Lyst til å sette med ned å gråte

[Anonym bruker]

Vil bare sette meg ned å gråte. 

Jeg kommer ikke til å komme frem til noe, men dette er ikke noe å si til venner og familie, men jeg må bare lufte meg litt.

 

Jeg er så mye alene med ungene. Mannen min har en jobb i nærheten av her vi bor, han har flexitid og jobber da det trengs. Det er perioder da han må jobbe mye, og jeg blir alene. 

Jeg må ta av meg ungene alene, matlaging, handlig og stell av hus og samt all klesvask. 

Han er liksom fritatt for dette siden han jobber mer enn meg. 

Det er flere dager hvor han ikke ser ungene. 

Han har ingen faste arbeidstider, så jeg "venter" på han ofte. 

Jeg får nesten aldri vært ute en ettermiddag eller kveld. 

Han blir ofte sint på meg av småååå ting. 

Jobber mye men merker det ikke på økonomien.

Jeg jobber 100%, jeg ønsker ikke full stilling siden jeg har så mye å gjøre på "fritiden". Henger etter med husarbeid hver eneste dag. Og jeg ser aldri vennene mine. 

Føler jeg ikke har tid med unga heller, høres rart ut, men det er så mye annet som er på meg. 

I det siste har jeg følt for å gråte hver eneste dag. 

Jeg vet han ikke er utro. 

Han sier jeg må ha full stilling for at vi skal klare oss. 

Vil så gjerne komme i kontakt med andre menn, for å se om jeg er "verdt" noe, men jeg vet ikke hvordan. Og jeg tørr ikke :-(

 

Jeg skal holde ut, men helt ærlig, dette må ta slutt en dag, hvordan det skjer vet jeg ikke. Enten at vi går i fra hverandre, eller at jeg møter veggen.

 

Har så lyst til å åpne krana å la tårene trille, men jeg er ingen "gråter" og jeg vet ikke når samboern min kommer hjem, jeg vil ikke gråte foran han, det er liksom ikke noe trøst å få, så føler meg litt dum hvis han ser jeg gråter.

 

 

Hilsen en sliten og veldig ensom småbarnsmor som ønsker seg et normalt familieliv og en samboer som kunne vært litt hygglig.

 

 

Anonymous poster hash: 6d56d...bba

Anonymous poster hash: a3d64...8ec

[Anonym bruker]

Kan du få han med på familievernkontoret? Jeg fikk med mannen dit og vi har stor nytte av det.

 

Anonymous poster hash: 888b6...b8b

[Anonym bruker]

Kan du få han med på familievernkontoret? Jeg fikk med mannen dit og vi har stor nytte av det.

 

Anonymous poster hash: 888b6...b8b

 

Kan du fortelle litt om samtalene der? Jeg er ikke hi, men skal på familievernkontoret med min mann pga våre problemer..er red for å møte noen som ser ned på oss eller jeg vet ikke, er bare nervøs...

 

Ikke meningen å kuppe tråden din hi..

 

Anonymous poster hash: fe4a4...a2a

[Anonym bruker]

En ting er alt det praktiske, men jeg biter meg merke i at han blir sint på deg for små ting, at du føler ubehag ved å gråte (vise svakheter) foran han, at han presser deg til å jobbe 100% når du egentligiikke føler du klarer....

 

Jeg var nemlig i et lignende forhold. Skjønner nå etterpå at mye av grunnen til at jeg var så sliten var at jeg hele tide æn forsøkte å nå opp til samboerens urimelige krav, samtidig som det egentlig aldri ble godt nok, han ble ofte sur og sint på meg og han ble bare irritert om jeg gråt/var utslitt... HAN jobbet jo hele tiden så jeg hadde aldri grunn til å være sliten eller klage på noe, det hadde han enerett på. At to unger som ikke sov på natta hus, fullt arbeid osv holdt på å ta knekken på meg, det så han ikke. Han måtte sove, for han jobbet jo så mye... Osv osv. Lang historie, men det ble i hvert fall hundre ganger lettere da jeg endelig kom meg ut av det forholdet og kunne ha bare unger, hus og jobb, og legge opp livet mitt selv, uten å bekymre meg for om ham godkjenner /blir sint osv. Lykke til uansett. Det er en forferdelig følelse å ha, slik som du har det nå.

 

Anonymous poster hash: 591ac...1f0

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt en prat med ham og sagt at nå må dere få til en radikal endring til det bedre i forholdet, hvis ikke ender dere i skillsmisse. Du ønsker å løse ting, si det til ham, men si også at skal dere lykkes så må dere begge to ønske å jobbe for forholdet.

 

Still krav til ham - parterapi må være en selvfølge.

 

Så må du begynne å sette grenser. Ok, han jobber mye i ukene, da får han gjøre mer i hjemmet i helgene. Han ser ikke ungene i uken, da får han jammen stille godt opp for dem i helgene. Det vil gi deg litt tid innimellom på deg selv, møte venninner osv.

I tillegg må du og han selvfølgelig også få litt kvalitetstid sammen.

 

Videre må han begynne å bli tydelig på når og hvor lenge han skal jobbe.

Han har en familie, da kan han ikke bare jobbe slik han selv vil og drite i familien.

 

Hvis han ikke vil endre noe, da sier han at han ikke er en del av familien, for da kjører han et egoløp.

