Er jeg urimelig? Ang katt

[Anonym bruker]

Vi flyttet for et halvt år siden. Katten vår ville ikke være med på flyttelasset. Vi forsøkte lenge å få han til å tilpasse seg det nye huset, men han vandret stadig vekk tilbake til det gamle. De nye eierne av gamlehuset vårt sa at de tilslutt kunne la katten bo der, så vi ga ham bort til dem. Så brakk katten beinet, og regningen kom på flere tusen kroner. De nye eierne ringte oss da dette skjedde i og med at vi fremdeles sto som de juridiske eierne. De ville helst ikke avlive katten, så vi lot dyrlegen lappe han sammen. Så ringte eierne igjen og lurte på om vi kunne betale halve regningen. Jeg vil ikke. Hva mener dere er det rette her?

 

Anonymous poster hash: 7374a...327

[Anonym bruker]

Jeg syns dere burde betale og være glade for at de tok inn katten deres. Og så bør dere etter dette skrive katten over på de.

Anonymous poster hash: c1263...550

[Anonym bruker]

De må jo selvfølgelig betale for din katt, det var jo de som valgte å ikke avlive.

 

Og ellers burde dere visst at når dere flytter til nytt sted bør kattene holdes inne i det nye hjemmet i opp til 3 mnd alt etter om de er vandrere eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 689a3...2a0

[Anonym bruker]

Hvis de ikke avlivet dyret da det var det mest naturlige å gjøre, bør de selv betale.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

[Førstemann]

Hva sa du til de når de ringte da? Du burde jo vært tydelig på at det var deres avgjørelse, hvis du var det tenker jeg at de får ta hele kostnaden selv. Hvis du var utydelig, må du nesten ta det på din egen kappe.

[Anonym bruker]

Jeg ville betalt halvparten. De gjorde jo dere en tjeneste ved å la katten bo hos dem.

 

Anonymous poster hash: 9a40c...208

[Anonym bruker]

Hvis du sa at de måtte velge mellom avlivning og at de betalte da de ringte er det jo greit. Om de spurte deg om de skulle få det ordnet og du ikke sa noe om betalingen bør du være glad om du slipper med halve regningen.

 

Anonymous poster hash: fcb7b...4a4

[Anonym bruker]

Selvfølgelig betaler du!

Anonymous poster hash: 215ca...e45

[Miamimom]

Hadde selvfølgelig betalt!

[Anonym bruker]

Hvis de ikke avlivet dyret da det var det mest naturlige å gjøre, bør de selv betale.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

Du er virkelig hjerteløs.

 

Anonymous poster hash: 2faca...d45

[FlinkePike]

Hadde gjort som anonym 1 sier, med mindre du var tydelig på at du ikke skulle betale noe.

[Anonym bruker]

Dere er ikke lengre eiere av katten. Dere ga katten bort. De er nye eiere, de mater katten, gir katten husly og gir katten er hjem. Så lenge dere ikke har avtalt at katten er bortplassert for en periode, men permanent gitt bort så er det de nye eierne sin katt.

Jeg hadde sikkert betalt halve summen, men at dere fortsatt eier katten er bare tull.

 

Jeg har også en omplasseringskatt. Kunne ikke falt meg inn å kontakte gammel eier for at hun skulle avgjøre og betale for min katt. Jeg informerer henne nå og da om kattens status, fordi det ønsker hun, og litt bilder. Men ikke noe mer. Hun ga katten til meg. Min katt. Mitt ansvar.

Anonymous poster hash: 864c0...807

[Anonym bruker]

Du er virkelig hjerteløs.

 

Anonymous poster hash: 2faca...d45

Det er ikke hjerteløst å innse når nok er nok for et kjæledyr. Den er ikke et menneske med en egenverdi som person. Den er avhengig av å ha kroppsfunksjonene intakt for å ha et godt liv.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

[Anonym bruker]

Det er ikke hjerteløst å innse når nok er nok for et kjæledyr. Den er ikke et menneske med en egenverdi som person. Den er avhengig av å ha kroppsfunksjonene intakt for å ha et godt liv.Anonymous poster hash: 097b4...ee8

Tar man virkelig livet av et dyr pga benbrudd?

