TIO - tilknytningsomsorg: en bjørnetjeneste?

[Anonym bruker]

Har satt meg litt inn i det de kaller tilknytningsomsorg (tio). Det jeg ser går mest igjen hos de som driver med tio, er:
- Samsoving

- Bæring i sele eller sjal

- Ammes i søvn til alle dupper

- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)

- Ikke overnatting hos andre før de er enda større

De samme sliter ofte med barnehagestart, hvor de ønsker at bhgansatte skal ta i bruk bæretøy. De sliter med at barna ikke er trygge på andre enn mor, flere spør om hvordan overgangen til at far kan legge om kvelden, skal gjøres. De forteller om barn som er usikre så fort mor er utenfor synsvidde.

Er ikke tio, i slike sammenhenger, med på å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste, særlig med tanke på barnehagestart?

Jeg er en slags tio-mamma selv, samsover (alenemor), møter barnets følelser og prøver å forstå grunnen bak oppførselen. Men har gitt barnet mitt trygghet på at andre enn mamma også er greit. 

 

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

Anonymous poster hash: 76774...64c

[Gjest Antarctica]

 

Har satt meg litt inn i det de kaller tilknytningsomsorg (tio). Det jeg ser går mest igjen hos de som driver med tio, er:

- Samsoving

- Bæring i sele eller sjal

- Ammes i søvn til alle dupper

- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)

- Ikke overnatting hos andre før de er enda større

 

De samme sliter ofte med barnehagestart, hvor de ønsker at bhgansatte skal ta i bruk bæretøy. De sliter med at barna ikke er trygge på andre enn mor, flere spør om hvordan overgangen til at far kan legge om kvelden, skal gjøres. De forteller om barn som er usikre så fort mor er utenfor synsvidde.

 

Er ikke tio, i slike sammenhenger, med på å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste, særlig med tanke på barnehagestart?

 

Jeg er en slags tio-mamma selv, samsover (alenemor), møter barnets følelser og prøver å forstå grunnen bak oppførselen. Men har gitt barnet mitt trygghet på at andre enn mamma også er greit.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

Tilknytning og symbiose er vel to forskjellige ting.

 

Å ammes før legging er flott, å bruke mor som smokk er noe annet. Å bæres er fint og hyggelig, men ikke i så stor grad at man "glemmer" å la barnet ligge på gulvet og sprelle. Å knytte bånd til hovedomsorgsperson er viktig, men ikke å hindre barnet i å knytte seg til far, besteforeldre og andre. Og så videre...

[Anonym bruker]

Jeg har gjort alt du lister opp, dog ikke bevisst. Barnevakt har vi ikke hatt tilgang til, og overnatting hos venner har ikke vært vanlig her i området før rundt skolestart.

 

Vi har veldig trygge barn. Oppstart i bhg har gått greit. De er sosiale og utadvendte. Ingen holder seg fast i skjørtekanten min mellomste startet på skolen denne uken. Alle elever og lærere var helt ukjente for ham. Han gikk fint inn i rekke fra skolegården og inn i klasserommet, og var ikke en av dem som trengte mamma i løpet av dagen. Jeg tror tvert imot nærheten vi har gitt dem også har gitt dem en trygghet.

 

For ordens skyld; jeg har sterk tro på mestringsfølelsen barn får av å prøve seg selv, og er ikke en av dem ordner barnevakt til barna til 15-årsalderen.

 

Anonymous poster hash: 78871...e36

[Anonym bruker]

TIO er helt greit, men etter å ha vært i et miljø der mange drev med det så jeg at det tiltrakk seg mange som brukte TIO til å rettferdiggjøre å tviholde på og kvele barna. Det er ikke det TI handler om. Mange kunne nok med fordel også satt seg inn i cirkle of security som sier noe om hvordan barn utforsker og "fyller på" med trygghet hos sin primære omsorgsperson. Mange foreldre ser ikke ut til å forstå dette og henger over barnet for at det ikke skal bli utrygt. 

