Studier eller barn?

[Anonym bruker]

Er ferdig med studiene våren 2018. Har en datter på 2 år. Vil helst at barna skal vokse opp sammen og ikke "separat". Hva er best, fullføre studier eller få et barn til og heller ta permisjon? Jeg hører gjerne på erfaringer 😊

 

Anonymous poster hash: a84f0...d8a

[tante grusom master of law]

Jeg fikk førstemann andre året på jussen. Tok ikke permisjon. Det fungerte veldig bra!

 

Jeg angrer at jeg ikke fikk andre mann under studiene også. Det var så mye enklere å være småbarnsmor og student fremfor i full jobb.

[amandine]

Jeg ville valgt tette barn. Det er et valg du ikke kan gjøre senere. Litt avhengig av hva du studerer klarer du nok å kombinere barn og studier på et vis. I verste fall et år permisjon?

[Anonym bruker]

Jeg ville gått gravid deler av siste året på skolen og født på sensommeren 2018 😊

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

[Snøfnugget]

Hadde valgt tette barn

[Anonym bruker]

Du har gjerne mye mer fleksibilitet som student enn som nyutdannet i din første fulltidsjobb. Jeg ville fått barn i studietiden

 

Anonymous poster hash: 46be5...d24

[Gullunger]

Jeg fikk barn under studiene. I permisjonsåret studerte jeg 75%, altså jeg droppet ett fag . Det klarte jeg å ta igjen året etter. Jeg studerte på normert tid. Fordelen var at jeg i permisjonsåret fikk gjort om all studielån til stipend. Men jeg vet ikke hvordan reglene med fødselsstipend er i dag.

[Anonym bruker]

Hører folk her sier det er lett å kombinere baby med å studere fult. Wow, bare wow.

 

Jeg hadde en kolikkbaby som skrek 20 timer i døgnet (ikke hulking, høy skriking som gikk gjennom marg og bein, og ørepropper også forsåvidt) i FEM måneder. Deretter mye slit med søvnen ett helt år. Er så glad for at jeg ventet til etter fullført master og etter vi hadde kjøpt hus og jeg hadde fast jobb, og vi dermed fikk full inntekt ett helt år (min permisjon) selv om jeg gikk hjemme.

 

Man vet aldri hvordan det blir.

 

Anonymous poster hash: fae3f...136

[Anonym bruker]

Jeg blir i alle fall til å ta permisjon uansett om jeg får barn under studietiden. Jeg vil nyte babytida og hadde nok ikke klart å være til stede som student. Babytida kommer aldri tilbake.

 

Anonymous poster hash: a84f0...d8a

[Anonym bruker]

Jeg ville gått gravid deler av siste året på skolen og født på sensommeren 2018 😊

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

Det er hårreisende dårlig forslag. Med mindre du har jobbet ved siden av å avslutte studiene har du ikke krav på noen annen støtte enn engangsstønaden. Ikke foreldrepenger og ikke støtte fra Lånekassen.

 

Anonymous poster hash: 5efdf...a6c

[Anonym bruker]

Jeg ville gått gravid deler av siste året på skolen og født på sensommeren 2018 😊

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

Sånn at man ikke har noen rettigheter til penger i permisjon utenom engangsstønad? Kjempelurt!

 

Anonymous poster hash: 5a485...888

[Anonym bruker]

Hører folk her sier det er lett å kombinere baby med å studere fult. Wow, bare wow.

 

Jeg hadde en kolikkbaby som skrek 20 timer i døgnet (ikke hulking, høy skriking som gikk gjennom marg og bein, og ørepropper også forsåvidt) i FEM måneder. Deretter mye slit med søvnen ett helt år. Er så glad for at jeg ventet til etter fullført master og etter vi hadde kjøpt hus og jeg hadde fast jobb, og vi dermed fikk full inntekt ett helt år (min permisjon) selv om jeg gikk hjemme.

 

Man vet aldri hvordan det blir.

 

Anonymous poster hash: fae3f...136

De fleste tar jo et år permisjon fra studiene da...

 

Får du barn i studietiden får du et års permisjon med full utbetaling fra lånekassen som blir omgjort til stipend

 

Anonymous poster hash: 46be5...d24

[tante grusom master of law]

Hører folk her sier det er lett å kombinere baby med å studere fult. Wow, bare wow.

