Hvordan kan jeg bidra til at barnet mitt ikke utestenger andre?

[Anonym bruker]

Han er 3 år og i lek hjemme kan han si til far at han ikke får lov til å være med og leke, det er bare mamma som får lov og ber faren gå vekk. Jeg har hver gang sagt klart i fra at selvfølgelig kan pappa være med og leke om han vil, og at han ikke behøver å gå vekk. Men er det nok? Jeg er redd for at han skal si slikt til andre i barnehagen og være en av de som stenger ute andre barn fra lek. Han er ellers veldig inkluderende og empatisk, trøster andre når de gråter, stopper opp i lek for å trøste, låner bort leker han selv leker med for at andre skal bli glad osv.

Anonymous poster hash: 3c9c8...441

[Anonym bruker]

Kjære tid, snakk om å overdrive.

 

Alle barn er sånn, i faser. Noen ganger vil de kun ha mamma ,og andre ganger kun pappa. Det handler ikke om å være utestengende og uempatisk.

 

Han skal nok klare seg fint. Og hvis du snur det rundt: Skal du lære barnet ditt, at han alltid skal leke med andre, uten å ville det?

Anonymous poster hash: 83df5...7da

[Anonym bruker]

Kjære tid, snakk om å overdrive. Alle barn er sånn, i faser. Noen ganger vil de kun ha mamma ,og andre ganger kun pappa. Det handler ikke om å være utestengende og uempatisk. Han skal nok klare seg fint. Og hvis du snur det rundt: Skal du lære barnet ditt, at han alltid skal leke med andre, uten å ville det? Anonymous poster hash: 83df5...7da

Fine ord fra en mobber,eller? Er det samme som " skal du lære ungen å inkludere andre og ikke være slem, om gan ikke vil det?".

 

Si at alle får være med, så lenge de ikke ødelegger leken, og at om ikke pappa får leke så må x leke alene, mamma leker ikke istedenfor

 

Anonymous poster hash: 43f3b...a4c

[Anonym bruker]

 

Kjære tid, snakk om å overdrive.

 

Alle barn er sånn, i faser. Noen ganger vil de kun ha mamma ,og andre ganger kun pappa. Det handler ikke om å være utestengende og uempatisk.

 

Han skal nok klare seg fint. Og hvis du snur det rundt: Skal du lære barnet ditt, at han alltid skal leke med andre, uten å ville det?

 

Anonymous poster hash: 83df5...7da

 

Ja, for det er en ganske viktig egenskap for fremtiden i jobblivet. Han må klare å jobbe med mennekser han ikke liker og helst ikke vil jobbe med!

 

Jeg tror også han kommer til å klare seg fint, om jeg hjelper han til å ikke bli en som utestenger andre!

Hi

 

Anonymous poster hash: 3c9c8...441

[Anonym bruker]

 

Ja, for det er en ganske viktig egenskap for fremtiden i jobblivet. Han må klare å jobbe med mennekser han ikke liker og helst ikke vil jobbe med!

 

Jeg tror også han kommer til å klare seg fint, om jeg hjelper han til å ikke bli en som utestenger andre!

Hi

 

Anonymous poster hash: 3c9c8...441

 

 

 

Samarbeid og vennskap er ikke alltid det samme. Det er mulig å lære at man skal samarbeide med alle mennesker, og samtidig vite at man også har en personlig grense hvor man også kan sette ned foten noen ganger.

 

Som sagt, barnet ditt er helt normal. Det er ikke noe å bekymre seg for. Det er bare et barn som sier sin mening, og han vil noen ganger foretrekke deg foran far, og omvendt. Det betyr ikke at han er dømt til å bli et barn som utestenger andre barn. 

 

Anonymous poster hash: 83df5...7da

[Anonym bruker]

Fine ord fra en mobber,eller? Er det samme som " skal du lære ungen å inkludere andre og ikke være slem, om gan ikke vil det?".

 

Si at alle får være med, så lenge de ikke ødelegger leken, og at om ikke pappa får leke så må x leke alene, mamma leker ikke istedenfor

 

Anonymous poster hash: 43f3b...a4c

 

Så.. du mener det er bedre å lære barnet at "Mamma vil ikke leke med deg, hvis ikke pappa får leke med oss", fremfor å lære at "Ja, mamma leker med deg nå. Så kan du leke med pappa etterpå"?

 

Din forslag innebærer å avvise barnet? Han skal da få leke med sine foreldre hver for seg, uten at han skal oppleve negative følelser rundt det?

 

Anonymous poster hash: 83df5...7da

[Anonym bruker]

At han "utestenger" pappaen hadde jeg ikke hengt meg opp i. Regner også med at pappaen klarer å ta den "kampen" med sønnen sin?

 

Ellers tenker jeg at å vise empati og sympati er noe alle bør strebe etter, og jeg skjønner hvordan du tenker. Men jeg ville tatt utgangspunkt i tilbakemeldinger fra f.eks barnehagen (og etterhvert skolen) som ser ham i samspill med andre barn hver dag, de ville gitt deg beskjed om de reagerer på oppførselen hans.

 

Videre kan du melde deg til FAU, SU, som trinnkontakt/trener/i foreldrealliansen osv, da kan du være med å påvirke det sosiale. Da kan du arrangere klassefester, aktivitetsdager på sletta osv. Går man foran som et godt eksempel (mtp inkludering) så lærer barna av oss

 

Men akkurat nå tror jeg du bare skal ta det helt med ro. Det går nok bra

 

Anonymous poster hash: 0eeb0...4e3