Dagens sytetråd fra meg..

[Anonym bruker]

Er gravid i uke 13. Etter nesten 3 års prøving. Men lykkefølelsen er ikke der... I det hele tatt. Formen er pyton og nå orker jeg ikke jobb heller så har fått sykemelding denne uka. Det er så nedtur.

 

Jeg skulle være supergravida! Jobbe hele tiden ut, være sprek og rask og sunn pg stråle osv.. Er ikke mye av det her for å si det sånn... Orker ingenting og må spise hver 2. Time. Kvalm og fæl. Orker ikke være sosial, orker ikke meg selv.

 

Jeg gleder meg til barnet kommer- langt der fremme (det husker jeg at jeg gjør) jeg klarer bare ikke føle det akkurat nå.

 

Hadde håpet det skulle bli lettere i uke tolv, men...

 

Uff. Jeg vet jeg må ta meg sammen men det et ikke lett. Skulle jo være i lykkerus nå...

 

Anonymous poster hash: 722da...7b6

[Sokkedyret]

Hold ut, det er verdt det! Kjenner følelsen!

Kjipt å være kvalm og elendig, men det går over! Ta en uke av gangen og ro ned!

Lykkerusen kommer bedre når en kan kjenne luv i magen, før det er det litt uvirkelig og en må minne seg selv på at en er dårlig for en grunn. Ikke se det som et nederlag at du er dårlig og ikke kan jobbe! Sånn er det bare, alle er forskjellig. Jeg har ikke jobbet i hele sommer fordi jeg er dårlig pga graviditet.

[Anonym bruker]

Vet du hva?

For de aller fleste er graviditet noe herk. Enten så spyr vi, eller så verker bekkenet, eller så har vi oppstøt, har utfloder, melka renner, plutselig tisser vi på oss ved nysing, søvnen blir ødelagt av nattissing, ikke kan vi sove på ryggen da vi brått føler oss kvalt, mange hovner opp, noen eser ut, andre skrumper inn, noen mister hår, andre får pels, noen er sinte hele tiden, andre bare gråter.

 

Graviditet er noe helt ekstremt, som bare må oppleves for å kunne forstås (akkurat som morskjærligheten som kommer etterhvert). Og enkelte ganger føles det ikke verdt det. Men det blir det. Og du kommer til å glemme hvordan det var i sekundet babyen kommer.

Og den følelsen når babyen sparker inni magen din veier opp for mye oppkast altså. Det å ha et liv inni magen sin er temmelig sprøtt.

 

Men den derre lykkegraviditeten, den kjenner jeg bare ei som har opplevd. De fleste av oss svinger mellom kjerring, hulkegråt og berusende lykke. Akk de hormonene.

 

Men det blir verdt det.

 

Kanskje du ikke opplever kjærlighet med en gang. For min del var det mest instinkter de første månedene. Men brått kom kjærligheten. Og det for fullt.

Og brått oppdager man hva det vil si å elske ubetinget. Man trodde man var glad i mannen sin liksom. Dette er noe helt helt annet.

 

Og man begynner å tenke, er det faktisk såå glad min mor er i meg? Og så gråter man litt over at man ikke setter nok pris på kjærligheten fra sine foreldre.

 

De neste åra kommer til å bli prega av søvnmangel og hormoner.

Kjøp inn klenex når det er på tilbud.

 

Livet er fantastisk. 😊

 

Anonymous poster hash: a3769...280

[Mumua]

Bare vent, om noen uker vil jeg tro det løsner mye og du kommer forhåpentligvis til å være i god form utover 2. trimester. Mange tror uke 12 er den magiske grensa der mange plager forsvinner, men for mange henger det i noen uker ekstra. Jeg hadde det som deg frem til jeg var 16+4. Da løsnet alt, kvalmen forsvant, energien kom tilbake, babyen sparket, magen begynte å vises og livet var herlig (spesielt da jeg fikk resept på halsbrannmedisin, halleluja). Barnet var så inderlig etterlengtet, men de første 4 mnd var jeg så dårlig at jeg trodde jeg måtte ta abort. Gi deg selv tid, alt vil falle på plass. Nå er du kommet langt nok til at det verste kan være overstått når som helst. 2. trimester er ofte bra, så blir 3. trimester tungt igjen, men da er det snart over Og herlighet som det er verdt det! Finn de små gledene der du kan nå frem til det løsner, om en uke eller to kan det være du bobler over av glede  

[Anonym bruker]

Dere er fine gode mennesker <3 gråter en (stor) skvett på sengekanten og ser fremover..

 

Anonymous poster hash: 722da...7b6

[Anonym bruker]

Er gravid i uke 13. Etter nesten 3 års prøving. Men lykkefølelsen er ikke der... I det hele tatt. Formen er pyton og nå orker jeg ikke jobb heller så har fått sykemelding denne uka. Det er så nedtur.

 

Jeg skulle være supergravida! Jobbe hele tiden ut, være sprek og rask og sunn pg stråle osv.. Er ikke mye av det her for å si det sånn... Orker ingenting og må spise hver 2. Time. Kvalm og fæl. Orker ikke være sosial, orker ikke meg selv.

 

Jeg gleder meg til barnet kommer- langt der fremme (det husker jeg at jeg gjør) jeg klarer bare ikke føle det akkurat nå.

 

Hadde håpet det skulle bli lettere i uke tolv, men...

 

Uff. Jeg vet jeg må ta meg sammen men det et ikke lett. Skulle jo være i lykkerus nå...

 

Anonymous poster hash: 722da...7b6

Jeg trodde kvalmen skulle slutte brått i uke 12 og ble deppa da den ikke forsvant og tenkte at jeg kom til å få et pyton svangerskap. Jeg spiste hele tiden for å holde kvalmen i sjakk og følte meg bare dvask og lubben. I tillegg sov jeg hele ettermiddagen etter jobb. Men så kom jeg til uke 15 og kvalmen forsvant over natta. Og noen uker etter poppet magen ut og jeg fikk en fin nett babymage. Derfra og ut følte jeg meg fantastisk 😍 Og jeg hadde energi til tusen! Pussa opp barnerom, handla babyklær og utstyr og kosa meg skikkelig. Og det i tillegg til full jobb. Så hold ut! I de aller fleste tilfeller får man det brått så myyyye bedre 😊

 

Anonymous poster hash: f8009...37a