Anonymous poster hash: 28036...ce6

[Anonym bruker]

Jeg har gjort alt du lister opp, dog ikke bevisst. Barnevakt har vi ikke hatt tilgang til, og overnatting hos venner har ikke vært vanlig her i området før rundt skolestart.

 

Vi har veldig trygge barn. Oppstart i bhg har gått greit. De er sosiale og utadvendte. Ingen holder seg fast i skjørtekanten min mellomste startet på skolen denne uken. Alle elever og lærere var helt ukjente for ham. Han gikk fint inn i rekke fra skolegården og inn i klasserommet, og var ikke en av dem som trengte mamma i løpet av dagen. Jeg tror tvert imot nærheten vi har gitt dem også har gitt dem en trygghet.

 

For ordens skyld; jeg har sterk tro på mestringsfølelsen barn får av å prøve seg selv, og er ikke en av dem ordner barnevakt til barna til 15-årsalderen.

 

Anonymous poster hash: 78871...e36

Da vil jeg si du/dere har funnet en veldig god balanse Nærhet gir absolutt trygghet!

Syns bare mange av de jeg ser er veldig tio orienterte, sliter med "barn som henger i skjørtekanten".

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

[Anonym bruker]

 

Da vil jeg si du/dere har funnet en veldig god balanse Nærhet gir absolutt trygghet!

Syns bare mange av de jeg ser er veldig tio orienterte, sliter med "barn som henger i skjørtekanten".

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

Vi har nok vært heldige. Det har som sagt ikke vært noen bevisst tanke fra vår side bak dette (og inntil nylig kjente jeg ikke til tio som begrep), så vi er nok heller ikke typen som ville valgt tio ut fra overbevisning. Klamt foreldreskap hvor foreldre prøver å gjøre seg uunnværlige blir noe annet.

 

Anonymous poster hash: 78871...e36

[Anonym bruker]

 

Har satt meg litt inn i det de kaller tilknytningsomsorg (tio). Det jeg ser går mest igjen hos de som driver med tio, er:

- Samsoving

- Bæring i sele eller sjal

- Ammes i søvn til alle dupper

- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)

- Ikke overnatting hos andre før de er enda større

 

De samme sliter ofte med barnehagestart, hvor de ønsker at bhgansatte skal ta i bruk bæretøy. De sliter med at barna ikke er trygge på andre enn mor, flere spør om hvordan overgangen til at far kan legge om kvelden, skal gjøres. De forteller om barn som er usikre så fort mor er utenfor synsvidde.

 

Er ikke tio, i slike sammenhenger, med på å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste, særlig med tanke på barnehagestart?

 

Jeg er en slags tio-mamma selv, samsover (alenemor), møter barnets følelser og prøver å forstå grunnen bak oppførselen. Men har gitt barnet mitt trygghet på at andre enn mamma også er greit.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

Har ikke lest noe om dette før jeg fikk barn, men alle punktene her falt helt naturlig for oss å gjøre. Likevel har det aldri vært noe problem med oppstart verken barnehage eller skole. Barna er trygge og har det godt, og det tror jeg er det viktigeste.

 

Anonymous poster hash: b913d...328

[Anonym bruker]

 

Da vil jeg si du/dere har funnet en veldig god balanse Nærhet gir absolutt trygghet!

Syns bare mange av de jeg ser er veldig tio orienterte, sliter med "barn som henger i skjørtekanten".

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

Jeg tenker at det kanskje er andre veien.

Noen barn er født mer usikre enn andre. Sånn er det jo bare.

Og oppegående foreldre som får et barn som trenger mye mer nærhet for å være trygt, vil gi dette barnet mye mer trygghet.

For utenforstående kan det se ut som foreldrenes nærvær gjør barnet pysete, mens sannheten kanskje heller er at foreldrenes oppførsel gjør barnet mer harmonisk enn en annen oppvekst ville gjort det.

 

Jeg driver forøvrig med samsoving og diverse andre nærhets ting som føles naturlig i forhold til mine instinkter.

