Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #1 Skrevet 27. august 2016 En ung kollega sendte melding om at hun ikke kom på jobb p.g.a. kjærlighets sorg. Hadde da vert slutt med typen i to mnd. Må innrømme at jeg ble litt irritert, men sa ingenting. Ufølsom? Folk er vel forskjellige selvsagt. Selv har jeg gått på jobb både midt i samlivsbrudd og dødsfall i familien. Tenker at kjærlighets sorg ikke er gyldig grunn til å være borte fra jobb. Anonymous poster hash: c17d5...d0f
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #2 Skrevet 27. august 2016 Ikke gyldig grunn. Anonymous poster hash: aaa0f...cc0
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #3 Skrevet 27. august 2016 Gyldig grunn er det jo om hun blir psykisk syk av dette. Det er jo ikke årsaken man blir sykemeldt på, men om man er syk. Mulig hun ikke har verdens sterkeste psyke, og at det kan være irriterende, men det er jo ikke så mye du får gjort med det. Men om hun ikke virkelig blir syk av dette, bare litt nedfor, så bør hun jo bite tennene sammen og prøve å komme tilbake til hverdagen. Anonymous poster hash: 8929a...618
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #4 Skrevet 27. august 2016 Ikke gyldig grunn. Da får hun ta ut ferie, hvis hun trenger mer fri. Får en følelse av at hun melker det for hva det er verdt.... Hvis man ikke klarer å dra på jobb 2 måneder etter samlivsbrudd, bør det kanskje søkes profesjonell hjelp. Anonymous poster hash: 717cd...04e
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #5 Skrevet 27. august 2016 Ikke gyldig grunn. Da får hun ta ut ferie, hvis hun trenger mer fri. Får en følelse av at hun melker det for hva det er verdt.... Hvis man ikke klarer å dra på jobb 2 måneder etter samlivsbrudd, bør det kanskje søkes profesjonell hjelp. Anonymous poster hash: 717cd...04e Hun har jo ikke vært borte i 2 mnd? En sorgprosess er ikke en rett linje. En har rett til egenmelding når en er ute av stand til å jobbe, det gjelder både for fysiske og mentale grunner. Anonymous poster hash: 31904...939
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #6 Skrevet 27. august 2016 Jeg ville sagt at jeg har forståelse for at det kan være tøft med et brudd, men at hun må oppsøke hjelp om hun to måneder etterpå ikke greier å gå på jobb pga. dette. Anonymous poster hash: 17fb0...4c0
Gjest Antarctica Skrevet 27. august 2016 #7 Skrevet 27. august 2016 Hun har jo ikke vært borte i 2 mnd? En sorgprosess er ikke en rett linje. En har rett til egenmelding når en er ute av stand til å jobbe, det gjelder både for fysiske og mentale grunner. Anonymous poster hash: 31904...939 Egenmelding ved SYKDOM er noe annet enn å bare ta fri når livet går i motbakke.
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #8 Skrevet 27. august 2016 Hvis det er du som er sjef og har ansvaret bør du gi klar beskjed om at det ikke er godkjent grunn, men om du bare er en korga bør du ikke blande deg. Anonymous poster hash: cac1a...7d3
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #9 Skrevet 27. august 2016 Jeg sa ikke noe mer om det, og skjønner det er tøft. Likevel tenker jeg at man komme seg på jobb i slike tilfeller. Men som sagt; folk er vel forskjellige. Anonymous poster hash: 1a8dd...458
Helene Harepus Skrevet 27. august 2016 #10 Skrevet 27. august 2016 Jeg har også dratt på jobb i en tilsvarende krise, jeg har allikevel full forståelse for at andre ikke klarer det. Det kommer også veldig an på hvaslags jobb man har, det er f.eks lite kult å stå i kassen i en travel butikk eller måtte hjelpe kunder hvis man er slik at man begynner å grine uten forvarsel. Spesielt hvis hun er også ung og dette er den første kjærlighetssorgen..
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #11 Skrevet 27. august 2016 I utgangspunktet tenker jeg at det er langt fra ok, men kanskje hun i går fant ut at han har funnet en annen og hadde bedratt henne over lang tid, eller kanskje de hadde en opprivende krangel så hun har grått i hele natt og fortsatt ikke klarer å stoppe? Uansett burde hun ikke dvele så mye ved det mer at det går utover jobben. Anonymous poster hash: 6b00a...03c
Gjest Muji81 Skrevet 27. august 2016 #12 Skrevet 27. august 2016 Hun er forhåpentligvis veldig ung? Ikke veldig profesjonelt å gjøre det. Nå har jeg selv som 20-åring meldt meg syk til deltidsjobb pga kjærlighetssorg. Det var etter en natt med krangling og gråt. Men jeg hadde vett nok til å ikke si at dét var grunnen til fravær!
Anonym bruker Skrevet 27. august 2016 #13 Skrevet 27. august 2016 Jeg ville sagt at jeg har forståelse for at det kan være tøft med et brudd, men at hun må oppsøke hjelp om hun to måneder etterpå ikke greier å gå på jobb pga. dette. Anonymous poster hash: 17fb0...4c0 Det har du som kollega ingenting med Anonymous poster hash: 8fd57...53a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå