Add?

[Anonym bruker]

Sønnen skal utredes for konsentrasjonsvansker. Han går nå i 4. klasse.

 

Han er en flott gutt med masse empati og kjærlighet. Snill og god. Mange venner.

 

Men vi sliter så med beskjeder. Han klarer ikke ta i mot beskjeder. Det begynner å bli vanskelig. Han er hjemme alene noen dager nå, å må følge enkelte ting.

Lekser er også et forferdelig slit og eneste kilde til krangling hos oss.

Han går som sagt i 4. klasse, vi må fortsatt sitter sammen med han slik at han kommer seg gjennom alle leksene. Men det er ikke så lett når vi har flere barn, middag og alt skal jo på bordet og vi kan ikke dra lekse er ut i det uendelige...

 

Noen med barn her som add eller konsentrasjonsvansker? Hva eller hvordan hjelper dere de til å fokusere? Føler det meste er prøvd. Jeg ser han sliter, han blir lei seg fordi han ikke mener det. Så "kjefting" unngår vi. Men vi irettesetter.

 

Utredningen vil vel ta 6- 12 mnd. den også?

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Stakkars dere.

Vært gjennom det. Det blir bare verre hvis dere ikke krever hjelp fra ppt. Til oss ble det så ille at den dagen han begynte ungdomsskolen fikk jeg kjeft og fikk beskjed om at gutten ikke hadde noe på skolen å gjøre.

Jeg måtte (ppt krevde) behandle han som 5 år. Dvs ordne gymbagen, legge nøkkel til huset på en spesifikk plass hver da, glemte alltid nøkkel uansett. Maks 1 time lekser, uansett om det var en halv oppgave som var gjort. Mm.

 

Hadde lite effekt uansett. Gutten har store hull på ungdomsskolen. Måtte settes bort på arbeidstrening, istedenfor skole til tider.

Svært lite lekser ble gjort. Endte som regel med at jeg gråt..

Lite hjelp fra BUP.

 

Søvnproblemer?

 

Anonymous poster hash: 96b35...201

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Nei ikke søvnproblemer. Det er konsentrasjonen ang. beskjeder hjemme/skole og faglige ting på skolen/lekser som ikke fungerer i det hele tatt. Merker bare mer og mer at han ikke følger utviklingen med å bli mer selvstendig. Veldig distre. Han glemmer altså på minuttet. Han sier selv at beskjeder kommer inn men blir borte, å da gjør han andre ting. Sier også at det blir for mange beskjeder, det blir krøll i hodet. Da kobler han ut.

Men ikke hyperaktiv eller utagerende på noen måte. Men han fikler med ting hele tiden.

 

Ja ppt skal følge litt med, samt at de sender henvisning til bup. Men det vil vel ta tid? De har dessverre brukt hele 3. klasse på å få til et møte jeg har mast om.

Hva kan jeg gjøre for han i mellomtiden?

 

Heldigvis fungere han sosialt og fysisk aktivitet mestret han veldig godt.

 

Takk så mye for at du tok deg tid. Synd at ditt barn falt utenfor slik.. At det skal være så vanskelig å få hjelp før det bikker over..

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Sønnen vår i 5. fikk ADHD(ADD)-diagnose ved skolestart i fjor. Det var en prosess på drøyt 6 mnd hvor jeg krevde at lærer koblet inn ppt. I følge sosiallærer og kontaktlærer var han bare litt umoden. Jeg merket at han hadde stor kunnskap, men at resultatet viste noe annet. Ikke alle kan ha toppscore sa skolen, men selv om vi som foreldre ser barna våre med et noe annet filter, merket jeg jo at han ikke var en under middels elev, slik resultater viste.

 

Guttungen innrømte at han syntes det var kjedelig i timene, og st han derfor besøkte fantasiverdenen sin ofte. Han sperret helt i norsk og engelsk, og selv om han lå langt fremme i matte taklet han ikke at noe ble feil. Da ppt endelig kom, begynte ballen å rulle. De så raskt at han var over gjennomsnittet smart, men hadde resultater som ikke gjenspeilet det. Som din er han empatisk, godt likt og sitter rolig timene. Han var som jentene med ADHD som blir oversett pga at de er rolige og tilsynelatende pliktoppfyllende i timene (det ser jo ut som en sitter rolig og jobber).

