Vil omsorgssvikt alltid gi seg utslag i barns adferd?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til noen søsken.

De er passe tillitsfulle og utadvendte, og passe tilbakeholdne.

De er lite sutrete, de er lite sinte og sure. De er stortsett blide og smilende, de er snille og omsorgsfulle mot hverandre.

De leker fint sammen og de leker fint sammen med andre barn.

 

De er rett og slett veldig greie unger, uten st jeg vil si de er såpass eksemplariske at det er urovekkende.

 

 

Det er bare det at foreldrene i mine øyne ikke vare er helt blåst, men fullstendig uansvarlige, men så har de disse barna som er så veltilpasset og harmoniske fra bleieslutt til skole.

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

[Anonym bruker]

På hvilken måte er de uansvarlige? Er det slik at de har småbarn i fanget når de kjører bil, eller er 12-åringen alene hjemme to timer på kvelden? Har de store fyllefester hjemme, eller lar fireåringen klatre i trær?

Stor forskjell på hva som oppfatte som uansvarlig.

 

Anonymous poster hash: 6b8d6...499

[Anonym bruker]

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt fra jeg var 3 år, opplevde vold og psykisk terror fra jeg var baby. Jeg oppførte meg alltid bra, samtidig som jeg var aktiv, høyt og lavt, og kunne bli sint. Så oppførte meg som andre normale barn.

Anonymous poster hash: 17409...3c8

[Anonym bruker]

Omsorgssvikt kan gi seg utslag på ulike måter, og ulike typer traumer kan gi ulike typer atferd/problemer senere. Det kommer for eksempel an på type omsorgssvikt og i hvilken grad man er utsatt for det. Så er det sånn at det ikke finnes noen fasit på hvordan barn håndterer dette, og det man kan si er at det finnes noen tendenser, og at disse tendensene vil henge sammen med barnas personlighet. For eksempel vil noen barn håndtere vanskelige følelser med bli utagerende, mens andre vil behandle det inne i seg, og for eksempel kunne utvikle angst.

Anonymous poster hash: 52dd0...649

[Anonym bruker]

De har hatt noen "skilsmisser", i disse skilsmissene har de gjerne nye kjærester, som de bor sammen med, før de finner tilbake til hverandre.

Samvær som forsvinner, enten fordi far eller mor er på galeien.

Flytting og mangel på hus, stesøsken som kommer og som forsvinner etc.

Foreldre som krangler og ikke åpner døra for den som henter til samvær.

Sender barna til folk de aldri har møtt fordi de skal på ferie.

 

De har hatt fire slike brudd de siste 8 årene. Alle med nye kjærester involvert.

Til tider jobber foreldrene så nye at de knapt ser barna. Så blir far sint og sjalu for noe så han levere ikke til mor, eller mor sier ting som nå skal de til far for jeg skal også ha frihet. Elle jeg har kun råd til en et toms, så nå skal jeg ikje ha samvær. Eller klumpe seg sammen før ny flytting.

Skifte av skole og barnehage følger også med.

Rus er vel og en del av bildet, men aldri hos den som har barna.

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

[Anonym bruker]

De har hatt noen "skilsmisser", i disse skilsmissene har de gjerne nye kjærester, som de bor sammen med, før de finner tilbake til hverandre.

Samvær som forsvinner, enten fordi far eller mor er på galeien.

Flytting og mangel på hus, stesøsken som kommer og som forsvinner etc.

Foreldre som krangler og ikke åpner døra for den som henter til samvær.

Sender barna til folk de aldri har møtt fordi de skal på ferie.

 

De har hatt fire slike brudd de siste 8 årene. Alle med nye kjærester involvert.

Til tider jobber foreldrene så nye at de knapt ser barna. Så blir far sint og sjalu for noe så han levere ikke til mor, eller mor sier ting som nå skal de til far for jeg skal også ha frihet. Elle jeg har kun råd til en et toms, så nå skal jeg ikje ha samvær. Eller klumpe seg sammen før ny flytting.

Skifte av skole og barnehage følger også med.

Rus er vel og en del av bildet, men aldri hos den som har barna.

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

Dette er beskrivelser som hører hjemme i en bekymringsmelding til barnevernet. Foreldrene trenger åpenbart veiledning.

