høres ut til altså. Mange har det enda verre enn vi har!

 

TS

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Anonym bruker]

Ingen gode råd egentlig men du får min sympati. Min er slik i perioder. Var MYE verre før hun ble året. Hun har ALDRI villet samsove da. Hun ble og blir fortsatt alltid gira av selskap. Hun er veldig sosial.

Har dere forsøkt å sove på madrass på rommet?

Etter vår ble ett år fungerte det bedre og bedre, i starten ble hun spinnvill av å se oss ligge på gulvet og kastet alt hun fant på oss, smokker, kosebamse og dyne. Nå blir hun rolig av å se at vi "sover" og roer seg raskt ved å høre den jevne pusten vår og se oss.

Nå må vi sove på rommet hennes kanskje to ganger i måneden.

Vår blir bare trigget av kos og berøring når hun skal sove, aldri fungert å stryke henne i søvn, de sa på barsel også at hun var veldig sensitiv på stimulans (lyd og berøring) når hun var trøtt og at det på mange barn hadde motsatt effekt. Hvis de sovnet og ble overstimulert i innsovningsfasen kunne det resultere i ekstremt urolig søvn.

Kanskje deres også er slik?

 

Anonymous poster hash: 13b52...86e

[Anonym bruker]

Ingen gode råd egentlig men du får min sympati. Min er slik i perioder. Var MYE verre før hun ble året. Hun har ALDRI villet samsove da. Hun ble og blir fortsatt alltid gira av selskap. Hun er veldig sosial.

Har dere forsøkt å sove på madrass på rommet?

Etter vår ble ett år fungerte det bedre og bedre, i starten ble hun spinnvill av å se oss ligge på gulvet og kastet alt hun fant på oss, smokker, kosebamse og dyne. Nå blir hun rolig av å se at vi "sover" og roer seg raskt ved å høre den jevne pusten vår og se oss.

Nå må vi sove på rommet hennes kanskje to ganger i måneden.

Vår blir bare trigget av kos og berøring når hun skal sove, aldri fungert å stryke henne i søvn, de sa på barsel også at hun var veldig sensitiv på stimulans (lyd og berøring) når hun var trøtt og at det på mange barn hadde motsatt effekt. Hvis de sovnet og ble overstimulert i innsovningsfasen kunne det resultere i ekstremt urolig søvn.

Kanskje deres også er slik?

 

Anonymous poster hash: 13b52...86e

Høres veldig likt ut! Vi kan bare glemme å være på rommet med henne, hun skal bare leke og tøyse. Har ikke prøvd madrass da, det noteres!

 

Tror hun er sensitiv for stimuli ja. Måtte gå over til fullpumping da hun var 4 måneder fordi hver minste lille lyd under amming fikk henne til å hive seg opp. Til slutt var hun så redd for å gå glipp av noe at det var umulig å få henne til å ligge ved puppen i det hele tatt. Det samme gjelder ved soving. Hun sovner helt fint av seg selv, men hvis hun våkner og hører stemmer, blir hun helt vill. Spesielt hvis hun hører storebroren, han er hennes store, store kjærlighet:-P

 

Kan fjåse og tulle med dette selv om øynene er fulle av grus og hodet hamrer, men det er en litt alvorligere side til dette også. Vi ønsker oss ett barn til, og på grunn av min alder begynner det å haste, men jeg makter ikke tanken på mer dårlig søvn nå som den er nærmest ikke-eksisterende.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Anonym bruker]

Min yngste var helt lik, men nå når hun nærmer seg to har det endelig begynt å bli bedre. Nå våkner hun 1-3 ganger i løpet av natta , men sovner ganske fort igjen.

For oss hjalp det å legge henne tidligere. Nå legger hun seg 18.15, dagen vår starter da klokken 6, men alle får sove mer 😊

 

Anonymous poster hash: 8336d...349

[Anonym bruker]

Vår er helt lik! Begynte nettopp i barnehage og der ble veldig mye bedre. Fortsatt lite soving og mye våken. Med bedre. Håper det for dere også!

 

Anonymous poster hash: 1cc6b...1e4

[Anonym bruker]

Takk til dere to siste også, godt å få bekreftet at det er håp i sikte:-)

 

Kan ikke annet enn å le, hadde ei venninne på lunsj i dag, og hennes 3 må eder gamle baby sover heller ikke spesielt godt. Ingen av oss hadde husket i tåka å kle på oss noe annet enn nattøy, haha!

