Jeg lagde en tråd her inne om mann og prevensjon

[Anonym bruker]

Han er imot prevensjon. Vi har ikke hatt sex på veldig lenge nå, og jeg kjenner det er trist at det skal forbli sånn livet ut. Vi har pratet mye om det og jeg forstår hans begrunnelse og tankegang, men jeg er sååå redd for graviditet at jeg ikke tør å ha ubeskyttet sex, selv i "sikre perioder". Plutselig har man to eggløsninger i én syklus, liksom, og så ja... da er det igang... 

 

Jeg har fullt ansvar for ungene om morgenen, gjør alt, med matpakke, klær, bleier, pusse tenner, pakke ting (og glemme ting), og går avsted på tur med vogn og unger på slep hver morgen. Selv om jeg har vært våken om natta pga baby som ikke sover hele natta. Sliten! Derfor orker jeg ikke, fordi dette er max hva jeg tåler. Samtidig som jeg ikke vil klandre ham, så gjør jeg nettopp det. I det ene øyeblikket føler jeg meg ok, og føler at dette her takler jeg bra, så kommer det situasjoner der jeg føler meg maktesløs og frustrert, og vil gråte. Vil det alltid være sånn? Går følelsene over? Han vet godt at jeg ikke vil ha sex og han synes det er helt greit, enn så lenge. Jeg er bare trist inni meg, og har ingen å prate med det om, føler jeg sitter fast i en lei situasjon. Det er absolutt ikke et alternativ å slå opp, jeg vil ikke la sex ødelegge. Jeg vil ikke være opptatt av det, men jeg er bare et menneske jeg også. 

 

Det handler vel om en sorg, og det er mange som går gjennom livet med en sorg. Jeg slo fra meg tanken om hund fordi jeg har småbarn og kjente at jeg ikke orket, men nå har jeg tenkt tanken igjen når yngste begynner i barnehagen utelukkende fordi jeg trenger en venn som er der for meg. Har ingen! Kan ikke prate med foreldrene mine om det for da blir det bare krangling og skjellsord, og splid i familien. Søsknene mine kan jeg glemme, de er likedan, dessuten har vi ikke et nært forhold. 

 

Så, når alternativet ikke er å slå opp, så må man lære seg å leve med det, men hva er triks for å vri om noe negativt til noe positivt, eller å lære seg og takle sorg på en god måte? Jeg har alltid vært en som takler forandringer svært dårlig, spesielt brå forandringer og store omveltninger. Taklet f.eks det å bli mor første gang relativt dårlig, og fikk meg en knekk. Pr idag så synes jeg det er givende og flott, men det tok ca 1 år å venne seg til det nye livet og den nye rollen (jaja, min første baby skrek mye og sov ikke natta før hun ble 2,5-3 år, da, så jeg har jo vært sliten, men allikevel). 

 

Det hjelper ikke meg, i det hele tatt, med kommentarer om hvor fæl min partner er eller om hvor dum jeg er og at jeg bør gå ifra ham. Det gjør ingen nytte, annet enn å gjøre meg mer deprimert. Det jeg ønsker er kanskje noen gode historier, litt forståelse, og noen råd om hvordan man best mulig lærer seg å leve i en situasjon som ikke er optimal ved første blikk. 

Anonymous poster hash: 94f1a...b91

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg husker tråden din. Han er mot prevensjon av religiøse årsaker? Er det noe i veien for at han kan sterilisere seg?

 

Det er han som har skapt problemet og det bør være han som finner en løsning. Sex mellom ektefolk er en viktig og naturlig ting og han bør strekke seg langt for å møte deg her.

 

Ellers har jeg ingen råd da det hadde vært fullstendig utenkelig for meg å leve sammen med en frisk mann uten å ha sex.

 

Anonymous poster hash: 24529...16a

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest den andre tråden din, men ut fra det du skriver her, tenker jeg jo at det er mye her som kan fikses.

 

Det virker på meg som om du er helt på bristepunktet av hva du kan tåle, og at mannen din ikke er der for deg. Det er et problem. Så er det med sexen et kapittel for seg. Dere kan jo være intime og ha et hyggelig forhold uten utløsning "akkurat der". Jeg har respekt for at folk er forskjellig og hvis han ikke vil bruke prevensjon er det noe han må få lov til å mene, men da må han vise at han er glad i deg på andre måter og så må han stille opp for familien sin.

 

Anonymous poster hash: 697ed...d85

[Anonym bruker]

Det blir vannskelig å gi deg noen råd når verken han som har satt deg i denne situasjonen eller du selv vil gjøre forandringene som trengs.

