Sex etter overgrep...

[Anonym bruker]

Dere som har vært utsatt for overgrep, hvordan har det vært å ta opp sexlivet igjen og hvordan er sexlivet deres i dag? Jeg synes det er vanskelig, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre 😕 Er gift nå med en veldig fin mann.

 

Anonymous poster hash: 7e7d6...2d3

[Anonym bruker]

Det er fint, men kjenner at det skal lite til før jeg plutselig kjenner at "nå vil jeg ikke mer". Da hjelper det å ha god dialog med min samboer. Har gode og dårlige perioder, og i de dårlige kan jeg begynne å grine etter å ha sex, selv om sexen har vært bra. Da går jeg gjerne på badet, for jeg tenker at samboeren min skal slippe å få skyldfølelse ( er jo ikke hans skyld at jeg er sånn )

 

Men jeg kan ha sex som før, uten å tenke noe på det også. Det varierer. Men anbefaler å bearbeide det man har vært igjennom, og så sakte men sikkert begynne å ta sexlivet "tilbake" 

Anonymous poster hash: 5df04...f63

[Anonym bruker]

For meg var det rart fordi jeg hadde to lange forhold etter et overgrepsforhold uten å bry meg nevneverdig. Det var ikke vanskelig. Men med han som er mannen min nå var det skikkelig rart, for jeg reagerte med panikk en av de første gangene vi hadde sex. Det tok lang tid før jeg var helt med. Jeg har veldig god dialog med mannen min om det. Det er aldri nei stress. Men av og til får jeg sånn som hun over her beskriver: at jeg ikke vil mer og da må vi slutte med en gang. Men dette sender mannen min bestandig så det er ikke noe problem sånn egentlig.

 

Anonymous poster hash: ae5bb...59d

[Anonym bruker]

For meg var det rart fordi jeg hadde to lange forhold etter et overgrepsforhold uten å bry meg nevneverdig. Det var ikke vanskelig. Men med han som er mannen min nå var det skikkelig rart, for jeg reagerte med panikk en av de første gangene vi hadde sex. Det tok lang tid før jeg var helt med. Jeg har veldig god dialog med mannen min om det. Det er aldri nei stress. Men av og til får jeg sånn som hun over her beskriver: at jeg ikke vil mer og da må vi slutte med en gang. Men dette sender mannen min bestandig så det er ikke noe problem sånn egentlig.

 

Anonymous poster hash: ae5bb...59d

Sånn her har det vært for meg også. Det gikk fint i flere år, men de siste to årene orker jeg nesten ikke tanken. Jeg synes ikke det er skummelt eller ekkelt eller noe, bare ubehagelig og kjenner at jeg liksom ikke vil ha noe med det å gjøre 😕 Jeg venta på at det skulle gå over, men nå har det som sagt gått et par år, og det ser ikke ut som det går seg til...

 

Anonymous poster hash: 7e7d6...2d3

[Anonym bruker]

Syns jeg har et fantastisk sexliv med en kjærlig og leken mann, som vil prøve nye og spennende ting, men som alltid lar det foregå i mitt tempo. Jeg er heldig.

 

Det er bare noen helt få ting jeg ikke makter. Han må ikke *be* meg om en BJ, det kan jeg ikke bli spurt om å gjøre. Jeg kan komme til å gjøre det spontant, men ikke på oppfordring. Hvis vi snakker hypotetisk og han nevner at det er noe han liker godt, er det ok. Men jeg mister all lyst hvis vi har sex, og jeg underveis blir spurt om å suge. Klarer heller ikke at han holder i hodet mitt, især når jeg (en sjelden gang) gir oralsex, men heller ikke ellers. Hvis han holder rundt hodet mitt når vi kysser får jeg klaus, og enda verre hvis han prøver å bevege eller flytte på hodet mitt med hendene. Da flyr jeg i flint, det er bare totalt symbol på manipulering og respektløshet for meg...

 

Anonymous poster hash: d02c0...9b4

[Anonym bruker]

Jeg sliter fremdeles, 15 år etter. Klarer ikke få orgasme med en sexpartner, kroppen vil ikke. (Klarer det selv, og klarte det med partner før.) Det skal lite til før jeg blir avtent, og mye til før jeg blir tent. Jeg er veldig usikker og kan bli redd av "ingenting".

 

Men jeg hadde aldri noe veldig godt sexliv før overgrepene heller, mulig det har gjort det verre.

 

Anonymous poster hash: 10add...90e