 

Jeg hadde en kolikkbaby som skrek 20 timer i døgnet (ikke hulking, høy skriking som gikk gjennom marg og bein, og ørepropper også forsåvidt) i FEM måneder. Deretter mye slit med søvnen ett helt år. Er så glad for at jeg ventet til etter fullført master og etter vi hadde kjøpt hus og jeg hadde fast jobb, og vi dermed fikk full inntekt ett helt år (min permisjon) selv om jeg gikk hjemme.

 

Man vet aldri hvordan det blir.

 

Anonymous poster hash: fae3f...136

Min baby som jeg fikk i studietiden hadde også kolikk. Han var våken døgnet rundt de første fire mnd. Det gikk det også. Vi hadde heller ikke barnehageplass før han var nesten to år.

[Anonym bruker]

Hører folk her sier det er lett å kombinere baby med å studere fult. Wow, bare wow.

 

Jeg hadde en kolikkbaby som skrek 20 timer i døgnet (ikke hulking, høy skriking som gikk gjennom marg og bein, og ørepropper også forsåvidt) i FEM måneder. Deretter mye slit med søvnen ett helt år. Er så glad for at jeg ventet til etter fullført master og etter vi hadde kjøpt hus og jeg hadde fast jobb, og vi dermed fikk full inntekt ett helt år (min permisjon) selv om jeg gikk hjemme.

 

Man vet aldri hvordan det blir.

 

Anonymous poster hash: fae3f...136

 

Jeg fikk også en kolikkbaby under studietiden. Det gikk på et vis, men utrolig tungt. Fikk dessverre dårlige karakterer det semesteret (er vanligvis A student). Men jeg hadde gjort det igjen, noen måneder med slit betyr lite i livets løp 😉

 

 

Anonymous poster hash: 0db06...62f

[Anonym bruker]

Hører folk her sier det er lett å kombinere baby med å studere fult. Wow, bare wow.

 

Jeg hadde en kolikkbaby som skrek 20 timer i døgnet (ikke hulking, høy skriking som gikk gjennom marg og bein, og ørepropper også forsåvidt) i FEM måneder. Deretter mye slit med søvnen ett helt år. Er så glad for at jeg ventet til etter fullført master og etter vi hadde kjøpt hus og jeg hadde fast jobb, og vi dermed fikk full inntekt ett helt år (min permisjon) selv om jeg gikk hjemme.

 

Man vet aldri hvordan det blir.

 

Anonymous poster hash: fae3f...136

Nei. Man vet aldri hvordan det blir. Men vi klarer også mye.

 

Jeg hadde også kolikkbarn. Jeg og mannen var begge studenter, så vi delte på barn og lesesalplassen. Jeg gikk på skolen i 5tida og var der til 13, han kom ned på skolen med baby, overtok lesesalplassen min og jeg og babyen gikk hjem.

 

Gikk strålende. Klarte faktisk dobbel studieprogressjon med strålende resultater på masteremner i et krevende studie.

Har aldri vært så motivert og konsentrert som det året. 😊

 

Anonymous poster hash: bdfa1...6b3

[Anonym bruker]

 

Sånn at man ikke har noen rettigheter til penger i permisjon utenom engangsstønad? Kjempelurt!

 

Jeg svarte på hva JEG ville gjort da Og jeg ville valgt å gjøre det på den måten. Penger er ikke alt, men vi har mer enn nok oppspart til å kunne velge den løsningen. HI ba om andres erfaringer

 

 

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

[Anonym bruker]

Jeg valgte å fullføre studier. Har ett barn på snart 6 år, og selv om jeg ønsket tette barn, så er det viktigere for meg å fullføre utdannelsen. Man vet jo ikke hvilket barn man får, eller hvordan situasjonen blir med to små barn. 

Så, jeg valgte å gjøre ferdig studiene.

Anonymous poster hash: 58680...5c4

[Anonym bruker]

 

 

Sånn at man ikke har noen rettigheter til penger i permisjon utenom engangsstønad? Kjempelurt!