 

Anonymous poster hash: 857e5...6b5

[Anonym bruker]

Første bud er jo at han avlaster deg og tar sin del av jobben på hjemmebane så du får hodet over vannet der. Alt føles jo mye verre når man er så sliten at man er helt på felgen

 

Er det han som var katolikk og ikke godtok "tafsing", onanering, forspill eller kos heller?

 

Det høstes jo ut som han har funnet en egen religion innenfor katolismen, for gjensidig kos, nytelse og respekt er helt lov også i katolismen altså. Mannen din høres ut som en aseksuell Egoistisk drittsekk.

 

Er du katolikk da? Steriliser deg, sett inn en spiral eller ta en å-sprøyte!

 

Anonymous poster hash: 1423b...257

[Anonym bruker]

 

Han er imot prevensjon. Vi har ikke hatt sex på veldig lenge nå, og jeg kjenner det er trist at det skal forbli sånn livet ut. Vi har pratet mye om det og jeg forstår hans begrunnelse og tankegang, men jeg er sååå redd for graviditet at jeg ikke tør å ha ubeskyttet sex, selv i "sikre perioder". Plutselig har man to eggløsninger i én syklus, liksom, og så ja... da er det igang...

 

Jeg har fullt ansvar for ungene om morgenen, gjør alt, med matpakke, klær, bleier, pusse tenner, pakke ting (og glemme ting), og går avsted på tur med vogn og unger på slep hver morgen. Selv om jeg har vært våken om natta pga baby som ikke sover hele natta. Sliten! Derfor orker jeg ikke, fordi dette er max hva jeg tåler. Samtidig som jeg ikke vil klandre ham, så gjør jeg nettopp det. I det ene øyeblikket føler jeg meg ok, og føler at dette her takler jeg bra, så kommer det situasjoner der jeg føler meg maktesløs og frustrert, og vil gråte. Vil det alltid være sånn? Går følelsene over? Han vet godt at jeg ikke vil ha sex og han synes det er helt greit, enn så lenge. Jeg er bare trist inni meg, og har ingen å prate med det om, føler jeg sitter fast i en lei situasjon. Det er absolutt ikke et alternativ å slå opp, jeg vil ikke la sex ødelegge. Jeg vil ikke være opptatt av det, men jeg er bare et menneske jeg også.

 

Det handler vel om en sorg, og det er mange som går gjennom livet med en sorg. Jeg slo fra meg tanken om hund fordi jeg har småbarn og kjente at jeg ikke orket, men nå har jeg tenkt tanken igjen når yngste begynner i barnehagen utelukkende fordi jeg trenger en venn som er der for meg. Har ingen! Kan ikke prate med foreldrene mine om det for da blir det bare krangling og skjellsord, og splid i familien. Søsknene mine kan jeg glemme, de er likedan, dessuten har vi ikke et nært forhold.

 

Så, når alternativet ikke er å slå opp, så må man lære seg å leve med det, men hva er triks for å vri om noe negativt til noe positivt, eller å lære seg og takle sorg på en god måte? Jeg har alltid vært en som takler forandringer svært dårlig, spesielt brå forandringer og store omveltninger. Taklet f.eks det å bli mor første gang relativt dårlig, og fikk meg en knekk. Pr idag så synes jeg det er givende og flott, men det tok ca 1 år å venne seg til det nye livet og den nye rollen (jaja, min første baby skrek mye og sov ikke natta før hun ble 2,5-3 år, da, så jeg har jo vært sliten, men allikevel).

 

Det hjelper ikke meg, i det hele tatt, med kommentarer om hvor fæl min partner er eller om hvor dum jeg er og at jeg bør gå ifra ham. Det gjør ingen nytte, annet enn å gjøre meg mer deprimert. Det jeg ønsker er kanskje noen gode historier, litt forståelse, og noen råd om hvordan man best mulig lærer seg å leve i en situasjon som ikke er optimal ved første blikk.

 

Anonymous poster hash: 94f1a...b91

Det kan virke som du har en del bagasje fra barndommen? Jeg syns du burde gå til legen din og be om noe behandling av boe slag eller samtaler. Noen kommuner har et lavterskeltilbud. Det er mye som fortsatt er vanskelig i livet ditt og kanskje vil du tenke annerledes om ting dersom du får snakket ordentlig om alt.

 

Ikke skaff deg hund. Det blir jo bare enda en energikrevende oppgave. Det gir glede, som barna og mannen, men vil ikke avlaste deg eller veie opp for ditt behov for fysisk nærhet og intimitet med mannen (håper jeg 😜). Bruk tiden du får når yngste går i bhg til å gjøre noe DU liker - uansett om det er en tur i skogen eller å lese en bok.