 

Anonymous poster hash: 76c11...f87

[Anonym bruker]

Tar man virkelig livet av et dyr pga benbrudd?

 

Anonymous poster hash: 76c11...f87

Ja, hva trodde du?

Var det en hest ville den bli skutt på stedet.

 

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

[Anonym bruker]

Ja, hva trodde du?

Var det en hest ville den bli skutt på stedet. Anonymous poster hash: 097b4...ee8

Jeg trodde man forsikret dyrene sine og derfor kun betalte egendel når ulykken var ute.Det gjorde vi...visste ikke at vi burde tatt livet av katten!

 

Anonymous poster hash: 76c11...f87

[Anonym bruker]

Jeg trodde man forsikret dyrene sine og derfor kun betalte egendel når ulykken var ute.Det gjorde vi...visste ikke at vi burde tatt livet av katten!Anonymous poster hash: 76c11...f87

*egenandel*

 

Anonymous poster hash: 76c11...f87

[februarprins2013]

ja, du er urimlig, helt riktig at du betaler halvparten

[Anonym bruker]

Det er ikke hjerteløst å innse når nok er nok for et kjæledyr. Den er ikke et menneske med en egenverdi som person. Den er avhengig av å ha kroppsfunksjonene intakt for å ha et godt liv.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

Alle dyr har egenverdi. Om du ikke er enig så er det det som står i dyrevelferdsloven.

 

Videre synes jeg den tankegangen er helt idiotisk. Katten min fikk kreft, vi valg e å behandle fremfor å avlive. Katten levde lykkelig i tolv år etterpå. Sier se selv hva som var best for katten.

 

Anonymous poster hash: 2faca...d45

[Anonym bruker]

Det er ikke lenger din katt HI

 

Har dere ikke sett på Judge Judy eller???

 

Anonymous poster hash: a2cd4...192

[Anonym bruker]

Formelt sett så er de nye eiere av katten så lenge dere hadde en avtale om det, selv om den var muntlig.

 

Men fordi jeg ville vært glad i katten og ønsket at den skulle ha det best mulig videre så ville jeg ha betalt halve, om jeg hadde mulighet til det.

Så ville jeg gjort slik den første svarte - sørg for at de tar på seg ansvaret for katten formelt. F.eks. hvis katten er chippet, at ny eier kommer på chippen, at de har forsikring for katten osv.

 

Om ny eier virker veldig negative til katten og utgiftene, da ville jeg vurdert å ta den tilbake og ha den inne i noen måneder der dere bor nå, og så begynne å lufte den forsiktig til å begynne med og håpe at det går bra likevel.

Anonymous poster hash: 77382...37e

[Anonym bruker]

Alle dyr har egenverdi. Om du ikke er enig så er det det som står i dyrevelferdsloven.

 

Videre synes jeg den tankegangen er helt idiotisk. Katten min fikk kreft, vi valg e å behandle fremfor å avlive. Katten levde lykkelig i tolv år etterpå. Sier se selv hva som var best for katten.

 

Anonymous poster hash: 2faca...d45

Ikke samme katt, ikke samme sykdom, ikke sammenlignbart.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

[Anonym bruker]

Ikke samme katt, ikke samme sykdom, ikke sammenlignbart.

 

Anonymous poster hash: 097b4...ee8

VI hadde katt som fikk noe "galt " med øyet. Først kom det en hinne over det. Veterinæren gjorde ikke nose så lenge katten ikke var plaget. Fra den var kattunge så hadde den vært blind på det øye, så sammenhengen mente han lå der.

 

Så ble katten uvel. Ikke helt seg selv, og legen kunne ikke finne noe. Etter enda litt tid viste katten at det var øyet som plaget den, med og gni og vaske øyet og annet regelmessig. Da ble det lege igjen,- og fikk dråper for å bedøve og ta bort smerte og evt infeksjon. Katten ble da forholdsvis vanlig igjen og medisinering ble avsluttet jf resept,- og virket ok noen dager igjen. Men ble fort mye mer sky og "agressiv" enn vanlig. Men HATET bilkjøring og bur og var alltid sur en dag eller tre etter besøk til veterinær.... Så forstod at oppførsel kunne henge sammen med det. Men varte litt lenge...