 

Anonymous poster hash: 278a4...0da

[Anonym bruker]

Dette er beskrivelser som hører hjemme i en bekymringsmelding til barnevernet. Foreldrene trenger åpenbart veiledning.

 

Anonymous poster hash: 278a4...0da

Det er vi enige i, men det besvarer ikke spørsmålet mitt.

Burde det ikke gitt seg utslag i problematisk adferd hos barna? Usikkerhet, utagering etc. ?

Hvorfor vises det ikke hos barna?

 

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

[Anonym bruker]

Det er vi enige i, men det besvarer ikke spørsmålet mitt.

Burde det ikke gitt seg utslag i problematisk adferd hos barna? Usikkerhet, utagering etc. ?

Hvorfor vises det ikke hos barna?

 

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

Barn er tilpasningsdyktige og er som voksne mennesker forskjellige.

 

Mannen min vokste opp med en far som var alkoholiker og en mor som var alvorlig psykisk syk med psykoser og det hele samt at de flyttet konstant. Han har fra han var bitteliten til nå hatt et rikt sosialt liv og "ingen" har mistenkt noe ettersom han alltid har vært normal. Nå var det mannen min som kom seg best ut av søskenflokken, de andre lever på NAV og sliter med ettervirkningene fra barndommen, mens mannen min har tatt seg lang utdannelse og har en god jobb. 

 

Jeg tenker at det kan være lurt å kontakte barnevernet og fortelle om dette.

 

Anonymous poster hash: ade98...f3e

[Anonym bruker]

Nei,,noen barn er faktisk de snilleste, søteste man kan møte.

Vet om noen barn, hvor foreldrene er rusmisbrukere, vært på avrusning etc. Barna har til tider gått for lut og kalt vann.

Men, noen av disse barna er bare så herlige. Finnes ikke utagerende i det hele tatt. Nesten "for snille", med empati og følelser for alle rundt seg. (Er også en måte å "overleve" på)

 

Så finnes ingen fasitsvar på dette.

 

Anonymous poster hash: f581a...49e

[Anonym bruker]

Nei, noen barn er veldig hardføre og klarer seg ekstremt godt tross at alt tilsier det motsatte. Det kan være de har en eller annen person som er en tilstrekkelig ressurs til at de klarer seg bra, det kan være de finner trygghet i hverandre og noen har hatt det greit de mest kritiske første tre årene og takler derfor livet videre som helter tross mye motgang. Noen får seg derimot en skikkelig knekk når de blir voksne.

 

Anonymous poster hash: c9ad7...7d8

[Anonym bruker]

Det er vi enige i, men det besvarer ikke spørsmålet mitt.

Burde det ikke gitt seg utslag i problematisk adferd hos barna? Usikkerhet, utagering etc. ?

Hvorfor vises det ikke hos barna?

 

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

 

Mange barn klarer å ha en overflatefungering, slik at det for utrente øyne ser helt normalt ut. De fleste barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep fanges jo faktisk ikke opp. Veldig mange rundt barna har en dårlig følelse av en eller annen grunn, men klarer ikke sette fingeren på det.

 

 

Anonymous poster hash: 2d5fa...a8c

[Anonym bruker]

Barn med feks. tilknytningsvansker kan virke svært tilfredse og tilpasningsdyktige. Nettopp fordi de har tilknytningsvansker. De kan fremstå som glade barn som takler alt.

 

Anonymous poster hash: bdbd4...991

[Anonym bruker]

Mange barn klarer å ha en overflatefungering, slik at det for utrente øyne ser helt normalt ut. De fleste barn som utsettes for omsorgssvikt og overgrep fanges jo faktisk ikke opp. Veldig mange rundt barna har en dårlig følelse av en eller annen grunn, men klarer ikke sette fingeren på det.

 

 

Anonymous poster hash: 2d5fa...a8c

Dette.

 

Anonymous poster hash: 73517...4dc

[Gjest Antarctica]

Det er vi enige i, men det besvarer ikke spørsmålet mitt.

Burde det ikke gitt seg utslag i problematisk adferd hos barna? Usikkerhet, utagering etc. ?

Hvorfor vises det ikke hos barna?

 

 

Anonymous poster hash: 07e08...aad

Ser ut til at disse to finner tilflukt og trygghet i hverandre.

Og kanskje har de andre personer de stoler på som bidrar, f eks besteforeldre, en tante el lign, som gir trygghet.