 

 

 

Anonymous poster hash: 47386...3b7

[Anonym bruker]

Er det du som har mannen som blir mer og mer "kristen", leser mye om tro og stadig lager nye regler han (og du) må følge?

 

Han som mener dere kun skal ha sex når han vil det? Han som mener at sexen kun skal bestå av penetrering inn-ut og ingenting annet? Han som sier at det ikke skal gjøres noe forspill, ingenting for å tenne deg og gi deg nytelse av sexen?

 

Og nå forteller du at du tar alt på natten, og du tar alt om morgenen - selv om du ikke har sovet på natten.

 

Hva gjør egentlig denne mannen hjemme, for deg, for barna?

 

Du må bare innse det, han er en egoist. Men stor sannsynlighet er han enten fanatisk religiøs (av hans egendefinerte religion) eller psykisk syk, eller han er aseksuell, eller han er homofil. Jeg vet du har sagt han ikke er aseksuell eller homofil.

Jeg tror fremdeles det kan være mulig han er enten aseksuell eller homofil. Ingen frisk mann avstår fra sex så frivillig som din nå gjør. Han vet han har satt regler som er så urimelige at du ikke vil ha sex. Dermed slipper han unna å ha sex - fordi han tydeligvis ikke har lyst på sex, eller fordi han er så forvridd i sin "religion" eller psyke at han ikke takler sex.

 

Han er egoistisk, han er farlig manipulerende og kontrollerende.

 

Du kommer aldri til å få den nærheten du ønsker deg og som du trenger sammen med denne mannen.

Du vil bare bli psyket ned og føle det verre og verre om du blir sammen med ham.

 

Kom deg unna.

 

Ring familievernkontoret og ta noen timer uten mannen der - du trenger å prate med en fagperson om situasjonen hjemme. For den mannen din ødelegger deg.

Anonymous poster hash: dbf2f...8f1

[Gjest Antarctica]

Huff og atter huff.

 

"Jeg hater livet mitt, men jeg er sikker på det går an å lære seg å elske alt det jeg ikke kan holde ut. Bare noen kan hjelpe meg å manipulere min egen tankegang til å tro at det er et ålreit liv."

 

Du lever ÉN gang... Vil du gjøre det på denne måten - eller på en ANNEN måte? Valget er ditt! Bare ditt!

[sug lut]

Du vil ikke ha innspill som forteller deg at du har en komplett håpløs mann og et håpløst liv, og at du bør forlate det, for du vil bare fortsette å ha det sånn? Jaja, da får du jo bare stå i dritten.

[Anonym bruker]

Huff og atter huff.

"Jeg hater livet mitt, men jeg er sikker på det går an å lære seg å elske alt det jeg ikke kan holde ut. Bare noen kan hjelpe meg å manipulere min egen tankegang til å tro at det er et ålreit liv."

Du lever ÉN gang... Vil du gjøre det på denne måten - eller på en ANNEN måte? Valget er ditt! Bare ditt!

Helt enig i denne.

 

Alternativt kan du jo selvsagt kjøpe deg et kyskhetsbelte, bruke masse hormonell prevensjon slik at du mister sexlysten helt, og fortsette med å utslette deg selv, dine ønsker, begjær og behov.

 

Jeg kan ikke fatte og forstå at du skal gifte deg med denne mannen om noen måneder?!?

 

Anonymous poster hash: 2b396...9f1

[Anonym bruker]

Jeg hadde vurdert p-piller, og praktisert sikre perioder overfor ham.

 

 

 

Anonymous poster hash: cdb3e...7c5

[Anonym bruker]

Jeg hadde vurdert p-piller, og praktisert sikre perioder overfor ham.

 

 

 

Anonymous poster hash: cdb3e...7c5

 

Så du ville vært fornøyd med å ligge som en plastdukke under mannen for at han bare skulle pumpe på deg - helt uten noen som helst vilje til at du skulle kunne nyte sexen?

Du ville også vært fornøyd med en selvlært liksomkristen som stadig innførte nye ordninger i livet ditt, helt uavhengig av logikk eller omtanke?

Du ville vært fornøyd med en mann som ikke gjør noe særlig hjemme?

Du ville vært fornøyd med en mann som manipulerte deg og kontrollerte deg?

 

Det er det som er virkeligheten for Hi. Det er den virkeligheten hun - hjernevasket som hun dessverre tydelig allerede er - ber om råd for, for hvordan hun skal kunne begynne å like å bli manipulert, psyket ned, brukt som en "oppblåsbara Barbara" når mannen har lyst.

 

Dette er ikke et forhold. Det er noe Hi må komme seg unna!

 

Anonymous poster hash: dbf2f...8f1