Favoriserer pappa

[Anonym bruker]

Min sønn har et nært forhold til sin pappa, han ønsker alltid at han hentes av pappa, henter jeg han så spør han alltid hvorfor jeg kommer og ikke pappa. Hadde håpet at det skulle endre seg når han ble større, jeg har nemlig mulighet til å hente han tidligere oftere enn faren. Nå er han 5 år og det er fortsatt diskusjoner og forhandlinger om dette, vil hentes tidlig OG av pappa. Vi har et godt forhold, koser mye og viser meg ellers mye kjærlighet og ømhet, men dette med hentingen er så spesielt

 

Noen ganger vil jeg bare la han bli i barnehagen lenger, men har ikke samvittighet til det

 

Har noe andre det slik som oss, tips eller råd?

 

 

 

Anonymous poster hash: f414f...3ed

[Anonym bruker]

Dette er kjempebra, at sønnen favoriserer pappa! Han har jo tydeligvis en kjempebra pappa OG MAMMA! For en heldig gutt :-) Du er en flott mamma som er så trygg på deg selv at du lar gutten elske pappaen sin!

 

Anonymous poster hash: a6f24...87a

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det kjære HI.

 

Jeg syns faktisk ikke det er noe gøy lengere, i og med at vi ikke bor sammen og han er hos faren sin annhverhelg. 

Tenkte det ville "gå over" men har enda ikke gjort det. 

Noen ganger vil jeg bare "gi opp".... :-( Føler meg uduglig, føler nesten han ikke liker meg. 

 

Men, jeg holder ut og gjør det beste jeg kan likevel.

Anonymous poster hash: b7e54...153

[Anonym bruker]

Det finnes en spesiell kontakt mellom barn og bare én av foreldrene, sier Jesper Juul. De kan elske begge to, for en spirituell tilknytning henger ikke sammen med "liker best" eller "er mest glad i".

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

[Anonym bruker]

Mine elsker å bli hentet av far. De er også små englebarn de få gangene far leverer. Kanskje ikke så rart når jeg gjør dette så å si alle dager. Tror det er helt normalt at de syns det er litt stas med litt forandring i en ellers rutinert hverdag hvor det samme skjer om og om igjen.

 

Hadde ikke tatt det så tungt, hadde far gjort dette 80% av tiden hadde nok rollene vært snudd.

 

Det som derimot er frustrerende er at far ikke forstår problematikken med strie barn på morgen/ettermiddag da de aldri er sånn med han. Men de er så vant med meg og skal da teste grenser. Når han gjør det er det noe nytt og spennende som skjer i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: 2bdb9...f99

[Iiiiik]

Det finnes en spesiell kontakt mellom barn og bare én av foreldrene, sier Jesper Juul. De kan elske begge to, for en spirituell tilknytning henger ikke sammen med "liker best" eller "er mest glad i".

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

 

Jesper Juul mener så mye! Hva er denne spirituelle tilknytningen som barnet bare kan ha til en forelder? Varer dette livet ut? Har det sammenheng med dem som mener at det ikke er mulig å ha samme tette tilknytning til alle barna sine når man selv er voksen? 

[Anonym bruker]

Det går i bølger det der sønnen vår søker alltid meg når er trøtt eller lei seg , eller bare har behov for å skravle litt pappa er den morsomme , den som er mest gøy å ha med ut å spille fotball osv. Noen fedre engasjere seg lite i livet til barna dessverre , vær glad for at pappaen er en så god pappa

 

Anonymous poster hash: 2e149...8a7

[Mamma_til_2]

Det er jo kjempebra at far og sønn har ett godt forhold! Og gutten din nekter jo ikke og være med deg hjem eller at dere skal gjøre ting han bare spør bare etter pappa!, jobber pappa mye?, da kan det være savn fra guttens side.

[Anonym bruker]

"Nå er han 5 år og det er fortsatt diskusjoner og forhandlinger om dette" . Man diskuterer og forhandler ikke med en 5åring. Fint at han liker pappa og barn har i periode ofte mer behov for den ene forelderen enn den andre. Det veksler på hvem det er. Noen ganger pappa og i andre perioder er det mamma.

Men dere kan ikke drive å forhandle med en 5åring. Er dere ikke voksne mennesker? Foreldre? Sett klare rammer og grenser. Det gir stabile og trygge barn, uansett hvem av foreldrene de favoritiserer akkurat der og da.

Anonymous poster hash: cf499...c96

[Anonym bruker]

Min foretrekker meg hvis han kan velge, men vil faktisk at pappa skal hente i Bhg. Eller det viser seg at det er pappa sin bil som skal hente.. Etter gråting hver henting sa han til slutt at han liker bilen til pappa best.. Jaja, slik er det å være 3 år..

 

Anonymous poster hash: effe7...fac

[Anonym bruker]

Jesper Juul mener så mye! Hva er denne spirituelle tilknytningen som barnet bare kan ha til en forelder? Varer dette livet ut? Har det sammenheng med dem som mener at det ikke er mulig å ha samme tette tilknytning til alle barna sine når man selv er voksen?

Står ikke at man "må" ha det sånn, men at det ofte er én barnet helst vil ha nær seg. Står heller ikke noe om at folk gjør det samme med neste generasjon. Men det kan jo godt hende du også som 40-åring snakker bedre med pappa enn mamma, selv når dere begge er voksne.

 

Hvorfor putte inn en masse viderefortolkninger og løse antagelser bare fordi Juul er en rød klut på deg? Poenget er jo at en del mammaer her er direkte sjalu på sin egen mann. Hvordan hadde det vært om mannen sa det samme? "Ungene vil bare hentes av mamma, buhu, hva med meg..."

