Flere enn meg som bare ikke liker moren sin??

[Anonym bruker]

Vi er helt forskjellige mennesker. Så langt fra hverandre som man kommer. I tillegg er hun frekk, negativ og en ekstremt usjarmerende type. Hun har hatt en tøff oppvekst som nok har formet henne på måter jeg ikke aner, men likevel syns jeg ikke det unnskylder oppførselen hennes alltid. Jeg er utslitt etter en time sammen med henne, og er rett og slett flau over å gå på butikken med henne. Flere som rett og slett ikke kommer overens med foreldre? Jeg føler jeg må tilbringe tid sammen med henne, da resten av familie bor i andre delen av landet og jeg er dermed alt hun har... Men HJELP! 

Anonymous poster hash: 9aabb...3c6

[Anonym bruker]

Jeg likte ikke moren min og så døde hun. Det var helt ok.

 

Anonymous poster hash: aef9a...bbf

[Anonym bruker]

Jeg har et litt rart forhold. På en side er jeg jo glad i henne, på en annen side synes jeg hun er litt svak ig hjelpesløs og respekterer henne ikke så mye ( selv om jeg later som)

 

Anonymous poster hash: 8751a...e80

[Anonym bruker]

Man må jo ikke like moren sin.. Men kanskje du kan oppmuntre henne til å søke hjelp?

 

Anonymous poster hash: 0a508...b4a

[Anonym bruker]

Man må jo ikke like moren sin.. Men kanskje du kan oppmuntre henne til å søke hjelp?

 

Anonymous poster hash: 0a508...b4a

 

Hva slags hjelp tenker du og tips til hvordan man går fram for å oppmuntre til det? Jeg har tidligere foreslått psykolog noe hun avviste tvert og ble rett og slett kjempesint. Hun kunne også trengt et sinnemestringskurs tror jeg, men jeg tør rett og slett ikke å forelslå det. Hun kunne også trengt et kurs i grunnleggende folkeskikk, men det finnes kanskje ikke.. 

 

Anonymous poster hash: 9aabb...3c6

[Anonym bruker]

Jeg har det helt som deg. Vi er også så totalt ulike, på alle måter. Hva jeg liker, hva jeg er god til, hva jeg er opptatt av, politisk ståsted...

 

Hun snakker stygt om andre mennesker hele tiden, gjerne så de hører det, ute i butikker for eksempel.... Flere ganger har jeg måttet ta det opp med henne, men det hjelper ikke.  Helt vanlig ting å si: Hadde jeg vært så feit som hun der, hadde jeg aldri gått ut. Med det trynet der, hadde jeg gått å hengt meg.... 

 

Jeg kan komme på besøk i godt humør, og dra trist og lei meg. Hun er aldri fornøyd, klager og rakker ned på meg. Gjerne foran barna mine. 

 

Jeg drømmer om å ha en intelligent mor som kunne lære meg viktige ting og som jeg kunne diskutere ting med. En som kunne vært en ressurs i livet mitt. I stedet suger hun energi, og forventer at alle skal stå på pinne for henne. Hjelpe henne med praktiske ting. (Hun er enke, men nekter å skaffe seg en lettstelt leilighet, så barna må gjøre alt av vedlikehold på et stort hus..) 

 

Hun ringer meg aldri, kommer aldri på besøk, men blir fornærmet om jeg ikke kommer/ringer henne. 

Hun spør aldri om mitt liv, men forventer at jeg skal være interessert i hennes liv. 

 

Hadde bytta henne ut på dagen, men det går jo som vi alle vet ikke an.... 

Jeg håper at jeg kan bli den moren jeg aldri hadde for min datter, men er redd for at det jeg har opplevd har skadet meg på en måte....

Anonymous poster hash: 220cb...9c8

[Anonym bruker]

 

Jeg har det helt som deg. Vi er også så totalt ulike, på alle måter. Hva jeg liker, hva jeg er god til, hva jeg er opptatt av, politisk ståsted...

 

Hun snakker stygt om andre mennesker hele tiden, gjerne så de hører det, ute i butikker for eksempel.... Flere ganger har jeg måttet ta det opp med henne, men det hjelper ikke.  Helt vanlig ting å si: Hadde jeg vært så feit som hun der, hadde jeg aldri gått ut. Med det trynet der, hadde jeg gått å hengt meg.... 

