Kjenner jeg er ganske deppa faktisk

[Anonym bruker]

Orker nesten ikke stå opp om morran.Humøret er elendig formen er dårlig .Sliter noe veldig med søvnen om natta .Våkner mye eller får rett å slett ikke sove.

Jeg er ikke i jobb.Isolerer meg mye å kjenner at ingen ting gir mening lenger. Har ingen nære venner heller.Kjenner alt er tungt.

Anonymous poster hash: f066a...531

[Anonym bruker]

Det kan være tøft. Jeg går selv på aap pga. sykdom, og har også store problemer med søvn.

Jeg har fått litt bedre søvn ved å begynne å bruke melatonin. Jeg tålte ikke den melatoninen jeg fikk av legen (var laktose i den), men bestiller en på nettet som er uten laktose, og den fungerer.

 

Jeg bor et sted jeg har svært få kjente og ingen familie rundt. Men jeg tvinger meg til å være oppmerksom på andre. Om jeg ikke ser andre, så tenker jeg at jeg kan gjøre en forskjell for de som jobber i kassa på matbutikken - jeg kan vise at jeg ser dem og setter pris på den jobben de gjør. Har fått tilbakemelding fra flere av dem om at det alltid er så hyggelig når jeg kommer innom, fordi jeg smiler og ser dem i øynene og gjør litt "smalltalk" om det ikke er kø i kassa. Og det å være hyggelig mot dem, det gjør noe med meg også. To har sagt at de ofte føler seg usynlig i kassa, folk ser ikke på dem, bare trekker kortet og går. Men det kjekke er at jeg får det bedre av å "gi" litt selv også. Det virker kanskje banalt, men det er noe som er enkelt å gjøre. Trenger ikke være så mye, bare et lite smil, så får man et smil tilbake.

Går jeg tur og møter hundeeiere så spør jeg om å få hilse på hunden - de fleste hundeeiere er glade for å snakke om hundene sine.

 

Ellers finnes det Aktiv på Dagtid i mange kommuner, eller Friskvernsentralen. Sjekk om slikt finnes hos deg, de har ofte gode tilbud der. Jeg har ikke vært i fysisk form til å tåle aktiviteten, men skal prøve så smått nå - tror det begynner i neste uke. Prøvde det for vel et år siden, og der møtte jeg flere hyggelige folk som jeg sikkert kunne blitt bedre kjent med om jeg hadde kunnet fortsette. De fleste som går der sliter jo med ting selv, enten fysisk eller psykisk, eller begge deler, så jeg opplevde at det er lett å komme dit, at de som går der er inkluderende.

Så om det finnes noe slikt der du bor, test det ut

 

Snakk med legen din også. Kanskje du kan få oppfølging av psykiatrisk sykepleier i kommunen en periode? Det kan være godt å ha noen å snakke med, og den ordningen skal være et lavterskeltilbud. Snakk med legen din.

Selv om det er sommer, så få legen din til å sjekke D-vitaminnivåene dine også, og ev. andre vitaminer/mineraler om det er lenge siden sist.

 

Glem ikke at du ikke er den eneste som har det slik. Du er ikke unormal selv om du føler deg som du gjør nå. Du har bare en tung periode. Om du ikke tar tak i noe, da vet du at ting ikke blir bedre. Så ta en ting om gangen, og vær snill med deg selv i tankene. Om du en dag ikke får gjort det du planlegger - se om du får gjort det dagen etterpå. Ros deg selv for alt du gjør som er positivt for deg selv. Om så bare at du tar en dusj eller vasker håret eller setter på en maskin med klær.

 

Jeg har det mye bedre på alle måter så lenge jeg får i meg sunn mat og nok mat. Så der er jeg veldig konsekvent. Og så lenge jeg overhodet er i stand til det fysisk, så tar jeg meg alltid ut en tur hver dag. Jo tidligere på dagen du kommer deg ut, jo bedre er det for nattesøvnen. Det å få sollys tidlig på dagen gjør det lettere å sove til natten.

 

Ta små skritt og vær snill med deg selv i tankene og i handling.

 

Klem

Anonymous poster hash: c3f4b...43c