 

Lekser var grusomt. Typisk for diagnosen er jo at det kan bli voldsomme reaksjoner på ting som synes banalt. Hver dag var det timer med hyling og skriking. Han klarer ikke, skjønner ikke, vil ikke. Problemet var at hi kunne ikke si at han kunne slippe lekser, eller gjøre noe annet, for det hadde ikke læreren sagt. Derfor gikk vi mange runder med lærer slik at det var tydelig fra lærerens side at vi kunne gjøre ting litt annerledes. Vi satte en maksgrense på 30 min. Det som ikke ble gjort, ble ikke gjort, men da teller ikke tiden han brukte med å hyle på gulvet...

 

Mye har blitt bedre med utredningen på BUP og diagnose, men det som dessverre har hatt mest utslag, er at han nå går på Concerta. Ting har ikke magisk blitt bedre, men har gått seg mer til. Vi kan fremdeles kontrollere lekser etter behov, men her er det stor bedring. Han presterer ikke helt etter hvor smart han er, siden han motarbeider svært mye i engelsk og til dels norsk. Han vil ikke lese og det er vanskelig å tvinge det fram. Han er sterkest i matte, naturfag og samfunnsfag, siden han liker teori, men på dårlige dager kan han prestere dårlig her også.

 

Det viktigste for oss er å være tydelige, konsekvente og bestemte. Når beskjeder gis, må han slippe det han driver med og fokusere på meg med øyekontakt. Før snakket vi ut i løse lufta, men nå går en hel del ting inn. Selv om en del kan misforståes. Han var alene og skulle låse seg ut. Vi poengterte at han måtte pass på å låse. Da tenkte han på ytterdøra, og derfor sto terrassedøren oppe på vidt gap da vi kom hjem. Derfor må vi prøve å tenke på om det vi sier er tydelig nok og ikke er åpent for misforståelser. Så når alt går på tverka og han låser seg helt, er det ofte noe ikke vi har tenkt på på forhånd fordi det for oss er en selvfølge. Mobiltelefonen har vært fin for oss (hvis han ikke glemmer den), der legger vi inn varsler for morgenen hvis vi ikke er til stede bl.a. Faste varsler med: Husk og spise (liten matlyst), puss tenner, pakk sekk, på tide å gå. Har du sjekket været? (Han er såpass susete at han går ut i regnvær i kortermet og joggesko, for ingen sa han burde ta på noe annet).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c4729...894

[Anonym bruker]

Ååååååhhh dette var akkurat som å lese om min skjønne!

 

Umoden var også det de lurte på her, samt at han ikke blir lagt merke til fordi han er tilsynelatende pliktoppfyllende i timene og på skolen generelt.

 

Men her også må alle beskjeder følges opp hele tiden. Jeg kan be han gå og dusje, men bare dusje (ikke tappe i badekaret og leke). Men det er glemt med en gang, så jeg må omtrent stå og følge med på alt.

Det med ting som er en selvfølge for oss ja, stemmer også her. Går hjem uten jakke og genser på seg vinterstid, kanskje bare i strømpebukse.

 

Det er vondt å se han så distre. For når jeg spør eller minner han på det så blir han veldig lei seg for at han glemte. Han er en veldig var gutt som blir lett lei seg.

Og sint hvis man f. eks. retter på dyna uten å spør først. Da kan han bli sint for så å bli lei seg, gråte.

 

Jeg føler at jeg bare maser. Men vet innerst inne at det ikke hjelper. Det med telefonen og beskjeder kan vi kanskje forsøke. Selv om ga også hater lese. Vi har en beskjedtavle hjemme da, hvor det står enkle ting som mat og lekser.

 

Takk så mye for at du delte dine erfaringer.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Sønnen vår i 5. fikk ADHD(ADD)-diagnose ved skolestart i fjor. Det var en prosess på drøyt 6 mnd hvor jeg krevde at lærer koblet inn ppt. I følge sosiallærer og kontaktlærer var han bare litt umoden. Jeg merket at han hadde stor kunnskap, men at resultatet viste noe annet. Ikke alle kan ha toppscore sa skolen, men selv om vi som foreldre ser barna våre med et noe annet filter, merket jeg jo at han ikke var en under middels elev, slik resultater viste.

