Beskrivelse av mine rier- vanlig?!

[Anonym bruker]

Altså all ære til dere som ikke synes det er så gale å føde... Jeg åpnet meg relativt fort, eller Vertfall fra 4-10 cm. Men riene var vonde hele tiden og steg i styrke. På det verste føltes det som livmor skulle revne sammen med korsryggen. Det var så harde tak at jeg vred meg ukontrollerbart og skrek at jeg ville dø? Det er IKKE meg i det hele tatt. Umulig å puste seg gjennom dem... Hadde snitt forrige gang, kan arret spille inn på smertene? Jeg er glad det er over og ikke meningen å dra opp dette før noen evt skal føde... Epidural hjalp MYE og alt ble lettere. Føler meg som jernkvinne nr 1 i dag 😜

 

Anonymous poster hash: de28d...988

[Anonym bruker]

Altså all ære til dere som ikke synes det er så gale å føde... Jeg åpnet meg relativt fort, eller Vertfall fra 4-10 cm. Men riene var vonde hele tiden og steg i styrke. På det verste føltes det som livmor skulle revne sammen med korsryggen. Det var så harde tak at jeg vred meg ukontrollerbart og skrek at jeg ville dø? Det er IKKE meg i det hele tatt. Umulig å puste seg gjennom dem... Hadde snitt forrige gang, kan arret spille inn på smertene? Jeg er glad det er over og ikke meningen å dra opp dette før noen evt skal føde... Epidural hjalp MYE og alt ble lettere. Føler meg som jernkvinne nr 1 i dag 😜

 

Anonymous poster hash: de28d...988

Ja, jeg ble dritredd første gang fordi jeg trodde jeg skulle dø. Virket umulig å tåle smertene. Andre gang var det også grenseløst uholdbart og vondt, men da visste jeg jo at det går an å overleve...

 

Grattis med baby! Er det du som har hatt noen innlegg og ble sendt tilbake fra føden?

 

 

 

Anonymous poster hash: d26a1...20d

[Anonym bruker]

Høres helt vanlig ut ja 😖🙈

 

Anonymous poster hash: dd7f3...efa

[Anonym bruker]

Min første fødsel var vond, men ikke sånn som du beskriver.

Fødsel nummer to derimot!! 😂 Jeg hang bare i dryppstativet og ønsket å bli sagd (?!) i to. Åpningen gikk fra 3-10 cm på en time. Det var ikke et ledig sekund til å puste gjennom heller, føltes det ut som. Aldri vært i så bra form etter fødsel som den nr. 2 da

 

Anonymous poster hash: c65f8...270

[Anonym bruker]

Jo normalt å ønske å dø vel? I et sekund eller to på det verste, typ 8-9 cm.

På det aller verste brakk jeg meg av smerte på begge fødsler, bør jo bety kroppen er på maks angående å takle smerter tenker jeg.

Men vi er utrolige som hopper ut av senga en time etter, alt er som vanlig bare en mage mindre. Syntes det var så deilig! Å slippe å ha noe tungt på kroppen

 

Anonymous poster hash: dadb4...9bb

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i beskrivelsen. Hadde ingen opphold mellom riene fra jeg kom inn på føden med 5-6 cm åpning. Babyen satt i tillegg fast og jeg rakk ikke smertestillende eller badekar fordi fødselen gikk svært fort. Revnet flere steder og trodde oppriktig at det var slutten på livet mitt.

 

Anonymous poster hash: 4636e...6d0

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke til å snakke under verste riene så bare skrek med nr 2. Trodde også oppriktig jeg skulle dø og forsto ikke hvorfor jeg ikke besvimte av smertene🙈 Mannen ble nok sjokka da jeg hadde kontroll med nr 1. Men noen min etter all ropinga kom gutten vår ut på 4 pressrier😊 Følte meg som superkvinnen fordi jeg fødte uten smertestillende. Måtte ha epidural på nr 1.

 

Anonymous poster hash: bf8ff...7c3

[Anonym bruker]

Jeg hylte og skreik under sist fødsel. Det gikk så fort og var så intenst vondt at jeg hyperventilerte, skalv, fikk kramper og orket rett og slett ikke mer (men hadde jo ikke noe valg, så.. 😉).

 

Fødselen ett par år før gikk sååå fint, skikkelig drømmefødsel, og da lagde jeg ikke en lyd.. 🙈

 

Anonymous poster hash: d1961...dca

[Anonym bruker]

Høres ut som rier,ja

 

Anonymous poster hash: 79d5b...b4d

[Anonym bruker]

Hadde konstant rier uten pause. Tok 20 minutter hadde vondt helt ned i knærne, det føltes ut som om noen hadde plassert en trailer på lårene mine.

 

Anonymous poster hash: 4b0bd...6aa