Hvordan håndtere sutrete og utakknemlig 5-åring?

[Anonym bruker]

Han er blitt så utrolig vanskelig å ha med å gjøre... Følger aldri beskjeder før jeg har gitt dem minst 3 ganger, oppfatter ikke at jeg snakker til ham eller skal bare først.

 

Men det verste er at han er så misfornøyd med alt hele tiden. Hvis han får noe eller får gjøre noe gøy, så blir det aldri bra nok og ender med sutring, klaging og skriking fordi han ville ha mer/gjøre det lenger. Gir jeg ham lørdagsgodtet i en kopp så kan han bli rasende fordi jeg måtte da huske at han ville ha det i en skål!

Da vi kom til barnehagen i går møtte vi ei jente utenfor som hadde med en ny leke hun hadde fått. Moren skulle ta den med hjem igjen, men hun skulle leke litt med den utenfor først, og gutten min fikk prøve. Hun var veldig flink til å dele og han fikk bruke den like mye som henne den tiden vi var der. Likevel hylte og skrek han da vi skulle gå inn fordi hun ble stående igjen en liten stund, og da fikk hun bruke den mer enn ham... Jeg prøvde å forklare at hun var snill som hadde lånt den bort i det hele tatt, og han var heldig fordi de barna som allerede var inne hadde ikke fått prøve den. Men det gikk ikke inn, han var helt låst på det negative.

 

Er han bortskjemt? Eller er dette den der 6-årstrassen som har kommet litt tidlig? (Han er akkurat fylt 5.) Bør jeg gi ham mindre medbestemmelesesrett? Eller mer? Og hva gjør jeg når disse situasjonene oppstår? Min naturlige reaksjon er å bli sint, men bør jeg heller trøste, forstå, bekrefte følelsene hans osv? Eller ignorere? Er jo redd for å forsterke denne oppførselen også...

 

Føler meg veldig rådvill akkurat nå... Det med å høre etter har vi egentlig alltid hatt problemer med, men resten har kommet nå... Det er minst 2 år siden han egentlig sluttet å oppføre seg sånn.

Anonymous poster hash: edf43...7b5

[Anonym bruker]

Du bør gi beskjeder tre ganger.  1) Snart skal vi gå på butikken 2) Vi skal gå på butikken om en liten stund 3) Nå må du ta på sko og jakke, vi skal gå på butikken.  5-åringer lever i øyeblikket og synes det er vanskelig å hoppe fra en aktivitet til en annen.  

 

Vær positiv.  Hvis du får lyst til å si noe stygt, så gå til et annet rom og tell til ti.  

 

La ham velge noe.  Spør om han vil ha lørdagsgodtet i en skål eller en kopp.  Spør om han vil ha rød eller blå genser.  Poenget er at du bestemmer om han skal kle på seg.  Han kan innen rimelighetens grenser få bestemme hva han vil ha på.  Spør om han vil ha eple eller banan.  Spør om han vil ha blomkål eller brokkoli.  

 

Ikke ta kamper uten at du er villig til å ta hele kampen.  Hvis du er utrolig sliten på butikken og han vil ha noe, så kjøp en is.  Hvis det er et problem at han ALLTID sutrer og vil ha noe, så ta kampen en dag du er opplagt, blid og uthvilt.  Ellers ender du gjerne opp med kjefting, gråting og sur stemning.  Hvis du er opplagt er sjansene større for en pedagogisk løsning på problemene.  

Anonymous poster hash: 0bcb7...9d8

[Anonym bruker]

Takk for tips.

 

Det er bare så frustrerende når nesten hver gang vi prøver å gjøre noe hyggelig for/med ham så får vi bare dritt tilbake fordi en liten bagatell ikke ble nøyaktig sånn som han ville. Sitter langt inne å bare godta sånn oppførsel... Blir jo skuffet også, når vi har prøvd å glede ham også ble det motsatt.

 

Men lurer på om det er normalt, eller om vi har gjort noe feil, som å skjemme ham bort eller la ham få styre for mye? Han er enebarn, så det er jo ikke så mange andre å ta hensyn til hjemme i hverdagen...