 

Guttungen innrømte at han syntes det var kjedelig i timene, og st han derfor besøkte fantasiverdenen sin ofte. Han sperret helt i norsk og engelsk, og selv om han lå langt fremme i matte taklet han ikke at noe ble feil. Da ppt endelig kom, begynte ballen å rulle. De så raskt at han var over gjennomsnittet smart, men hadde resultater som ikke gjenspeilet det. Som din er han empatisk, godt likt og sitter rolig timene. Han var som jentene med ADHD som blir oversett pga at de er rolige og tilsynelatende pliktoppfyllende i timene (det ser jo ut som en sitter rolig og jobber).

 

Lekser var grusomt. Typisk for diagnosen er jo at det kan bli voldsomme reaksjoner på ting som synes banalt. Hver dag var det timer med hyling og skriking. Han klarer ikke, skjønner ikke, vil ikke. Problemet var at hi kunne ikke si at han kunne slippe lekser, eller gjøre noe annet, for det hadde ikke læreren sagt. Derfor gikk vi mange runder med lærer slik at det var tydelig fra lærerens side at vi kunne gjøre ting litt annerledes. Vi satte en maksgrense på 30 min. Det som ikke ble gjort, ble ikke gjort, men da teller ikke tiden han brukte med å hyle på gulvet...

 

Mye har blitt bedre med utredningen på BUP og diagnose, men det som dessverre har hatt mest utslag, er at han nå går på Concerta. Ting har ikke magisk blitt bedre, men har gått seg mer til. Vi kan fremdeles kontrollere lekser etter behov, men her er det stor bedring. Han presterer ikke helt etter hvor smart han er, siden han motarbeider svært mye i engelsk og til dels norsk. Han vil ikke lese og det er vanskelig å tvinge det fram. Han er sterkest i matte, naturfag og samfunnsfag, siden han liker teori, men på dårlige dager kan han prestere dårlig her også.

 

Det viktigste for oss er å være tydelige, konsekvente og bestemte. Når beskjeder gis, må han slippe det han driver med og fokusere på meg med øyekontakt. Før snakket vi ut i løse lufta, men nå går en hel del ting inn. Selv om en del kan misforståes. Han var alene og skulle låse seg ut. Vi poengterte at han måtte pass på å låse. Da tenkte han på ytterdøra, og derfor sto terrassedøren oppe på vidt gap da vi kom hjem. Derfor må vi prøve å tenke på om det vi sier er tydelig nok og ikke er åpent for misforståelser. Så når alt går på tverka og han låser seg helt, er det ofte noe ikke vi har tenkt på på forhånd fordi det for oss er en selvfølge. Mobiltelefonen har vært fin for oss (hvis han ikke glemmer den), der legger vi inn varsler for morgenen hvis vi ikke er til stede bl.a. Faste varsler med: Husk og spise (liten matlyst), puss tenner, pakk sekk, på tide å gå. Har du sjekket været? (Han er såpass susete at han går ut i regnvær i kortermet og joggesko, for ingen sa han burde ta på noe annet).

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c4729...894

Du satte ord på hvordan det var!

 

Foruten at BUP ikke hjalp noe særlig til oss. Gutten var for stor til å ønske hjelp(tenåring ved utredning). Umulig å få han til å forstå at han måtte ha hjelp i timen. Det var FLAUT. For han hadde alltid vært "normal" på barneskolen. Aldri tatt ut av timene.

ALLTID blitt kalt umoden.

Intelligent og empatisk, stille og rolig.

Og det ble hans bane.. For han var så høflig og god - på skolen.

 

Eneste forskjellen var at jeg tvang flere timer med lekser om kveldene. Læreren sa jo vi måtte stå på.. Godt dere har innsett at det er dødfødt. Først på ungdomsskolen vi satte begrensning på 1 time. Men selv det ga jeg opp.

 

Nå går han arbeidsrelatert skole med framtidig fagbrev. Eneste skolen som har vært en befrielse! Nytt liv!!!