Han må innse at han er en del av et fellesskap. Dere er to i det forholdet. Han må også gjøre sitt.

 

Han har flexitid, da kan han også bestemme arbeidstiden sin selv, i hvert fall en god del. Da får han planlegge denne tiden sin slik at du vet hva du har å forholde deg til og at han i tillegg kan ta mer av sitt ansvar.

Om han jobber mye overtid i perioder så vil jeg tro det gir dere ganske mye bedre økonomi - ser du/familien noe til disse pengene? Det er tross alt det at du gjør alle hans oppgaver hjemme som muliggjør hans overtid.

I de periodene han ikke jobber så mye overtid, hvor mye bidrar han da i forholdet?

 

Anonymous poster hash: afbe3...1f5

[Gjest Antarctica]

Hvis du må ha full stilling OG gjøre alt husarbeid og alt som har med barna å gjøre, da er han jo en blindpassasjer!

 

Særlig hvis dere ikke merker noe på økonomien av all jobbingen hans. Hvis han skal skulke unna alle plikter hjemme, bør jo du kompenseres ved å f eks kunne leie inn hjelp.

 

Syns dessuten det er hensynsløst å ikke planlegge fritida si. Å ha fleksitid er heller ikke noen unnskyldning for å la deg sitte og vente på han. Går fint an å stipulere når man kommer og ringe hjem.

[Anonym bruker]

 

Kan du fortelle litt om samtalene der? Jeg er ikke hi, men skal på familievernkontoret med min mann pga våre problemer..er red for å møte noen som ser ned på oss eller jeg vet ikke, er bare nervøs...

 

Ikke meningen å kuppe tråden din hi..

 

Anonymous poster hash: fe4a4...a2a

Vi dro dit fordi vi krangler mye og sliter med å kommunisere. Med en nøytral tredjepart har vi begge fortalt ting vi ikke vanligvis gjør. Hun vi går til er i tillegg sexolog og det føles helt naturlig å snakke om alt! Hun er lydhør og respektfull og vi liker henne veldig godt begge to. Hun setter ord på ting vi ikke klarer og hun gir oss metoder for å kommunisere bedre. Vi har gått i litt over et halvår og vi skal fortsette videre.

 

Jeg er alltid spent når vi skal dit, men vi begge føler oss ti kg lettere når vi går derfra.

 

Hun er vant til mange forskjellige par og konflikter sier hun og "alt" er normalt så det føles veldig trygt å snakke med henne til stede. Og hun er helt nøytral så vi begge opplever det som nyttig.

 

Lykke til! For oss har det virkelig vært oppløftende! 😊

 

Anonymous poster hash: 888b6...b8b

[TPK]

Dere må snakke sammen! Han kan ikke BARE jobbe, og velge bort både barn, hus og deg! Han må bidra med NOE, ellers er han jo ikke til noen nytte. Han tjener tydeligvis ikke ekstremt mye heller, siden han påstår at du må jobbe fullt.

 

Krev (minst) én ettermiddag /kveld i uka som er din. Denne faste dagen hver uke skal han komme hjem til et fastsatt tidspunkt og du skal være fri til å gjøre hva du vil. Og da må han ikke bare sitte på ræva, men f.eks bade ungene, vaske gulv eller hva som helst. Så får han heller si nei til jobben akkurat de dagene. Ingen jobber krever at man kan stille opp absolutt når som helst.

 

Og så må dere snakke om arbeidsfordeling generelt. At du gjør absolutt alt med hus og barn så han kan få friheten til å jobbe så mye han vil er jo helt feil! Når ikke du har valgt det srlv altså... Mener han seriøst at det er riktig og rettferdig at du har null fritid som du kan bruke på deg selv?

[Anonym bruker]

Å ha fleksitid vil selvfølgelig ikke si at han skal sitte parat og jobbe når det trengs. Å ha fleksitid innebærer å ha en kjernetid og en normalarbeidstid, men at du kan jobbe innenfor et utvidet tidsrom og opparbeide deg plusstid. Du kan ikke jobbe mer enn 48 timer pr uke uten at det er overtid og overtiden begrenses uansett ft hva som er lovlig. Og arbeidstiden skal uansett planlegges. At han i perioden kan måtte jobbe mye kan være greit, men det skal selvfølgelig ikke være sånn hele tiden.

 

han er selvfølgelig ikke fritatt for hverken oppfølging av unger eller husarbeid selv om han jobber mer enn deg. Her må dere finne en fordeling dere begge kan leve med. OG dere må finne et nivå på husarbeid som dere synes er akseptabelt. Når man har små barn må man kanskje akseptere at ikke alt er prikkfritt, at man ikke når over med alt, at det flyter litt osv. Hvis det er slit at du føler at du drukner i husarbeid og matlaging så kan det jo også tenkes at du legger terskelen litt høy? Hvis dette ikke stemmer, så kanskje dere burde gå til anskaffelse av hjelp i huset. Vaskehjelp en gang i uka f.eks? barnevakt en kveld i uka?

 

Du kan ikke bare sitte og ente på han. Fritiden din skal også være litt forutsigbar. Du bør kanskje begynne med å sette av en dag i uka som skal være DIN. Kvelden kan brukes til trening, gå tur, avtale ting med venner osv.

 

 

Anonymous poster hash: d23d5...6b1