Sønnen min er blitt bestevenner med nabolagsbølla

[Anonym bruker]

Sønnen min er blitt venner med en bøllete og ufyselig unge, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Denne guttungen er rett opp i ansiktet ditt frekk og ufyselig, protesterer alltid når jeg gir dem tilsnakk, feks hvis jeg sier "Nå er det fint vær, gå ut å lek", får jeg frekke svar som "Men vi har ikke lyst til å leke ute, så jeg tror vi blir inne, jeg". Min sønn er ikke slik, og jeg opplever ofte at denne ungen sjefer over og mobber min sønn. Det er alt fra "hvis ikke du leker det jeg vil/på min måte går jeg hjem" til "jeg slår til deg hvis du ikke gjør som jeg sier". Dette har jeg tatt ham for, og med en gang jeg har sagt ting som "men sånn sier vi ikke!" så bare smiler han og går hjem uten et ord.

Når han kommer på døra like freidig neste dag har jeg lyst til å be ham pelle seg hjem, men sønnen min trygler og ber om å få leke med ham. 

Han bor aleine sammen med mora, en kjederøykende kjerring som virker heeelt blåst. Når jeg har sagt hva sønnen hennes har gjort har hun ledd litt brydd og sagt "jeg vet ikke hva du vil jeg skal gjøre med det jeg", "barn er barn" og "jeg tror det er best at vi ikke blander oss så veldig når barna leker... de klarer seg uten oss, vettu!"

Jeg har ikke vært borti slikt som dette før, de andre ungene i nabolaget er så høflige og vennlige, men leker sønnen min med en av disse kommer denne bøllete ungen og jager dem vekk. 

Grunnen til at jeg syntes dette trenger en forandring er at de nå har begynt i samme klasse, og han er slik der også. Han legger beslag på sønnen min, og jager vekk andre unger som vil leke med ham. Dette er ikke greit, og jeg er redd for at han ikke kommer til å få noen andre venner. 

Hva kan jeg gjøre? Snakke med læreren, nekte denne ungen  å leke med min unge? 

Anonymous poster hash: a2470...e0d

[Anonym bruker]

De har begynt i samme klasse nå?

Videregående skole da? Isåfall støtter jeg den andre moren 😂

 

Anonymous poster hash: 6eead...90d

[Anonym bruker]

første klasse

Anonymous poster hash: a2470...e0d

[Anonym bruker]

Da går du bare være tøff å forklare gutten hva som er greit i ditt hus å ikke. Snafser han, så gir du beskjed om at det ikke er greit og snadder han en gang til så får han gå hjem. Du må også jobbe med ditt barn å forklare at hans mening teller også. Dy kæn også ta kontakt led skolen å fremme et ønske om skapte lekegrupper for barna slik år alle får leke og bli kjent med aldre. Vidre kan du invitere de andre barna i klassen hjem til deg for å skape andre relasjoner til gutten din.

 

Anonymous poster hash: 19849...65a

[Anonym bruker]

Jeg ville vært så drastisk å ringt bv og bedt de gi moren ett veiledningskurs, virker veldig som om hun har behov for det.

 

Anonymous poster hash: 500f4...3e8

[Babykilo]

Dette er jo tydeligvis en gutt som endelig har fått seg en venn. Han er livredd for å miste vennen, og det eneste språket han har lært seg er å være tøff og barsk (frekk i kjeften). Han trenger rett og slett veiledning og aksept. Hvis du orker/klarer å gå ham i møte med litt færre fordommer er jeg sikker på du vil se en gradvis endring i oppførsel også. Hvis han blir trygg på at du liker ham og ønsker ham velkommen i ditt hus, trenger han ikke være frekk eller skremmende. Forklar ham hvilke regler som gjelder og hvorfor dere har det slik. Ikke kjeft, men forklar. Vi ham litt nærhet og oppmerksomhet. Det er tydelig at han sårt trenger det.

[Anonym bruker]

Jeg ville vært så drastisk å ringt bv og bedt de gi moren ett veiledningskurs, virker veldig som om hun har behov for det.