Denne utdanningen bør dere ta sikte på lenger frem i tid. For 1 dag skole(uten lekser) går fint. 4 dager jobb.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 96b35...201

[Anonym bruker]

Jeg har ADD men fikk ikke diagnosen før 29 år. Skolegangen var et mareritt fordi foreldrene mine fulgte meg dårlig opp og lærerne trodde at jeg var bare lat. Jeg satt jo i ro og trodde at jeg fulgte med men var nok ganske fjern uten at jeg skjønte det. Jeg glemte ofte bøker hjemme og glemte å gjøre lekser. Fikk masse kjeft av lærerne og når vi fikk karakterer på ungdomsskolen så ble det synlig at jeg sleit men ingen skjønte det. Jeg trodde selv at jeg var dum, for jeg kunne pugge og pugge uten å få med meg et ord. Jeg er faktisk ganske smart uten at jeg noen gang fkkk vise det. Ble kaldt lat da og.

 

Så er bra at ting er annerledes nå, jeg begynte på skolen på 80-tallet. Har ikke så mange tips men vil få frem at rutiner og forutsigbarhet er kjempe viktig for de aller fleste barn med ADD/ADHD, jeg hadde lite av det og var mye sinna og lei meg, fordi jeg rett og slett var forvirra, ukonsentrert og glemsk. Også må dere ikke glemme at selvtilliten og samvittigheten kan lett bli knust hos ADD/ADHD-barn. De vet kjempe godt at de skiller seg ut og har et enormt ønske om å være normal, og tror lett at de selv er slemme men skjønner ikke hvorfor de gjør det de gjør som ikke er bra. Kan mangle impulskontroll. Så ikke kritiser han unødvendig og gi masse ross. Jeg vet jo ikke hva dere gjør men du sier at det blir kranger ved leksene. Vis mye forstålese for at han syns at det er vanskelig, og ikke stress med å få leksene ferdig, brukt tid om det trengs. Noen ADD/ADHD konsentrerer seg mye brdre med musikk i bakgrunnen faktisk, jeg måtte ha musikk på for å klare å gjøre lekser. Vet også om barn som får ha ipod med musikk på skolen så de klarer å fokuserer mer på skolearbeidet.

 

Håper dere vil få god hjelp av noen profesjonelle Min løsning ble ritalin, var herlig og bitter å bli normal i en alder av 29. Min utredning tok 1 mnd og 1 dag, men jeg ble utredet privat fordi VOP brøt innkallingsfristen på 5 mnd. Så venter først 5 mnd, så klagde jeg over tlf til Helfo og fikk time uka etter hos en privatklinikk. Så å klage nytter om dere og opplever brudd på innkallingsfristen.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 9d49c...333

[Anonym bruker]

Takk for svar fra en som har kjent det på kroppen selv!

 

Han får masse ros. Forsøker unngå kjefting og masing så langt det går. Ved lekser sitter en av oss alltid med han. Vi har også noen avtaler med læreren ang. lekser. Men det må jobbes effektivt den tiden vi har satt med læreren.

 

Han har faktisk "verdens beste selvtillit" 😉 Det er godt!

Men kjenner igjen mye av det du skriver, og at han ikke alltid skjønner eller kan forklare handlingene sine.

 

Takk igjen!

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Hva kan vi forvente når ppt og bup kommer inn i bildet? Mange møter eller foregår det meste på skolen og rundt sønnen i hans vante miljø?

Kan det ta alt fra 6 mnd. til 1 år?

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Hva kan vi forvente når ppt og bup kommer inn i bildet? Mange møter eller foregår det meste på skolen og rundt sønnen i hans vante miljø?

Kan det ta alt fra 6 mnd. til 1 år?

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

Hvor lang tid det tar, avhenger av kapasiteten til BUP. Her var ppt på skolen 2 ganger før de og skolen skrev anbefaling til BUP. Måtte ta med gutten til lege som skrev henvisningen. Det tok ca 2 mnd fra henvisning til 1. Time på BUP, men dette varierer. Hørt om de som har ventet 6 mnd også.

 

Da hadde vi ett fellesmøte med barnet på BUP hos en neuropsykolog. Mer sånn bli kjent med familien/barnet. Deretter hadde vi ett møte med bup og ppt først del og så bare foreldre, der vi beskrev problemstillingen, fikk mange skjemaer som måtte besvares og leveres inn. Avkrysninger om humør, hukommelse, konsentrasjon, reaksjoner osv, for å luke ut at evt atferd er påført pga reaksjoner og handlinger i hjemmet. Her er det viktig og være dønn ærlig. Ingen foreldre oppfører seg perfekt.