 

Det med å bare ta kamper når jeg er villig til å ta hele kampen kan jeg nok absolutt bli bedre på, det må jeg prøve å huske. Jeg synes bare jeg egentlig sier litt for mye ja som det er, men det er jo selvsagt bedre å si ja med en gang enn å si nei først for så å gi etter.

Anonymous poster hash: edf43...7b5

[Anonym bruker]

 

Takk for tips.

 

Det er bare så frustrerende når nesten hver gang vi prøver å gjøre noe hyggelig for/med ham så får vi bare dritt tilbake fordi en liten bagatell ikke ble nøyaktig sånn som han ville. Sitter langt inne å bare godta sånn oppførsel... Blir jo skuffet også, når vi har prøvd å glede ham også ble det motsatt.

 

Men lurer på om det er normalt, eller om vi har gjort noe feil, som å skjemme ham bort eller la ham få styre for mye? Han er enebarn, så det er jo ikke så mange andre å ta hensyn til hjemme i hverdagen...

 

Det med å bare ta kamper når jeg er villig til å ta hele kampen kan jeg nok absolutt bli bedre på, det må jeg prøve å huske. Jeg synes bare jeg egentlig sier litt for mye ja som det er, men det er jo selvsagt bedre å si ja med en gang enn å si nei først for så å gi etter.

 

Anonymous poster hash: edf43...7b5

 

Jeg tror det er lett for å ta ting for tungt.  Hvis du f.eks. har planlagt noe barnet har virkelig lyst på, tatt barnet med på kino f.eks., kjøpt pop-corn og brus, og får kjeft fordi det er feil brus.  Det er nok helt sikkert ikke vondt ment, men barn må lære seg å tenke før de snakker.  

 

Det er sikkert også viktig å gå foran med et godt eksempel.  Hvis du f.eks. ber barnet om å legge klær på plass i skapet og buksene haver i truseskuffen, så bør man jo fokusere på at klærne kom seg inn i skapet, ikke at de ligger i feil skuff.  

 

Hvis du virkelig tror barnet er unormalt, så sjekk med de voksne i barnehagen eller lignende.  Jeg har spurt barnehave, venner med barn på samme alder osv om råd når jeg har lurt på om barna mine oppfører seg unormalt eller typisk for alderen.  

 

Det er sårt å oppleve at selv om man "gir alt" så lykkes man ikke helt med barneoppdragelsen.  Noen barn er nok mer krevende å oppdra, og ingen barn oppfører seg perfekt til enhver tid.  

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 0bcb7...9d8

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar igjen.

 

HI

Anonymous poster hash: edf43...7b5

[Anonym bruker]

Hei! Har en 5 åring og en 7 åring som er på akkurat samme måten. Var i lekebutikken i dag for å handle på salg til en bursdag og han fikk velge en leke til seg selve selv fra et 20kr stativ.. blei selvfølgelig sur for at han ikke fikk det han ville fra hele butikken, og da han endelig gikk med på å velge fra stativet så ville han såklart ha 2 leker. Aldri noe blir bra nok og det er fryktelig frustrerende! Og tro meg, 7 åringen er værre.... aldri fornøyd med noe og skal ha og ha hele tiden. Enden på visa er at de aldri får noe og vi orker aldri gjøre noe for de klager og sutrer uansett. Så jeg har ingen råd på den fronten, bare sympati hehe

 

når det gjelder å høre etter så skal vi nå lage et skjema lignende noe jeg jobbet med med autister. Vi skal feks gjøre kveldskjema med bilder og når kvleden kommer skal de utføre aktiviteten på bildene i den rekkefølgen vi setter de opp. Pusse tenner, ta på pysj osv. Håper at vi dermed ikke trenger å fortelle dem hva de skal gjøre hele tiden og at det blir mer struktur i hverdagen. Har 4 barn i hus så er desperat etter mer ro og mindre mas i heimen, hehe. Lignende bilder kan man jo lqge for andre ting. Rutiner rundt middagstid, lekser, før utflukter. Fungerte bra med autister så håper mine barn også tar dette til seg!

 

Anonymous poster hash: bbe00...a57