 

Anonymous poster hash: 500f4...3e8

Min tanke og! Barn er ikke født som bøller, de lærer det og som regel av sine foreldre. Mora hørtes jo ikke særlig koselig ut, ut fra det lille du skrev. Har jobbet noen år som assistent på barneskole og nesten samtlige av bøllene hadde foreldre som jeg helt klart vil kalle for bøller. F.eks en gutt hadde gjort div rampestreker og fortalte det hjemme, da ringte mora meg (altså til skolen fordi han hadde nevnt meg) og hudfletta meg fordi hun mente at sønnen aldri kan ha gjort disse tingene og at jeg hadde bedt han om å lyve om dette hjemme. Helt sykt! Han var den verst bøllen jeg har møtt på skolen og alle lærerne og assistentene på den skolen viste at han er/var en bølle, og han gikk i fjerde klasse så dette var ikke noe nytt. Jeg ble fortalt at mora er sånn og nekter å tro på det lærerne sier fordi han er grei hjemme. Neste dag leverte hun han på skolen (noe hun aldri pleide å gjøre) og ba han peke ut meg (hørte hun sa det) og da ga hun meg et kjempe stygt blikk og gikk, mens jeg egentlig gikk mot henne med et smil for å hilse på henne.

 

Og hun er lærer.

 

Har mange slike historier om foreldre og at barna deres har tatt etter de. Er noen unntak da som f.eks en gutt som hadde høflige foreldre men de sa rett ut at han fikk gjøre hva han ville hjemme, fikk alt han ville ha osv. Dvs at han overkjørte foreldrene helt så da ble det veldig forvirrende for han å begynne på skolen og skulle for første gang høre etter på de voksne. Han var og ganske ille

 

(Noen vil sikkert reagere på at jeg kaller barna for bøller men hva skal man kalle de? Rampete? Vanskelige?)

 

Anonymous poster hash: 624b2...9fd

[Anonym bruker]

Dette er jo tydeligvis en gutt som endelig har fått seg en venn. Han er livredd for å miste vennen, og det eneste språket han har lært seg er å være tøff og barsk (frekk i kjeften). Han trenger rett og slett veiledning og aksept. Hvis du orker/klarer å gå ham i møte med litt færre fordommer er jeg sikker på du vil se en gradvis endring i oppførsel også. Hvis han blir trygg på at du liker ham og ønsker ham velkommen i ditt hus, trenger han ikke være frekk eller skremmende. Forklar ham hvilke regler som gjelder og hvorfor dere har det slik. Ikke kjeft, men forklar. Vi ham litt nærhet og oppmerksomhet. Det er tydelig at han sårt trenger det.

Idealistisk sett er det sånn. Men vi har noe av den samme situasjonen her og da ser jeg at virkeligheten ikke er så enkel som du beskriver.

 

Vi har vært nødt til å begrense kontakten med denne gutten. Han får leke med vår sønn, men vi må begrense det. Og vi må vokte de hele tiden (ikke lett, vi har to mindre barn også).

 

Sånn er virkeligheten.

 

Anonymous poster hash: b8510...d18

[Anonym bruker]

Ja, uff. Vil veldig gjerne begrense kontakten med denne ungen. Jeg lurer på om det beste hadde vært å få tatt en prat med læreren deres. 

Og nei, jeg er ikke veldig interessert i å oppdra andre menneskers unger. Jeg snakket med moren til en av de andre barna på skolen i dag, og hun sa at denne gutten/bølla hadde vært hjemme hos dem en dag og lekt med hennes barn. Plutselig under lek hadde han tatt opp en pokal som stod en hylle i stua og slått hennes sønn igjen og igjen helt til hun fikk stoppet ham. Hun hadde også ringt moren og da hadde hun bare ledd i telefonen. Gikk litt kaldt nedover ryggen på meg akkurat da. 

Denne frekke moren har også brukt oss som barnevakt i hele sommer. Hun jobber ikke, og sitter hjemme hele dagen, men likevel sender hun ungen sin til oss. Jeg jobber hjemme ifra, og har hatt oppdrag hele sommeren. Det går bra med mine barn, for de vet at de ikke skal komme inn i verkstedet mitt, og selvsagt ikke røre noe der inne, men denne gutten eier ikke respekt for "ikke rør". 

Anonymous poster hash: a2470...e0d

[Anonym bruker]

Jeg er enig med hi st det ikke er hennes ansvar å være raus og oppdra denne ( ifølge noen) villedede rop om hjelp-gutten.

 

Du har tatt det opp med moren og gutten flere ganger og ikke fått respons. Ville sagt til sønnen at X ikke er en god venn og at du ikke vil han skal leke med han og til X og mora at pga oppførsel er ikke x velkommen hjem til dere mer.

 

Anonymous poster hash: 026fe...43e