Hvordan forklare mannen at man ikke leker familie?

[Anonym bruker]

I det siste har mannen valgt å delta i de delene av familielivet som er enkle og som han liker (familiemiddager hos hans slekt, litt husarbeid som ikke tar så lang tid, noen få trilleturer med fellesbarnet og noe kvalitetstid med meg). Han har samtidig valgt bort de delene av familielivet som han ikke liker - mesteparten av husarbeid, økonomiske bekymringer, omsorg for mine særkullsbarn som bor hos oss 100 % og ikke har far, samtaler om fremtiden, pleie kjæresteforholdet vårt, fikse ting i huset, lete etter jobb osv. Helger har han også for det meste valgt bort ved å dra på tur alene, dra til kompiser, dra på byen, takke nei til å være med på tur med meg og barna og så videre. Jeg sitter i gjennomsnitt 2 helger i måneder alene med barna. Jeg har ikke hatt alenehelg eller alenedag (bortsett fra 2-3 arbeidsreiser i året som selvfølgelig ikke teller) på 5 år.

 

Hvordan forklare mannen at man ikke leker familie og plukker ut de delene av familielivet man ikke liker? At man ikke stikker på fylla til kompis hver gang man har kranglet? At man faktisk MÅ bidra? Slik som det er nå, så føler jeg at jeg har en stor hjemmeboende tenåring i huset som kommer og går som han vil og deltar i de delene av familielivet som han vil. Som ikke føler noen forpliktelser overfor noe som helst eller bryr seg om hvordan andre i familien har det.

Anonymous poster hash: 6a3b0...8e9

[Anonym bruker]

Du bare sier omtrent det samme som du har skrevet her.... Prøvd det?

 

Anonymous poster hash: 6b831...9be

[Anonym bruker]

 

I det siste har mannen valgt å delta i de delene av familielivet som er enkle og som han liker (familiemiddager hos hans slekt, litt husarbeid som ikke tar så lang tid, noen få trilleturer med fellesbarnet og noe kvalitetstid med meg). Han har samtidig valgt bort de delene av familielivet som han ikke liker - mesteparten av husarbeid, økonomiske bekymringer, omsorg for mine særkullsbarn som bor hos oss 100 % og ikke har far, samtaler om fremtiden, pleie kjæresteforholdet vårt, fikse ting i huset, lete etter jobb osv. Helger har han også for det meste valgt bort ved å dra på tur alene, dra til kompiser, dra på byen, takke nei til å være med på tur med meg og barna og så videre. Jeg sitter i gjennomsnitt 2 helger i måneder alene med barna. Jeg har ikke hatt alenehelg eller alenedag (bortsett fra 2-3 arbeidsreiser i året som selvfølgelig ikke teller) på 5 år.

 

Hvordan forklare mannen at man ikke leker familie og plukker ut de delene av familielivet man ikke liker? At man ikke stikker på fylla til kompis hver gang man har kranglet? At man faktisk MÅ bidra? Slik som det er nå, så føler jeg at jeg har en stor hjemmeboende tenåring i huset som kommer og går som han vil og deltar i de delene av familielivet som han vil. Som ikke føler noen forpliktelser overfor noe som helst eller bryr seg om hvordan andre i familien har det.

 

Anonymous poster hash: 6a3b0...8e9

Er han arbeidsledig?

 

Anonymous poster hash: 08ffa...530

[Anonym bruker]

Er han arbeidsledig?

 

Anonymous poster hash: 08ffa...530

 

Ja, han har vært arbeidsledig i 8 måneder.

 

Anonymous poster hash: 6a3b0...8e9

[Anonym bruker]

 

Ja, han har vært arbeidsledig i 8 måneder.

 

Anonymous poster hash: 6a3b0...8e9

Skjønner deg det Gjør jeg. Jeg stod i ganske lik situasjon for 6 mnd siden. Her fikk gubben seg et realt spark i ropa av meg og flere for å ordne seg jobb. Mannen her syns det var vanskelig å ta tak i seg selv. Han lot det skli ut. Sett hardt mot hardt.

 

Anonymous poster hash: 08ffa...530

[Anonym bruker]

Vet du hva? Nå har du skrevet om dette mange ganger. Nå må du handle: godta tingenes tilstand (han viser ikke tegn til å ville endre seg) eller gå videre alene.

 

Anonymous poster hash: 85932...964

[februarprins2013]

enig med hun over