Men ungene har sovet over hos andre fra de var ferdig med nattamming, og de har aldri hengt i skjørtene mine.

 

Anonymous poster hash: 2423f...ae2

[Anonym bruker]

 

Har satt meg litt inn i det de kaller tilknytningsomsorg (tio). Det jeg ser går mest igjen hos de som driver med tio, er:

- Samsoving

- Bæring i sele eller sjal

- Ammes i søvn til alle dupper

- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)

- Ikke overnatting hos andre før de er enda større

 

De samme sliter ofte med barnehagestart, hvor de ønsker at bhgansatte skal ta i bruk bæretøy. De sliter med at barna ikke er trygge på andre enn mor, flere spør om hvordan overgangen til at far kan legge om kvelden, skal gjøres. De forteller om barn som er usikre så fort mor er utenfor synsvidde.

 

Er ikke tio, i slike sammenhenger, med på å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste, særlig med tanke på barnehagestart?

 

Jeg er en slags tio-mamma selv, samsover (alenemor), møter barnets følelser og prøver å forstå grunnen bak oppførselen. Men har gitt barnet mitt trygghet på at andre enn mamma også er greit. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

 

Å ønske at de ansatte skal ta i bruk bæretøy for deres barn er ganske drøyt

 

Anonymous poster hash: d53f9...552

[Anonym bruker]

Er det til det kalles? Det å være forelder? Slik mennesker alltifhar vært foreldre?

Vi er to foreldre, vi bytter på, men aller helst gjør vi sammen! Det er av og til så fullt oppi senga vår at vi knapt kan røre oss.

 

Anonymous poster hash: dbd26...97d

[Gjest Antarctica]

Er det til det kalles? Det å være forelder? Slik mennesker alltifhar vært foreldre?

Vi er to foreldre, vi bytter på, men aller helst gjør vi sammen! Det er av og til så fullt oppi senga vår at vi knapt kan røre oss.

 

Anonymous poster hash: dbd26...97d

Bruker dere prevensjon, da?

 

For det har ikke "foreldre til alle tider" hatt tilgang til. Så med et naturlig antall barn (alle du rekker å få fra du møter mannen din til du går i overgangsalder) tror jeg ikke du kan påregne så tett omsorg for hvert eneste ett. Da må nok flere omsorgspersoner på banen, og søsken passe hverandre.

[Anonym bruker]

Har satt meg litt inn i det de kaller tilknytningsomsorg (tio). Det jeg ser går mest igjen hos de som driver med tio, er:- Samsoving- Bæring i sele eller sjal- Ammes i søvn til alle dupper- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)- Ikke overnatting hos andre før de er enda størreDe samme sliter ofte med barnehagestart, hvor de ønsker at bhgansatte skal ta i bruk bæretøy. De sliter med at barna ikke er trygge på andre enn mor, flere spør om hvordan overgangen til at far kan legge om kvelden, skal gjøres. De forteller om barn som er usikre så fort mor er utenfor synsvidde.Er ikke tio, i slike sammenhenger, med på å gjøre barna en enorm bjørnetjeneste, særlig med tanke på barnehagestart?Jeg er en slags tio-mamma selv, samsover (alenemor), møter barnets følelser og prøver å forstå grunnen bak oppførselen. Men har gitt barnet mitt trygghet på at andre enn mamma også er greit.   Anonymous poster hash: 76774...64c Anonymous poster hash: 76774...64c

hvor er forskningen som viser at tio-barn sliter med trygghet og bhg-start etc???

 

 

...din synsing er ikke fakta vet du! Så ikke kom med påstander på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 1784c...6cb

[Anonym bruker]

"- Samsoving

- Bæring i sele eller sjal

- Ammes i søvn til alle dupper

- Ikke barnevakt før barna er ganske store, type 2-3 (snakk om timer)

- Ikke overnatting hos andre før de er enda større"

 

Har gjort alle disse tingene, og mere til, og har to trygge, stabile og veltilpassede barn i dag, som både kan sove borte og som fungerer godt uten meg.

