Barnevern, adhd, ptsd......hva gjør vi???,

[Anonym bruker]

Hei alle sammen.

 

Jeg er en kvinne på snart 40 år med 2 skjønne barn på 3 og 6 år. Og en fantastisk forlovede.

Jeg har i år fått diagnosene adhd og nå ptsd. Sistnevnte ble reaktivert ved siste arbeidssted. Jeg har prøvd ut ulike medisiner, mens jeg jobbet. Jeg burde vært sykemeldt under både utredning og tilpasning av medisinering, men dette ble jeg ikke. Ikke visste jeg mye om slike ting heller.

 

Alt i alt har jeg slitt mmye i jobb. Jeg har utført den bra, men har vært alt fra utmattet og trett til nesten manisk stresset. Og med en evig frykt for å ikke klare ting perfekt. Pga ptsd er det også noen huller i min hukommelse (gjelder minutter på jobb og fra traumene i fortiden, ikke i andre settinger).

 

Etter at jeg ble ferdig med fødsler og begynte å jobbe etter flere år, begynte dette gradvis (men bare på jobb). Litt flink-pike greie som holder ut men har ingen selvfølelse vedrørende jobbevne og brenner lyset i begge ender. Og altfor åpen. Fra jeg var åpen om utredning og diagnose ble jeg sykeliggjort, jeg fikk beskjed om min atferd og at de pga atferden som jeg beskrev , mistenkte rusmisbruk. Jeg har avlevert rekker av rene prøver og mine behandlere stiller seg uforstående. Siste arbeidsgiver meldte meg til barnevernet.

 

Vi har begge vært samarbeidende, forsøkt å forklare diagnosene i min rolle på jobb, og min funksjon som mor. Vi har et sterkt nettverk og barna får flotte "skussmål" fra alle instanser.

 

Vi har fått en oversikt over hvordan utredningen foregår over 3 mnd. Men ikke ruser jeg meg og jeg er til behandling på dps. Men på møtene spør de ofte om ting som lett reaktiverer ptsd på. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne overbevise de at vi er gode omsorgsgivere, at jeg ikke er rusmisbruker, at min psykiske belasrning ikke skader barna. Og samtidig vite om hva vi bør gjøre, si, ikke si osv. Selv ssier barnevernet at adhd og ptsd kan de lite om. Ikke særlig lovende....

 

Beklager langt innlegg. Hehe kan skylde littpå min adhd. Håper noen har noen kloke råd til oss. Vi er engstelige og kjenner på skammen rundt det å være meldt til barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 737eb...55b

[Anonym bruker]

Fortår godt de vonde følelsene dine. Jeg synes det er skremmende om bv kan lite om adhd og ptsd. Da må de rett og slett sette seg inn i det. At du er rusfri burde være enkelt å bevise? 

Anonymous poster hash: cd1e6...cb0

[Anonym bruker]

Er fungeringen din og tilstanden din forenelig med god omsorg og gode foreldreferdigheter? Det er det barnevernet undersøker.

 

Anonymous poster hash: f2af3...e75

[Anonym bruker]

Fortår godt de vonde følelsene dine. Jeg synes det er skremmende om bv kan lite om adhd og ptsd. Da må de rett og slett sette seg inn i det. At du er rusfri burde være enkelt å bevise?  Anonymous poster hash: cd1e6...cb0

Ja jeg har mange prøver og kan ta flere om de vil. Men det har de ikke snakket om. De virker opptatt av min psykiske tilstand og morsrollen, uten å vite noe. Samtidig er de opptatt av dette med jvilke medisiner jeg tar, hvilket er minimalt og ikke noe som emgang påvirkerførerkortet. Jeg ser ikke helt hvilke formeninger de har eller hva de nå stiller store spørsmålstegn ved. Og vi samarbeider jo fullt ut......

 

Anonymous poster hash: 737eb...55b

[Anonym bruker]

Er fungeringen din og tilstanden din forenelig med god omsorg og gode foreldreferdigheter? Det er det barnevernet undersøker. Anonymous poster hash: f2af3...e75

Nettverket mitt sier ja og det samme gjør jeg. Når jeg opplever at jeg får vond, for å si det slik, så stepper mannen inn og jeg tar en liten hvil. Vi sier til barna at mamma har vondt i hodet og hviler seg litt. Vi er mye med barna, aktive i idretten deres......jeg leser for de, viser omsorg og kjærlighet, men også grenser og rammer. Jeg kjenner deres ulike sårbarheter og styrker. Både fysisk og psykisk er de sunne. Jeg merker jo at trassen er utfordrende, men hvem gjør vel ikke det. Da er det heller jeg som tar timeout enn de.

 

Anonymous poster hash: 737eb...55b

[Anonym bruker]

Nettverket mitt sier ja og det samme gjør jeg. Når jeg opplever at jeg får vond, for å si det slik, så stepper mannen inn og jeg tar en liten hvil. Vi sier til barna at mamma har vondt i hodet og hviler seg litt. Vi er mye med barna, aktive i idretten deres......jeg leser for de, viser omsorg og kjærlighet, men også grenser og rammer. Jeg kjenner deres ulike sårbarheter og styrker. Både fysisk og psykisk er de sunne. Jeg merker jo at trassen er utfordrende, men hvem gjør vel ikke det. Da er det heller jeg som tar timeout enn de.

 

Anonymous poster hash: 737eb...55b

 

Da må du formidle det til barnevernet. Diagnosene dine i seg selv sier lite om din fungering så du må si noe om det.

Jeg jobber i barnevernet og har hatt mange foreldre med ulike diagnoser og sykdommer. Ingen av dem er like og da må jeg inn og se på fungeringen - akkurat slik man gjør med alle andre foreldre som får sine barn meldt til barnevernet. Feks. kan den ene med sosial angst ha en flott foreldrefungering mens den andre med sosial angst ha en dårlig fungering. Den ene har gode strategier og den andre har dårlige.

Hvordan er foreldrefungeringen? Og i ditt tilfelle er det om diagnosene hemmer din foreldrefungering? Da må du formidle til barnevernet hvordan din foreldrefungering er og om dette er en varig tilstand, at din mann kan kompensere og hva dere gjør i hverdagen slik at barna ikke skal bli vesentlig skadelidende.

 

Minde fokus på diagnosene. Mer fokus på foreldrefungeringen og hvordan du yter omsorg til barna dine. Det er det barnevernet jobber med.

 

Anonymous poster hash: f2af3...e75