 

Jeg svarte på hva JEG ville gjort da Og jeg ville valgt å gjøre det på den måten. Penger er ikke alt, men vi har mer enn nok oppspart til å kunne velge den løsningen. HI ba om andres erfaringer

 

 

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

 

Men du skjønner vel at det ikke er tilfellet for den jevne student...? Å råde noen til noe som medfører at de vil ha 40.000,- å leve på frem til ungen er barnehageklar er bare et ræva råd!

 

Anonymous poster hash: 5efdf...a6c

[Anonym bruker]

 

 

Sånn at man ikke har noen rettigheter til penger i permisjon utenom engangsstønad? Kjempelurt!

 

Jeg svarte på hva JEG ville gjort da Og jeg ville valgt å gjøre det på den måten. Penger er ikke alt, men vi har mer enn nok oppspart til å kunne velge den løsningen. HI ba om andres erfaringer

 

 

 

Anonymous poster hash: b191d...ce2

 

Hun spurte vel først og fremst om hva som var best. De færreste studenter med to barn kan leve på 40 000 gjennom et helt år.

 

Forstod det heller ikke slik at du delte dine erfaringer, men sa hva du ville gjort. *blunkesmilefjestildegog*

 

Anonymous poster hash: 5a485...888

[Anonym bruker]

Jeg angrer sykt på at jeg fikk barn midt i studiene. Jeg mistet fokus helt, og følte at jeg ikke fikk konsentrert meg om hverken barn eller studie. Dette var tredje barnet, så burde visst hva jeg gikk til, men det ble annerledes enn planlagt. Og jeg hadde en enkel, grei unge som sjeldent gråt. Endte opp med å droppe ut av studiene. Jeg angrer selvsagt ikke på barnet, men ville gjort ferdig studiene først om jeg fikk valget igjen.

 

Anonymous poster hash: 57b7b...9dc

[Anonym bruker]

Økonomisk sett er det vel best å ha en jobb når man produserer unger?! Vent, er mitt råd.

 

Anonymous poster hash: 0ece8...4d3

[Anonym bruker]

Jeg angrer sykt på at jeg fikk barn midt i studiene. Jeg mistet fokus helt, og følte at jeg ikke fikk konsentrert meg om hverken barn eller studie. Dette var tredje barnet, så burde visst hva jeg gikk til, men det ble annerledes enn planlagt. Og jeg hadde en enkel, grei unge som sjeldent gråt. Endte opp med å droppe ut av studiene. Jeg angrer selvsagt ikke på barnet, men ville gjort ferdig studiene først om jeg fikk valget igjen.

 

Anonymous poster hash: 57b7b...9dc

Samme her! Jeg fullførte da, men det var et helvete..

 

 

Anonymous poster hash: 2bad9...187

[Anonym bruker]

Jeg valgte å vente til jeg var ferdig utdannet og hadde fast 100% stilling. Hadde et barn fra før når jeg studerte og det var vel egentlig praksisperiodene som minnet meg på at jeg burde vente. Gå inn praksis(turnus) som er 80% i tillegg til innleveringer samt at jeg måtte jobbe 50% ved siden av var slitsomt. Glad jeg hadde et litt større barn som sov natten gjennom og var tildels selvhjulpen.

 

Nå er jeg gravid med nr 2 og det er 3 år siden jeg var ferdig utdannet. Er så deilig å tenke på at jeg kan kose meg hjemme i 1 år og vite at jeg har en jobb å komme tilbake til. Jeg er veldig glad jeg ventet. Men jeg er ingen superwoman som takler praksisperioder, jobb ved siden, er familieliv hjemme samt 3n liten baby. Hadde sikkert greid det, men ville meg ikke selv så vondt 😁

 

Men ser jo at mange her skriver at det ikke var noe problem. Mulig de kun hadde oppmøte på skolen og mye selvstudium. Mitt studie var 50% praksis og resten var mye obligatorisk oppmøte.

 

Anonymous poster hash: 48e37...15a

[Anonym bruker]

Ville helt klart valgt to tette om du ønsker det. Den muligheten får du aldri tilbake. Det økonomiske eller et år utsatt studie har ikke så mye å si i lengden, men forholdet søsknene kan få med den tette alderen og all gleden de har av hverandre på grunn av at de er tett i alder har det. Jeg valgte å få to tette tross at dette ikke var det mest taktisk lure valget. Angrer ikke et sekund

Anonymous poster hash: 6535a...fe7