Min søster hadde et sammenbrudd, nå er jeg bekymra

[Anonym bruker]

Min søster i midten av 20-årene har asperger. Hun har i et par år vært sykelig opphengt i en gutt hun hadde en fling med som ikke fungerte. Hun er nærmest som besatt og kunne ikke stoppe prate om han. Hun skrev til og med et dokument på 20 000 ord om han, etter ting ikke fungerte. Vi var nødt å si til henne at hun måtte slutte prate om han, fordi han kom opp i hver bidige samtale, alltid hele tiden. Hun er på et helt annet mentalt og følesesmessig stadie ettersom hun har den diagnoesn hun har, og hun går på antidepressiva.

 

Vi har ikke hørt fra henne på noen uker (dette hender fra tid til annen, især når hun plutselig finner det for godt å ikke ta medisninen sin) men idag ble hun mot all formodning med på middag hos vår far. Jeg merket at noe var galt, hun nektet å respondere med noe mer enn grynt og ja/nei når vi spurte henne om ting, og til slutt eksploderte hun og ropte "hold kjeft og slutt å spør" til min far. Han ble ergelig og ba henne oppføre seg som folk med bordet, og da tok det helt av. Hun sveipet fatet og glasset av bordet så det smalt i gulvet og knustes, for så å sette i å hylgråte. Jeg mener regelrett hyling og høylytt helt fortapt gråting. Hun hadde ingen kontroll på kroppen sine, alt bare knøt seg og hun klarte heller ikke få fram ord. Helt i lås. Vi forsøkte trøste henne å spørre om hun hadde tatt medisinene sine, men da stotret hun at hun ville ikke ta medisinene. Etterhvert fikk vi henne bort til sofaen der hun fortsatte å gråte før hun rope "jeg skal drepe -navnet til flørten-" og "jeg vil bare hjem å sove". Slik satte hun utrøstelig før min mor dukket opp for å hente henne. Jeg så meg nødt til å ringe henne da vi alle ble helt rådvill og var litt i sjokk. Min mor tok henne med hjem og passet på at hun gikk å la seg før hun dro hjem til seg. Hun fortalte hun da hadde roet seg ned og at hun ikke hadde sovet på 33 timer før hun kom til middag.

 

Mitt spørsmål nå er jo hva skal vi gjøre? Hun vil ikke ta medisinen, men da blir hun jo også deprimert og får tvangstanker og whatnot. Hun går til psykolog, men nekter å fortelle han om denne gutten da. Jeg er jo redd hun skal skade seg selv der hun er alene, jeg ante jo ikke at det sto så dårlig til med henne. Hun bor alene, og jeg vet ikke om jeg helt likte at hun dro hjem til seg selv å nå ikke har noen der med seg. Hun er jo myndig, så ingen kan tvinge henne til noe som helst, men det må da være noe vi kan foreta oss her? Noen med lignende erfaringer/familie med autisme?

Anonymous poster hash: b4fff...eec

[Anonym bruker]

Ville ringt fastlegen og fortalt alt.

 

Anonymous poster hash: 351a6...3e8

[Anonym bruker]

Ville fått tvangsinnlagt henne på psykiatrisk avd. under paragraf.

 

Anonymous poster hash: 259fa...cf8

[Anonym bruker]

Ville fått tvangsinnlagt henne på psykiatrisk avd. under paragraf.

 

Anonymous poster hash: 259fa...cf8

Det spørs om man kan gjøre. Hun er ikke psykotisk (slik det beskrives) og det er ikke nevnt at hun er suicidal.

 

 

Anonymous poster hash: b9ef9...21d

[Anonym bruker]

Du kan ringe Livskrisehjelpen. De har ambulant team som kan bistå i slike situasjoner. Du trenger ikke ha innleggelse som mål.

 

Anonymous poster hash: b2c3d...010