 

Gutten ble etter hvert testet. Da var han 3-4 ganger inne alene hvor de tester konsentrasjon, arbeidsminne, måter de husker på, intelligens osv. Deretter var vi foreldre inne på en samtale om resultater og hva vi ønsket videre. Medisiner, rådgivning fra BUP/kurs om ADHD osv? Vi var da inne på et fellesmøte med gutten hvor han også fikk forklart sin situasjon.

 

Så ble det et møte med BUP,ppt, foreldre og skolen. om diagnose, funn på tester og hva han trengte.

 

Neste møte var med psykiater, siden vi ønsket mefisinering. Da ble det tabletter og flere skjemaer å fylle ut, for å se om vi merket forskjell. Vihar siden vært inne hos psykiater 3 ggr pga endring av medisiner fordi rolige gutten ble aggressiv av den ene.

Har også hatt et siste møte med BUP, ppt, foreldre og skole.

 

Nå er ppt og BUP koblet ut. Og alt går vis fastlege (som bare har fått epikrise) og skolen.

 

Vi var heldig. Jeg har vært veldig målrettet på at han skal ga hjelp. Jeg har ikke godtatt unnvikende svar om lite modenhet eller alle kan ikke være de smarteste i klassa. De kan godt bruke det som unnskyldning i flere år, og da kan ungen være godt oppi ungdomsskolen før de stiller diagnose, og da er der ofte I seneste laget. Mange sliter litt sosialt og faglig, og på ungdomsskolen har avstanden til de andre ofte blitt stor.

 

Bare trumf i gjennom at DF skal starte NÅ! Ppt var på plass på skolen innen en mnd. 2 mnd etter at ppt hadde vurdert ham var vi hos BUP. 3 mnd etter det var han utredet. De siste møtene var etter utredning/diagnose. Vi var heldige, for vi takket ja til å komme i sommerferien før skolestart, så vi hadde 3 møter/tester i løpet av en uke. Og 2 møter uka etter, ellers så kan dette dra ut veldig i tid.

 

Håper floka løsner fort når dere kommer i gang!

 

Anonymous poster hash: c4729...894

[Anonym bruker]

Hvor lang tid det tar, avhenger av kapasiteten til BUP. Her var ppt på skolen 2 ganger før de og skolen skrev anbefaling til BUP. Måtte ta med gutten til lege som skrev henvisningen. Det tok ca 2 mnd fra henvisning til 1. Time på BUP, men dette varierer. Hørt om de som har ventet 6 mnd også.

 

Da hadde vi ett fellesmøte med barnet på BUP hos en neuropsykolog. Mer sånn bli kjent med familien/barnet. Deretter hadde vi ett møte med bup og ppt først del og så bare foreldre, der vi beskrev problemstillingen, fikk mange skjemaer som måtte besvares og leveres inn. Avkrysninger om humør, hukommelse, konsentrasjon, reaksjoner osv, for å luke ut at evt atferd er påført pga reaksjoner og handlinger i hjemmet. Her er det viktig og være dønn ærlig. Ingen foreldre oppfører seg perfekt.

 

Gutten ble etter hvert testet. Da var han 3-4 ganger inne alene hvor de tester konsentrasjon, arbeidsminne, måter de husker på, intelligens osv. Deretter var vi foreldre inne på en samtale om resultater og hva vi ønsket videre. Medisiner, rådgivning fra BUP/kurs om ADHD osv? Vi var da inne på et fellesmøte med gutten hvor han også fikk forklart sin situasjon.

 

Så ble det et møte med BUP,ppt, foreldre og skolen. om diagnose, funn på tester og hva han trengte.

 

Neste møte var med psykiater, siden vi ønsket mefisinering. Da ble det tabletter og flere skjemaer å fylle ut, for å se om vi merket forskjell. Vihar siden vært inne hos psykiater 3 ggr pga endring av medisiner fordi rolige gutten ble aggressiv av den ene.

Har også hatt et siste møte med BUP, ppt, foreldre og skole.

 

Nå er ppt og BUP koblet ut. Og alt går vis fastlege (som bare har fått epikrise) og skolen.

 

Vi var heldig. Jeg har vært veldig målrettet på at han skal ga hjelp. Jeg har ikke godtatt unnvikende svar om lite modenhet eller alle kan ikke være de smarteste i klassa. De kan godt bruke det som unnskyldning i flere år, og da kan ungen være godt oppi ungdomsskolen før de stiller diagnose, og da er der ofte I seneste laget. Mange sliter litt sosialt og faglig, og på ungdomsskolen har avstanden til de andre ofte blitt stor.