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

[Anonym bruker]

Står ikke at man "må" ha det sånn, men at det ofte er én barnet helst vil ha nær seg. Står heller ikke noe om at folk gjør det samme med neste generasjon. Men det kan jo godt hende du også som 40-åring snakker bedre med pappa enn mamma, selv når dere begge er voksne.

 

Hvorfor putte inn en masse viderefortolkninger og løse antagelser bare fordi Juul er en rød klut på deg? Poenget er jo at en del mammaer her er direkte sjalu på sin egen mann. Hvordan hadde det vært om mannen sa det samme? "Ungene vil bare hentes av mamma, buhu, hva med meg..."

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

Dattera mi favoriserer meg så til de grader, og mannen min innrømmer at det føles vondt for ham. Disse følelsene er neppe kjønnsbetinget.

 

Anonymous poster hash: 30b95...193

[Anonym bruker]

Her er det mellomste jenta som favoriserer pappa. Skikkelig pappajente!

Men er ikke noen 'guttejente' om man kan si det. Liker pynt og fjas, men liker også å leke ute og ser oftest ut som hun har svømt i gjørme i bhg.

 

Men når noe er leit eller vanskelig, da kommer hun helst til mamma ❤️

 

Anonymous poster hash: f487c...001

[Anonym bruker]

 

"Nå er han 5 år og det er fortsatt diskusjoner og forhandlinger om dette" . Man diskuterer og forhandler ikke med en 5åring. Fint at han liker pappa og barn har i periode ofte mer behov for den ene forelderen enn den andre. Det veksler på hvem det er. Noen ganger pappa og i andre perioder er det mamma.

Men dere kan ikke drive å forhandle med en 5åring. Er dere ikke voksne mennesker? Foreldre? Sett klare rammer og grenser. Det gir stabile og trygge barn, uansett hvem av foreldrene de favoritiserer akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: cf499...c96

Det er ikke vi som diskuterer og forhandler, men han som prøver seg. Får beskjed om at han hentes av den som har mulighet, men svarer saklig på spørsmålene hans om hvorfor ikke ditt og datt. I perioder går det greit, i perioder er det masing.

 

Min teori er at jeg er den strenge i huset, pappa er mer ettergivelig . Pappa leverer hver dag nå og henter ofte, men han får ikke nok 😛 Pappa er favoritten, er bare sånn, gjør meg veldig glad, litt lei meg også. Vil gjerne at pappa legger ham hver dag også.

 

Takk for mange gode svar dere

 

HI

 

Anonymous poster hash: f414f...3ed

[MMP]

Min gutt på 4 år eeeeelsker pappan! Han vil han skal hente i barnehage, levere, han vil spille fotball med pappan, gå på lekeplassen, han vil sitte ved siden av pappan, være i hagen med pappan... MEN, når han slår seg - da er det meg, mamma, som er best  

Når jeg tenker tilbake til min barndom, så var jeg mest knyttet til min mor... det er jeg enda. Ikke så god kontakt med pappa, - men han jobbet og jobbet og var sliten og gretten når han var hjemme... Jeg er ikke stort begeistret for han den dag i dag for jeg har ingen gode minner sammen med han desverre. Mamma der i mot, mild og varm og engasjert i meg  

[Anonym bruker]

Dattera mi favoriserer meg så til de grader, og mannen min innrømmer at det føles vondt for ham. Disse følelsene er neppe kjønnsbetinget.

 

Anonymous poster hash: 30b95...193

 

Men hvordan ville tråden sett ut om det var en mann som klaget?

Han ville sikkert få beskjed om å være mer på banen, ta mer ansvar selv osv. Ikke mange rundt ham som ville ha reagert på at mamma var gjevest. Mamma føder og ammer, mamma har ofte et forsprang. Det aksepterer de fleste fedre - lenge. Men det betyr ikke at det alltid vil bestå.

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

[Anonym bruker]

 

Men hvordan ville tråden sett ut om det var en mann som klaget?

Han ville sikkert få beskjed om å være mer på banen, ta mer ansvar selv osv. Ikke mange rundt ham som ville ha reagert på at mamma var gjevest. Mamma føder og ammer, mamma har ofte et forsprang. Det aksepterer de fleste fedre - lenge. Men det betyr ikke at det alltid vil bestå.

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

Nei, det er det da ingen som påstår heller...? Skjønner ikke hva du vil frem til.

 

Anonymous poster hash: 30b95...193

[Anonym bruker]

Nei, det er det da ingen som påstår heller...? Skjønner ikke hva du vil frem til.

 

Anonymous poster hash: 30b95...193

Jeg vil fram til at det faktisk er barnets valg hvem hun/han knytter seg tettest til.

Å sitte som mor eller far og være sjalu er helt utenfor. Man skal ikke kjempe om barnets gunst...

 

Anonymous poster hash: dd32e...24f

[Anonym bruker]

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det kjære HI.

 

Jeg syns faktisk ikke det er noe gøy lengere, i og med at vi ikke bor sammen og han er hos faren sin annhverhelg. 

Tenkte det ville "gå over" men har enda ikke gjort det. 

Noen ganger vil jeg bare "gi opp".... :-( Føler meg uduglig, føler nesten han ikke liker meg. 

 

Men, jeg holder ut og gjør det beste jeg kan likevel.

 

Anonymous poster hash: b7e54...153

 

Hvorfor bor han ikke hos pappaen sin? Jeg tenker her på barnets best...

 

Anonymous poster hash: 5ee3c...f93