 

Jeg kan komme på besøk i godt humør, og dra trist og lei meg. Hun er aldri fornøyd, klager og rakker ned på meg. Gjerne foran barna mine. 

 

Jeg drømmer om å ha en intelligent mor som kunne lære meg viktige ting og som jeg kunne diskutere ting med. En som kunne vært en ressurs i livet mitt. I stedet suger hun energi, og forventer at alle skal stå på pinne for henne. Hjelpe henne med praktiske ting. (Hun er enke, men nekter å skaffe seg en lettstelt leilighet, så barna må gjøre alt av vedlikehold på et stort hus..) 

 

Hun ringer meg aldri, kommer aldri på besøk, men blir fornærmet om jeg ikke kommer/ringer henne. 

Hun spør aldri om mitt liv, men forventer at jeg skal være interessert i hennes liv. 

 

Hadde bytta henne ut på dagen, men det går jo som vi alle vet ikke an.... 

Jeg håper at jeg kan bli den moren jeg aldri hadde for min datter, men er redd for at det jeg har opplevd har skadet meg på en måte....

 

Anonymous poster hash: 220cb...9c8

 

 

 

Endelig, noen som har det som meg. Takk for svar snille du!!

 

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Min mor suger også all energi ut av meg og jeg er rett og slett utslitt og lei meg etter noen timer med henne. Hun tror selv at hun sitter med fasiten og at det er alle andre det er noe galt med. Er bare negativ og klager på alt som kan klages på. Jeg håper også jeg kan bli den moren jeg aldri hadde for min datter, men er som deg, redd for at jeg allerede er "ødelagt". 

 

Anonymous poster hash: 9aabb...3c6

[Anonym bruker]

 

Endelig, noen som har det som meg. Takk for svar snille du!!

 

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Min mor suger også all energi ut av meg og jeg er rett og slett utslitt og lei meg etter noen timer med henne. Hun tror selv at hun sitter med fasiten og at det er alle andre det er noe galt med. Er bare negativ og klager på alt som kan klages på. Jeg håper også jeg kan bli den moren jeg aldri hadde for min datter, men er som deg, redd for at jeg allerede er "ødelagt".

 

Anonymous poster hash: 9aabb...3c6

Akkurat sånn her også

 

Anonymous poster hash: aa954...226

[Anonym bruker]

Å, jeg elsker mamman min! ❤️

 

Anonymous poster hash: 777d5...afd

[Anonym bruker]

 

Endelig, noen som har det som meg. Takk for svar snille du!!

 

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Min mor suger også all energi ut av meg og jeg er rett og slett utslitt og lei meg etter noen timer med henne. Hun tror selv at hun sitter med fasiten og at det er alle andre det er noe galt med. Er bare negativ og klager på alt som kan klages på. Jeg håper også jeg kan bli den moren jeg aldri hadde for min datter, men er som deg, redd for at jeg allerede er "ødelagt".

 

Anonymous poster hash: 9aabb...3c6

Akkurat sånn her også

 

Anonymous poster hash: aa954...226

[Anonym bruker]

Andre ser moren min som kjempesnill, en som alltid stiller opp og er der for deg. Og på en side er hun akkurat den personen. Men på en annen side, som er mye mer skjult, så er hun en pest og en plage. Hun tror hun vet alt, enda hun i grunn er veldig lite reflektert og hennes virkelighet langt ifra er den riktige. Det meste jeg gjør er galt, hvis jeg velger noe annet enn henne. Hun tror jeg ikke eier dømmekraft, og tror at alle "fra-virkeligheten"-historier hun noensinne har lest skjer med hennes barnebarn. Hun tror de ikke har det bra hos pappaen sin, ikke med samboeren min, ikke på skolen og ikke helt med meg heller. Enda de er noen fantastiske, omsorgsfulle, positive og herlige barn.

Jeg takler mamma bare i små porsjoner. Får litt dårlig samvittighet over det iblant, men det er jo tross alt best for oss alle at vi treffes sjeldent og det er hyggelig, enn at vi treffes ofte og det bare blir konflikter. Konflikter der hun alltid er offeret. Merker jeg blir irritert bare jeg skriver om det. Jeg har en søster og bror heldigvis, som ringer og besøker foreldrene våre hver eneste dag. Så jeg kan fint stå på sidelinjen uten at de blir ensomme av den grunn. 

Anonymous poster hash: 4a687...6ec