 

Bare trumf i gjennom at DF skal starte NÅ! Ppt var på plass på skolen innen en mnd. 2 mnd etter at ppt hadde vurdert ham var vi hos BUP. 3 mnd etter det var han utredet. De siste møtene var etter utredning/diagnose. Vi var heldige, for vi takket ja til å komme i sommerferien før skolestart, så vi hadde 3 møter/tester i løpet av en uke. Og 2 møter uka etter, ellers så kan dette dra ut veldig i tid.

 

Håper floka løsner fort når dere kommer i gang!

 

Anonymous poster hash: c4729...894

Ppt testet på skolen, resten var hos BUP.

 

Anonymous poster hash: c4729...894

[Anonym bruker]

Tusen takk for flott og utfyllende svar!

 

Huff.. Ja skjønner en slik utredning vil kreve mye fra alle. Gruer meg litt kjenner jeg.

 

Faren hans forlot oss når han var 1 år (ble bort for godt for han). Kan slike ting påvirke konsentrasjonen? Tror far også har slike utfordringer så arvelig kan det vel evt. være.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Tusen takk for flott og utfyllende svar!

 

Huff.. Ja skjønner en slik utredning vil kreve mye fra alle. Gruer meg litt kjenner jeg.

 

Faren hans forlot oss når han var 1 år (ble bort for godt for han). Kan slike ting påvirke konsentrasjonen? Tror far også har slike utfordringer så arvelig kan det vel evt. være.

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

Det kan iallefall være arv.

Hos oss er det det. ADD. Fra far til sønn og fra far til sønn igjen. Bestefar ble alkoholiker.

Far har stå-på-vilje så har klart seg(barn har en tendens til å gi opp når de yter masse og ikke ser resultater).

Søster til far har også diagnosen, hatt samme problemer i oppveksten. Ble medisinert først som 22 åring. Hun sier det ble en ny verden. Hun har drevet med narkotika, men kom seg unna.

 

Det jeg var redd for var at 1/3 av ADHD/ADD barn blir narkomane.. Vi slapp unna, har hatt mye fokus på dette da.

 

For et par dager siden fikk vi vite at en 3-mening av gutten tok en overdose og døde. Han hadde ADHD, men såpass alvorlig at vi visste det var noe galt allerede som 2 åring. Såvidt bikket 20 år.

 

Det er en reell risiko, så få hjelp så raskt du kan. Helst snakk med slekta til far hvis du kan!

 

 

Anonymous poster hash: 96b35...201

[Anonym bruker]

Får ingen svar fra dem, har virkelig forsøkt.. Ingen kontakt med noen på den siden.

Men vet han slet med lesing og konsentrasjon. Ellers var han stille og rolig han også. Ikke hyperaktiv i det hele tatt. Men han snakket lite om problemene.

Så er jo ikke sikkert han har noen diagnose (men ikke blitt fulgt godt opp hjemme så er nok ikke noen som har stått på for han i barndommen). Men lese og skrivevansker hadde han hvertfall.

 

Ja vi må ha med oss øyne og ører både pga. mulig add og sviket fra far. Han kan nok få noen reaksjoner seinere. Men vi er åpne om alt og han vet han kan spør. Noe han også gjør.

 

Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

[Anonym bruker]

Får ingen svar fra dem, har virkelig forsøkt.. Ingen kontakt med noen på den siden.

Men vet han slet med lesing og konsentrasjon. Ellers var han stille og rolig han også. Ikke hyperaktiv i det hele tatt. Men han snakket lite om problemene.

Så er jo ikke sikkert han har noen diagnose (men ikke blitt fulgt godt opp hjemme så er nok ikke noen som har stått på for han i barndommen). Men lese og skrivevansker hadde han hvertfall.

 

Ja vi må ha med oss øyne og ører både pga. mulig add og sviket fra far. Han kan nok få noen reaksjoner seinere. Men vi er åpne om alt og han vet han kan spør. Noe han også gjør.

 

Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: 419c3...c14

Det er også dysleksi i alle ledd her

 

Anonymous poster hash: 96b35...201