"Burde" jeg kreve barnebidrag?

[Anonym bruker]

Det er over fire år siden vi gikk fra hverandre og siden den gang har jeg betalt alt. Barnet går på privatskole og det betaler jeg også. Jeg har jobbet deltid som assistent i omsorgsyrke, nå er jeg på aap.

Eksen har vært student. Nå jobber han, men han får fortsatt studentlønn og har ikke fast jobb.

Til nå har jeg vært greit synes jeg og lagt til rette for at han skal ha det bra også. Men nå er jeg litt lei. Han er absolutt ikke engasjert i barnas liv. Han ser barnet ca annenhver helg, men ofte bare én natt den helgen. Han bor et sted med mye forsøpling og "skumle" naboer i samme huset. Så barnet liker ikke å være der. Han gidder ikke flytte, for han vil ikke bo i nærheten av de som leier ut, og dermed blir det shabby da i den prisklassen hans skal ha. Videre får barnet aldri lov til å ha besøk av venner der, fordi pappaen vil ha tid med barnet siden han ser det så sjeldent.

 

Jeg syns han er så sær, rigid og selvvalgt ute av bildet at jeg ikke vil være like grei lengre. Det er ikke riktig at jeg skal betale absolutt alt. Han "bestiller" til og med klær gjennom meg. "Nå trengs det truser her". Men så er jeg oppdratt slik at jeg får fryktelig dårlig samvittighet. Men virkelig - bør jeg gå gjennom nav og få fastsatt bidrag?

 

Anonymous poster hash: 1d97a...0d9

[Anonym bruker]

Selvfølgelig!

 

Dere var to om å lage barn og skal være to om å forsørge det

 

Anonymous poster hash: 6a410...13d

[Shogun]

Selvfølgelig skal han være med å bidra! Gå inn på nav.no og få fastsatt bidrag allerede i kveld.

[Anonym bruker]

Med så lav inntekt så slipper han nok godt unna på kalkulatoren.

 

Anonymous poster hash: f99a6...b12