Barnehagetilvenning. Når blir mor tilvent?!

[Anonym bruker]

Sønnen min begynte i barnehage 1. august. Det har gått ok tror jeg. Gråter når vi leverer, men virker veldig fornøyd når vi henter.

 

Men nå mandag morgen sitter jeg på toget og synes det er litt tungt.

 

 

Hvor lang tid brukte dere på å få rutiner på henting, levering, klesskift, fruktboks etc etc?

 

Og dere som slet med dårlig samvittighet...når gir det seg? Barnehage er fint for barn, men jeg synes det er litt hjerteskjærende at han er der så lenge! 5 timers dag ville vært ideelt, men han er jo der mye mer

 

Så - erfaringer? Solskinnshistorier?

 

Anonymous poster hash: e3c63...ee9

[LillePunk]

Jeg er i samme situasjon, og ønsker gjerne solskinnshistorier og liknende selv <3

[Anonym bruker]

For min del forsvant den dårlige samvittigheten så snart han sluttet å gråte. Hadde en periode med gråt ved levering i et par uker, og da hadde jeg konstant dårlig samvittighet selv om de ringte fra bhg etter 5 minutter og fortalte at han var i gang med leken og i godt humør.

 

Men så ga det seg, han stortrivdes og syntes alltid vi hentet han for tidlig, selv de dagene det ble lange dager. Da så jeg ingen grunn til å ha dårlig samvittighet lenger.

 

Rutiner på henting og levering kom fort, rutiner på det jeg skal ha med har jeg fortsatt ikke (han er 5 nå). Dvs vi har alltid fått skryt for at vi har alt på stell, men det går ikke av seg selv. Jeg finner frem ting dagen før for å være sikker på at jeg har tid til å komme på alt, og jeg har varsling på mobilen når det er turdag og de skal ha med niste.

Anonymous poster hash: a6b99...d30

[Anonym bruker]

Du kommer nok til å ha dine tunge stunder de neste årene, men de blir færre og lettere etterhvert. Rutiner kommer raskt på plass, men livet blir aldri helt det samme. Man har en ekstra bekymring på jobb (jeg klarer i alle fall ikke å legge vekk tanken på barna helt i løpet av arbeidsdagen, selv om jeg vet at mannen klarer det helt fint). Etterhvert kommer det dager da de små ikke vil bli med hjem, og det kan faktisk stikke litt det også, selv om man rasjonelt sett vet det er en god ting😜 Det er mange bekymringer å bære rundt på for en mamma, men vi har nok også godt av å ha litt time out fra barna av og til, både for vår egen mentale helse og for å ikke ende opp som en overbeskyttende hønemor som aldri klarer å gi barna frihet og mestring. Du er heldig med at det går fint med barnet i bhg. Min eldste gråt veldig ved levering de tre første månedene, og så gråt jeg i bilen på vei til universitetet etterpå (var student). Husker ennå hvor deilig det var å levere den første dagen han ikke var helt knust.

 

Anonymous poster hash: 0bf7a...be1

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg var å observere barnet litt ved henting, før barnet hadde oppdaget meg. Da så jeg hvor fint det hadde det.

 

Det hjalp også at jeg hadde jobbet et år i barnehage før studier, og visste at gråten som alltid gir seg idet foreldrene er ute av syne.

 

Anonymous poster hash: 455af...dba

[Anonym bruker]

Sønnen min er snart 5 år år å sliter fortsatt med dårlig samviighet for å levere han i barnehagen når han heller vil være hjemme

Anonymous poster hash: 4df8c...137