 

Plutselig kom den inn en morgen, øyet så ut til å ha "vrengt seg" og det rant blod fra det. Til dyrlegen igjen,- og det ble funnet ut at det mest sannsynlig var kreft og for sent å gjøre med. Vi frykter katten pintes fra den dagen hinnen kom over øyet, med en liten "relief" de dagene hun fikk medisin med smertestillende,- deretter vondt igjen... Har vondt den dag i dag for at vi denne gang skulle hjelpe katten å bli frisk. Mest sannsynlig var det blinde øyet kreft fra fødselen av,- så hadde ikke vært noe og gjort da det "brøt ut" uansett.... Den var jo ikke seg selv denne tiden..Og det ble aldri et skikkelig farvel for kosekatten hadde "forsvunnet" i prosessen også...

 

En annen katt ble funnet påkjørt og levert til dyrlege. Eier funnet via chip, og den hadde vært VELDIG skadet,- og eier måtte betale mellom 8 og 9000 tusen ved henting. Katten der var også tydelig utilpass og ikke seg selv etterpå, Måtte gå på medisiner i flere måneder,- og ting ble aldri det samme. Den døde også plutselig,- mest sannsynlig fra senskader av ulykken... Med påfølgende kvaler og dårlig samvittighet for eier..

 

Er vokst opp på gård,- og dyr avlives for ikke pines og plages. Og sitte 30min i bil for å kjøre til dyrlege er å pines,- for en katt. Men det gjør vi,- for vaksinering, chipping, sterilisering og "diagnoser" ved sykdom/skader. Ol,- men og gjøre det til en regelmessig greie pga langvarig skade eller sykdom den kanskje ikke blir bra av,- det vil jeg ikke dyrene mine. Ikke etter de erfaringer jeg har gjort.  Helst bør man avlive katten uten den traumatiske turen i bil og venting i bur hos dyrlegen. Men all den tid vi ikke kjenner noen som kan dette godt nok, velger vi IKKE det.. Skal være rimelig vandt med katter og våpen for å klare det slik det bør gjøres. Men så absolutt det beste og knerte den bøyd over et matfat der den aner fred og ingen fare,- eller den bare ligger syk og sover..

 

men igjen, jeg synes det høres ut så barbarisk,- og klarer ikke stole nok på noen til å la dette skje med min katt,- om nødvendig.

 

Tror vi på gård har en helt annen oppfatning av dyr og dyrehold enn "byfolk"... Men tror ikke noen er "Bedre" eller "verre" i så måte. Vi har bare ulik oppfatning av dyrets beste,- i bunn og grunn er det DET vi vil. (de fleste normalt oppegående av oss i alle fall)

 

Anonymous poster hash: ac501...d95

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig. De er nå de nye eierne, så lenge dere hadde en avtale om at det var en permanent løsning at katten skulle fortsette å bo der, og ikke bare en midlertidig en.

 

Slik ansvarsforskrivelse er dessverre typisk for katter. Du aner ikke hvor mange som kommer inn til dyrleger med syke "hjemløse" katter, som det viser seg at de har foret i årevis! Surprise - da er det DIN katt!

 

Anonymous poster hash: eb628...e30

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig. De er nå de nye eierne, så lenge dere hadde en avtale om at det var en permanent løsning at katten skulle fortsette å bo der, og ikke bare en midlertidig en.

 

Slik ansvarsforskrivelse er dessverre typisk for katter. Du aner ikke hvor mange som kommer inn til dyrleger med syke "hjemløse" katter, som det viser seg at de har foret i årevis! Surprise - da er det DIN katt!

 

Anonymous poster hash: eb628...e30

Problemet her er at ny eier, hvis de skal regnes som eier, kontaktet gammel eier før behandling og spurte om hva de skulle gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: fcb7b...4a4