Anonymous poster hash: 18af8...07d

[Anonym bruker]

hvor er forskningen som viser at tio-barn sliter med trygghet og bhg-start etc???

 

 

...din synsing er ikke fakta vet du! Så ikke kom med påstander på denne måten.

 

Anonymous poster hash: 1784c...6cb

Jeg påstår ikke at dette kommer fra forskningsrapporter o.l. Det er ting jeg har OBSERVERT blant flere mammaer irl OG i div TiO-grupper på nett. Jeg sier ikke at det er sånn for ALLE.

 

Kan jo se ut som du tok deg nær av min påstand og synsing, er du en TiO-mamma? I så fall kan du kanskje forklare hvorfor det er så vanvittig bra for barnet at det kun er mor som legger og far bare må vente til amming og samsoving er over? (dette er noe jeg har observert, ikke forskning som sier) 

Lurer også på hvordan det kan være ukritisk bra å oppleve separasjon fra mor/far for første gang i møte med bhg? Er det ikke bedre å trygge de på at mamma/pappa kommer tilbake i litt før bhg start?

 

I bhg er det mange barn på få voksne, det er mye støy og helt andre rutiner enn hjemme. Når barn som aldri har vært bort fra mor/far treffer hverdagen i bhg, må det jo bli et sjokk.. De bæres ikke dagen lang, de ammes ikke i søvn, de tryggeste personene er plutselig borte. Hvorfor utsette barna for alle disse endringene på én gang? 

 

Jeg spør for å forstå og lære mer.

 

Anonymous poster hash: 76774...64c

[Anonym bruker]

Jeg påstår ikke at dette kommer fra forskningsrapporter o.l. Det er ting jeg har OBSERVERT blant flere mammaer irl OG i div TiO-grupper på nett. Jeg sier ikke at det er sånn for ALLE.Kan jo se ut som du tok deg nær av min påstand og synsing, er du en TiO-mamma? I så fall kan du kanskje forklare hvorfor det er så vanvittig bra for barnet at det kun er mor som legger og far bare må vente til amming og samsoving er over? (dette er noe jeg har observert, ikke forskning som sier) Lurer også på hvordan det kan være ukritisk bra å oppleve separasjon fra mor/far for første gang i møte med bhg? Er det ikke bedre å trygge de på at mamma/pappa kommer tilbake i litt før bhg start?I bhg er det mange barn på få voksne, det er mye støy og helt andre rutiner enn hjemme. Når barn som aldri har vært bort fra mor/far treffer hverdagen i bhg, må det jo bli et sjokk.. De bæres ikke dagen lang, de ammes ikke i søvn, de tryggeste personene er plutselig borte. Hvorfor utsette barna for alle disse endringene på én gang? Jeg spør for å forstå og lære mer. Anonymous poster hash: 76774...64c

ingen tiomamma, aldri hørt om tio før, kun om de som har baby i bæresjal. Hvorfor gå ut fra at jeg er tiomamma, og skrive et langt svar der du tror jeg er det?

 

Jeg kommenterte at du legger fram en påstand om at ting er sånn og sånn! Veeeldig bombastisk!

 

Du må lære deg å formulere deg bedre! Og ydmykhet, det hadde vært noe!

 

Anonymous poster hash: 1784c...6cb

[Anonym bruker]

ingen tiomamma, aldri hørt om tio før, kun om de som har baby i bæresjal. Hvorfor gå ut fra at jeg er tiomamma, og skrive et langt svar der du tror jeg er det?

 

Jeg kommenterte at du legger fram en påstand om at ting er sånn og sånn! Veeeldig bombastisk!

 

Du må lære deg å formulere deg bedre! Og ydmykhet, det hadde vært noe!

 

Anonymous poster hash: 1784c...6cb

Takk for tips. Du kan kanskje roe litt ned på bruken av utropstegn. Og hvorfor hisse seg sånn opp? Jeg kommer med spørsmål, det hadde holdt å skrive at du ikke vet.

 

Anonymous poster hash: 76774...64c