 

TS

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Mumua]

Hadde samme problem i 10 mnd. Kjøpte sovepose som festes i madrassem og fikk en ny hverdag! Hun sover mye bedre, våkner mindre og tåler mer støy. Vi ville unngå det i det lengste, men ble tilslutt desperate av søvnmangel. Nå er livet heeeeerlig for oss alle 3

[Anonym bruker]

Vi har slitt med søvn i snart to år. For noen måneder siden holdt jeg på å klikke fullstendig. Kjente ikke meg selv igjen. Klarte i et våkent øyeblikk å kontakte helsestasjonen, dit dro hele familien.

 

Vi fikk en søvnoppskrift, parterapi og jeg fikk hjelp mot en begynnende depresjon. Nå er livet så utrolig mye bedre. Ungen har faktisk sovet en hel natt, riktignok bare en gang, men likevel. Alt er utrolig mye bedre.

 

Poenget mitt er at du har min fulle sympati. Jeg var utrolig langt nede. Jeg vil anbefale å søke hjelp hos helsestasjonen eller fastlege, alt etter hvor du føler det mest rett.

 

Sender en stor klem og håper at det snur.

 

Anonymous poster hash: bf633...ebd

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svar. Så kanskje flere har skrevet det.

 

Men dette var som å lese om min baby, så måtte faktisk sjekke dato for å se om det var mitt gamle innlegg!

Vår har også vært utrolig urolig. Viser seg, etter mye mas fra oss at baby har reflux.

Men det kan også være ører som plager når de virker så urolige.

 

Nå kan det selvsagt være at ingenting er fysisk galt med barnet. Men sjekk det ut hvis det ikke er gjort.

Tenk selv om det er smerter som gjør det, å så får de ikke sagt i fra.

 

Anonymous poster hash: 74dcf...4da

[Anonym bruker]

Hei! Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Her startet livet til babyen med en helvetes runde med kolikk som varte i 11 uker. Etter det har han alltid slitt med søvnen, og vi har hatt det ganske tøft. Null hjelp i nærheten heller. Det har blitt gradvis bedre, men han sover enda ikke hele natten og er snart to år... Denne søvnmangelen og all nattevåken tok knekken på meg, fikk barselsdepresjon og ble delvis sykemeldt da jeg begynte på jobb igjen etter endt permisjon. Nå er det heldigvis et tilbakelagt stadium, men natta er enda ganske problematisk for meg. Jeg tåler rett og slett ikke så lite søvn og å være anspent hver eneste natt. Du har min fulle sympati <3 Det blir bedre, det lover jeg. Vi ser fremgangen her i huset og håper snart på hele netter med søvn igjen :-)

 

Anonymous poster hash: 61da2...622

[Anonym bruker]

Tusen takk for all sympati, blir helt på gråten her jeg sitter og er stuptrøtt!

 

Vi var såvidt inne på tanken om refluks da hun var yngre, men det er ingenting som tilsier at dette stemmer på henne nå. Utenom alle disse oppvåkningene på natten da, selvsagt. Men magefølelsen sier at det ikke er det som er problemet.

 

Ørene skal vi absolutt ta en ny sjekk på! Hun har en del ørevoks, men legen mener det ikke er noe problem så lenge det kommer ut av seg selv (noe det gjør i mengder). Men, nå i det siste har hun begynt å dra seg mye i håret bak ørene, og en del i selve øret. Har ikke tenkt over det, for broren har kost med egne og andres ører i alle sine ti leveår, så har bare antatt at hun er som han. Må sjekke dette en gang til. Forklarer ikke hvorfor hun har sovet så urolig hele livet, men kan ikke få utelukket nok. Og mens vi undersøker tikler klokka mot bedre tider:-P

 

Vi vurderer sovepose til henne nå, det har blitt så ulevelig at vi snart ikke kan ha det uprøvd. Syns det høres voldsomt ut, men søvn MÅ vi ha snart, både baby og vi andre. Blir nok en handletur i helga ja.

 

Den eldste er borte i dag, så nå skal mammaen stupe i seng. Forhåpentligvis får jeg 2-3 timer på øyet før det braker løs:-/

 

TS

 

Anonymous poster hash: 46cd2...f12

[Violeta]

Du har min fulle sympati! Min tredje var sånn! Oppvåkninger hver time fram til jeg sluttet å amme ved 1 år, deretter 5 ganger om natta til ca 1,5 år. Gradvis ble det bedre, men ikke helt bra før han omsider fikk dren i ørene rett før han var to år. Nå er han 3,5 år og sover som en stein hele natta😀 Kan være verd et forsøk å få sjekket ørene ja Det blir bedre, hold ut!❤️